Confessio Augustana: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Confessio Augustana, eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av Philipp Melanchthon, var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reform…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref> | Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt [[Nattverd|nattverden]], frelsen, [[avlatshandel]], kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes [[Christian III|Kristian 3]].s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel [[Kirkeordinansen]].<ref>Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)</ref> | ||
Nåværende revisjon fra 5. jul. 2024 kl. 07:44
Confessio Augustana, eller den såkalte augsburgske bekjennelsen, var et dokument som ble fremlagt av de lutherske fyrstene ved riksdagen i Augsburg i 1530. Dokumentet hadde opprinnelig som hovedmål å fungere som et innspill til forhandlinger i debatten mot den katolske motparten. Confessio Augustana, skrevet av Philipp Melanchthon, var ment å oppsummere hva lutherdommen handlet om. Dette ble viktigere på grunn av de ulike radikale retningene som oppsto som følge av reformasjonen i 1517, eksemplifisert ved døperbevegelsen, som ble slått ned i bondekrigen 1524-1525.[1]
Confessio Augustana er todelt og inneholder 28 artikler som omhandler teologi. Dokumentet innleder med punkter hvor det var enighet mellom lutheranere og katolikker, med røtter i oldkirkens teologi. Uenighetene kommer frem i spørsmål rundt nattverden, frelsen, avlatshandel, kirkepraksis, liturgi, skriftemål og botspraksis. Confessio Augustana hadde større relevans for områder der religiøs splittelse var en større realitet. Den religiøse og kirkepolitiske striden var mindre fremtredende i Danmark og Norge, særlig sammenlignet med andre europeiske land, noe som blant annet skyldtes Kristian 3.s kirkepolitikk. Dokumentet var dermed av mindre religiøs og politisk betydning i Norge enn for eksempel Kirkeordinansen.[2]
Referanser
- ↑ Rasmussen, T., & Tjørhom, O. (2017). Reformasjonen i nytt lys. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (113) Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (51)
- ↑ Gilje, N., & Rasmussen, T. (2002). Lutherske ideer på norsk jord. I N. Gilje, Tankeliv i den lutherske stat (ss. 35-79). Aschehoug. (70-73)