Damask: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
* [[Leksikon:Damask|Damask]] i ''Norsk historisk leksikon''. | * [[Leksikon:Damask|Damask]] i ''Norsk historisk leksikon''. | ||
* [https://snl.no/damask Damask] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/damask Damask] i ''Store norske leksikon''. | ||
* ''Damaskvev''. Utg. Museumsforl.. no. 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070348068}}. | * ''Damaskvev''. Utg. Museumsforl.. no. 2018. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070348068}}. | ||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||
[[Kategori:Tekstil]] | [[Kategori:Tekstil]] | ||
[[Kategori:Veving]] | [[Kategori:Veving]] |
Nåværende revisjon fra 5. jul. 2024 kl. 08:57
Damask var opprinnelig navnet på et tungt silkestoff fra Damaskus i Syria, men etter hvert ble ordet også brukt om atlaskvevd ull-, lin- eller bomullsstoff. Stoffet har et mønster som dannes ved at overflaten vekselsvis består av den blanke rettsida og den matte vrangsida. Denne teknikken har sitt opphav i Kina, og ble vanlig i Europa på 1400-tallet. Damaskvev ble særlig brukt til fine linduker. Man finner det også i flere bunader.
Damaskstoff var lenge en importvare, men det var også noe lokal produksjon. Systematisk opplæring i teknikken i Norge finner i ikke før i første halvdel av 1800-tallet, da en svensk lærebok i veving ble oversatt til norsk i 1835. Det ble så holdt kurs i teknikken, kjent som den ekenmarkske vevemetode etter den svenske veverfamilien Ekenmark. For å kunne bruke teknikken mer effektiv ble mange vevstoler utbedra med dragutrustning, og damaskproduksjon ble viktig for mange i husflidsnæringa.
Kilder og litteratur
- Damask i Norsk historisk leksikon.
- Damask i Store norske leksikon.
- Nygård, Anne E.: Damaskvev. Utg. Museumsforl.. no. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.