Ot.prp.nr.18 (1982–1983), Innst.O.nr.26 (1982–1983) og Besl.O.nr.27 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. desember 1982. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Gebyret betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den begjærte forretning.
Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til domsmenn, skjønnsmenn, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter. Dette gjelder likevel ikke utgifter hvor det er særskilt fastsatt at utgiften dekkes av det offentlige.
Er en forretning begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov.
Kongen kan ved forskrift gjøre de unntak fra reglene i denne paragraf som følger av overenskomst med fremmed stat.
Gebyr og sideutgifter som ikke dekkes av gebyret betales forskuddsvis såfremt ikke annet er bestemt. Kan beløpet ikke fastsettes på forhånd, innbetales et så stort forskudd som vedkommende tjenestemann finner tilstrekkelig.
Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling for visse forretninger eller betaling fra visse grupper rekvirenter kan tas i etterskudd.
Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune og kommune kan inndrives ved utpanting når betaling ikke skjer i rett tid.
Bestemmelsen i § 2 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Gebyrplikten for tvistemål, skjønn og tvangsforretning inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innføring i dennes saksliste. Ved tinglysing er påføringen av attest for tinglysing avgjørende for gebyrplikten, og ved firmameldinger kunngjøringen. For bobehandling gjelder de særlige regler i kapittel 5.
Når en part har søkt om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, skal det gis henstand med gebyrbetalingen til søknaden er avgjort. Det skal i så fall heller ikke kreves sikkerhet for gebyret.
B. Herreds- og byrettene, lagmannsrettene og Høyesterett.
§ 8.
Det skal betales 4 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds- eller byrett. Det samme gjelder behandling av tvist som foretas i søksmåls former for herreds- eller byrett i egenskap av skifterett eller namsrett. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 20 ganger rettsgebyret.
For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål betales som for særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel.
Er en sak fra ankeinstansen hjemvist eller henvist til ny behandling, betales ikke nytt gebyr for behandlingen.
Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet, hevet, trukket tilbake eller forlik inngått før hovedforhandling, betales 2 ganger rettsgebyret. Trekkes saken tilbake eller forlik inngås under hovedforhandling, eller Uteblivelsesdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr.
For behandling av kjæremål, motkjæremål og krav om gjenopptagelse, betales 2 ganger rettsgebyret.
For behandling av vekselsak betales 2 ganger rettsgebyret uansett om saksøkte møter eller uteblir.
Når en vekselsak er pådømt, men saken fortsetter til avgjørelse av innsigelser fra saksøkte, betaler saksøkte særskilt gebyr etter § 8 som om han hadde reist nytt søksmål.
For behandling av mortifikasjonssak betales 5 ganger rettsgebyret. Nødvendige utgifter til kunngjøring dekkes av staten. Blir saken avsluttet uten at kunngjøring har vært innrykket, betales halvparten av fullt gebyr.
For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for domsmenn i de tilfelle hvor retten må settes med domsmenn:
1.
sak om farskap,
2.
sak om opphevelse av adoptivforhold,
3.
sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4.
sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5.
sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6.
sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller en lensmann, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer. Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmennene er samlet til gransking eller verdsettelse.
Trekkes saken tilbake eller på annen måte avsluttes før første rettsmøte er holdt, betales 2 ganger rettsgebyret.
For overskjønn og overtakster gjelder de samme gebyrregler som for skjønn og takster.
Holdes en skjønnsforretning etter begjæring av begge parter, betales bare ett gebyr.
Holdes ekspropriasjonstakster i fortløpende rekkefølge for det samme anlegg med samme skjønnsstyrer, betales gebyr som for en forretning, selv om takstene holdes som flere forretninger.
Alle besiktigelser og skjønn over skip og last, foranlediget ved samme havari og holdt i samme distrikt, anses ved beregning av gebyr som en forretning.
For begjæring om tvangsforretning som ikke omfattes av § 15, betales halvparten av rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. For begjæring om utpanting av underholdsbidrag m.v. betales ikke gebyr.
Medfører begjæringen at utleggs-, utpantings-, avsetnings-, overleverings-, utleverings- eller utkastelsesforretning blir holdt, betales i tillegg 1,5 ganger rettsgebyret.
Medfører begjæringen at kunngjøring av tvangsauksjon eller tvangssalg blir innrykket i Norsk lysingsblad eller avis, betales i tillegg 5,5 ganger rettsgebyret om begjæringen gjelder fast eiendom eller skip, og 3,5 ganger rettsgebyret om den gjelder løsøre.
Gebyret for tvangsforretning etter denne paragraf dekker utgifter til kunngjøring og andre sideutgifter som namsmyndigheten finner er nødvendige for å få forretningen utført.
Gebyr for tvangsforretninger etter denne paragraf innkreves etterskuddsvis.
Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling etter denne paragraf skal tilfalle andre enn staten.
For klage til namsretten betales rettsgebyret. Overføres klagen til behandling i søksmåls former, betales bare gebyr etter § 8 første ledds annet punktum.
For begjæring til namsrett om midlertidig forføyning betales 2 ganger rettsgebyret. Gebyret omfatter også iverksettelsen.
For bobehandling ved skifteretten betales gebyr etter følgende satser:
1.
For dødsbo, felleseiebo og konkursbo betales 25 ganger rettsgebyret.
2.
For testamentsfullbyrderbo betales 5 ganger rettsgebyret. Overtar skifteretten behandlingen av boet, betales i stedet gebyr etter nr. 1.
3.
For akkordforhandlingsbo betales 5 ganger rettsgebyret. Tas skyldnerens bo under konkursbehandling i forbindelse med innstilling av akkordforhandlingen, betales i stedet gebyr etter nr. 1.
4.
For summarisk skifte uten registrering og takst i medhold av skifteloven § 98 første ledd, betales ikke gebyr.
Overtar loddeierne et bo til privat skifte uten at det er holdt registreringsforretning eller skiftesamling, betales ikke gebyr. Er proklama innrykket betales likevel 4 ganger rettsgebyret.
Dersom begjæring om konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales rettsgebyret.
Utgifter til kunngjøringer innrykket av skifteretten dekkes av gebyret.
Holdes det mer enn tre rettsmøter (skiftesamlinger) under bobehandling, betales i tillegg 5 ganger rettsgebyret for hvert rettsmøte ut over det tredje. I konkursbo betales bare tillegg for hvert rettsmøte ut over det femte etter åpningen.
Blir et dødsbo, felleseiebo, testamentsfullbyrderbo eller konkursbo innstilt eller tilbakelevert loddeierne, betales halvparten av fullt gebyr.
Har det i et bo vært oppnevnt bestyrer etter skifteloven § 16 annet ledd, betales halvparten av fullt gebyr såfremt oppnevningen ikke er blitt tilbakekalt etter samme paragrafs femte eller sjette ledd.
Medfører bobehandlingen gebyrplikt etter § 16 nr. 1 eller nr. 2, betales ikke særskilt gebyr for vanlig registrering og forsegling.
For registrering og utstedelse av proklama i medhold av skifteloven § 87 a annet ledd betales 5 ganger rettsgebyret. Dersom det åpnes offentlig skifte, gjøres fradrag i bobehandlingsgebyret med det som er betalt etter denne bestemmelse.
For øvrig betales 2 ganger rettsgebyret for hver dag som går med til registrering og forsegling.
Det skal betales gebyr etter reglene i annet ledd for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken, løsøreregisteret, skipsregisteret og kraftledningsregisteret.
For første gangs tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev og påtegning om forhøyelse av slike dokumenters pålydende, betales rettsgebyret. For alle andre gebyrpliktige forretninger betales halvparten av rettsgebyret.
Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registreres i.
Når det i attest om tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev gjøres anmerkning om tinglyste eller registrerte heftelser, betales ikke gebyr for dette. Det samme gjelder endring i tidligere gitt attest.
For pantattest som gjelder grunnboken, skipsregisteret eller kraftledningsregisteret, betales en femtedels rettsgebyr. Samme gebyr betales dersom attesten omfatter flere eiendommer o.l. med samme eier.
For oppgave over dagbokførte dokumenter eller visse grupper av slike, betales halvparten av rettsgebyret. Gjelder oppgaven tinglysinger, registreringer eller anmerkninger som omfatter dokumenter dagbokført i mer enn en kalendermåned, betales halvparten av rettsgebyret for hver påbegynt kalendermåned.
Departementet kan ved forskrift gi særskilte regler om betaling for pantattest og oppgaver som nevnt i annet ledd, dersom registeret føres ved hjelp av EDB og utskrift gis i maskinlesbar form.
For attestert kopi av tinglyst eller registrert dokument som gis av tinglysings- eller registreringsmyndighet, Riksarkivet eller et statsarkiv, betales en tiendedels rettsgebyr.
Når det finnes hensiktsmessig og ubetenkelig, kan vedkommende myndighet gi ubekreftede kopier av registerblad og gjenpartsarkiv. Slike kopier gis gebyrfritt.
For første gangs registrering i handelsregisteret av selskap hvor alle eller enkelte deltagere har begrenset ansvar, betales 6 ganger rettsgebyret. For registrering i handelsregisteret av andre meldinger som skal kunngjøres, betales 3 ganger rettsgebyret. Melding om sletting i handelsregisteret er likevel gebyrfri.
Kapittel 8. Forkynnelse, vekselprotest og reisepass.
§ 25.
Det offentlige dekker kostnadene for forkynnelse ved stevnevitne når slik forkynnelse er nødvendig etter lovgivningen eller begjært av offentlig myndighet For forkynnelse ved stevnevitne i andre tilfeller, betales halvparten av rettsgebyret for hver person dokumentet forkynnes for.
For protest av veksel, sjekk eller anvisning betales halvparten av rettsgebyret for hver person det opptas protest hos.
Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling etter første og annet ledd skal tilfalle andre enn staten.
Avskrifter, utskrifter og kopier av dokument i andre rettsforretninger enn nevnt i § 23, skal i rimelig utstrekning gis gebyrfritt. Departementet kan likevel gi forskrifter om gebyr for avskrifter, utskrifter og kopier. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
Henviser noen lov til en lovbestemmelse som erstattes av en bestemmelse i denne lov, skal henvisningen anses å gjelde denne.
Regler som er gitt av Kongen eller et departement i medhold av noen lovbestemmelse som avløses av tilsvarende bestemmelse i denne lov, vedblir å gjelde så langt de ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av denne lov.
For forretninger som er begjært eller påbegynt før denne lovs ikrafttreden, betales gebyr etter bestemmelsene i den hittil gjeldende lovgivning.
Kapittel 11. Ikrafttreden. Opphevelse og endring i gjeldende lover.
§ 29.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 18. desember 1959 nr. 11 om betaling for rettsforretninger (sportelloven).
Den Myndighet, som forestaar Handelsregistrets Førelse, skal uopholdelig lade enhver i Registret indført Anmeldelse indrykke i den offentlige Kundgjørelsestidende.
Sådan kjennelse avgis, efterat hesten er undersøkt av dyrlæge, av en militærbefalingsmann (beordret dertil av regimentet overensstemmende med nærmere av Forsvarsdepartementet fastsatte regler) og 2 menn som regimentet tilkaller blandt 4 efter regimentschefens begjæring av herredsdommeren for et tidsrom av 4 år for vedkommende fremmøtested opnevnte uvillige menn, som ikke er utredere og som, når de tilkalles, hver erholder godtgjørelse som bestemt i skjønnslovens § 20 a for skjønnsmenn,
For tjeneste i vergemålsretten og for skyss og kostutgifter i den forbindelse har forliksmennene krav på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann.
Reisegodtgjørelse til vergemålsrettens medlemmer og andre utgifter som foranlediges ved sakens behandling, så som godtgjørelse til sakkyndige og vitner, utredes av det offentlige.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmer og varamedlemmer fastsettes av kommunestyret. Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.
Kommunen dekker utgiftene til kontorhold for forliksrådet.
§ 63 annet ledds annet punktum skal lyde:
Ellers tilsetter formannskapet hovedstevnevitnet og dennes hjelpestevnevitner.
§ 63 tredje ledd skal lyde:
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til hovedstevnevitne og hjelpestevnevitne som er tilsatt av formannskapet, fastsettes av kommunestyret Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.
§ 63 femte og sjette ledd oppheves. Syvende ledd blir nytt femte ledd, åttende ledd blir nytt sjette ledd og niende ledd blir nytt syvende ledd.
Ny § 105 a skal lyde:
Godtgjørelsen til lagrettemann, jordskiftemann og domsmann fastettes av rettens formann etter forskrifter gitt av Kongen. Det samme gjelder for domsmann ved konsulrettene.
Rettsvitne godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. Utgiftene dekkes av det offentlige. Tjenestemann ved det kontor forretningen hører under har ikke krav på slik godtgjørelse.
Kongen kan ved forskrift gi bestemmelser om at særskilt blankett skal benyttes ved begjæring om tvangsforretning og kan gi nærmere retningslinjer for hvilke opplysninger som skal fremgå av en slik blankett.
§ 60 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Tvistemålsloven § 176 første ledd gjelder tilsvarende. Retten kan forlange fremlagt arbeids- og omkostningsoppgave av den part som krever saksomkostninger.
§ 60 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av omkostningene og størrelsen av disse.
Borgerlig vigsel foretas av notarius publicus. Hvor avstandene eller andre omstendigheter gjør det særlig ønskelig, kan departementet for 4 år om gangen oppnevne særskilte vigselmenn. Særskilt beskikkede vigselmenn har krav på vederlag etter forskrifter gitt av Kongen.
De medlemmer av mønstringsnemnden som herreds- eller byretten har oppnevnt, og deres varamenn tilkommer av staten for tjenestgjøring samme godtgjørelse som skjønnsloven § 20 a fastsetter for skjønnsmenn, og for reiser dessuten lovbestemt skyss- og kostgodtgjørelse.
For behandlingen av saker etter denne lov erlegges ikke betaling til staten.
§ 53 femte ledd skal lyde:
Utgiftene til husleierettens arbeid blir utredet av kommunen, som også dekker utgiftene til domsmenn. Andre sideutgifter dekkes av parten etter tilsvarende regler som i lov om rettsgebyr § 2. Er retten felles for flere kommuner, fastsetter Kongen hvorledes utgiftene skal fordeles på kommunene. Godtgjøring til domsmenn og varamenn for dommerne blir fastsatt av vedkommende departement.
For registrering i luftfartøyregisteret betales gebyr etter samme regler som for tinglysing og registrering i lov om rettsgebyr kapittel 6, jfr. kapittel 1.
Ny § 175 a skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at det skal betales gebyr også for andre forretninger enn de som omfattes av § 6 tredje ledd.
Avskrifter, utskrifter og kopier skal i rimelig utstrekning gis vederlagsfritt. Kongen kan likevel gi forskrifter om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopier. Kongen kan også gi forskrift om betaling for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
Ny § 27 a skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt, kan Kongen gi forskrifter om betaling for behandling av søknader om bevillinger, tillatelser, autorisasjoner o.l. som gis av forvaltningsorgan. Attest eller bevitnelse om tidligere vedtak gis uten betaling. Krav på betaling etter denne bestemmelse kan inndrives ved utpanting når betaling ikke skjer i rett tid.
§ 8 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Kongen kan likevel gi forskrifter om betaling for avskrift, utskrifter eller kopier. Kongen kan også gi forskrift om betaling for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
Fritak for rettsgebyr omfatter behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder, etter lov 14. desember 1982 nr. 86 om rettgebyr, lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker.
Lov om rettsgebyr.
Ot.prp.nr.18 (1982–1983), Innst.O.nr.26 (1982–1983) og Besl.O.nr.27 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. desember 1982. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Oppheving av:
Endringer i følgende lover:
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1.
Gebyr etter bestemmelse gitt i eller i medhold av denne lov tilfaller staten med mindre annet er bestemt.
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 250.
🔗Del paragraf§ 2.
Gebyret betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den begjærte forretning.
Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til domsmenn, skjønnsmenn, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter. Dette gjelder likevel ikke utgifter hvor det er særskilt fastsatt at utgiften dekkes av det offentlige.
Er en forretning begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov.
Kongen kan ved forskrift gjøre de unntak fra reglene i denne paragraf som følger av overenskomst med fremmed stat.
🔗Del paragraf§ 3.
Gebyr og sideutgifter som ikke dekkes av gebyret betales forskuddsvis såfremt ikke annet er bestemt. Kan beløpet ikke fastsettes på forhånd, innbetales et så stort forskudd som vedkommende tjenestemann finner tilstrekkelig.
Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling for visse forretninger eller betaling fra visse grupper rekvirenter kan tas i etterskudd.
Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune og kommune kan inndrives ved utpanting når betaling ikke skjer i rett tid.
Bestemmelsen i § 2 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
🔗Del paragraf§ 4.
Gebyrplikten for tvistemål, skjønn og tvangsforretning inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innføring i dennes saksliste. Ved tinglysing er påføringen av attest for tinglysing avgjørende for gebyrplikten, og ved firmameldinger kunngjøringen. For bobehandling gjelder de særlige regler i kapittel 5.
🔗Del paragraf§ 5.
Når en part har søkt om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, skal det gis henstand med gebyrbetalingen til søknaden er avgjort. Det skal i så fall heller ikke kreves sikkerhet for gebyret.
🔗Del paragraf§ 6.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder bestemmelser om innfordring, regnskapsføring og kontroll.
🔗Del paragrafKapittel 2. Tvistemål.
A. Forliksrådene.
§ 7.
For behandling av en sak ved forliksrådet betales halvparten av rettsgebyret. Betalingen tilfaller kommunekassen.
🔗Del paragrafB. Herreds- og byrettene, lagmannsrettene og Høyesterett.
§ 8.
Det skal betales 4 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds- eller byrett. Det samme gjelder behandling av tvist som foretas i søksmåls former for herreds- eller byrett i egenskap av skifterett eller namsrett. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 20 ganger rettsgebyret.
For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål betales som for særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel.
Er en sak fra ankeinstansen hjemvist eller henvist til ny behandling, betales ikke nytt gebyr for behandlingen.
Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet, hevet, trukket tilbake eller forlik inngått før hovedforhandling, betales 2 ganger rettsgebyret. Trekkes saken tilbake eller forlik inngås under hovedforhandling, eller Uteblivelsesdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr.
For behandling av kjæremål, motkjæremål og krav om gjenopptagelse, betales 2 ganger rettsgebyret.
🔗Del paragraf§ 9.
For behandling av vekselsak betales 2 ganger rettsgebyret uansett om saksøkte møter eller uteblir.
Når en vekselsak er pådømt, men saken fortsetter til avgjørelse av innsigelser fra saksøkte, betaler saksøkte særskilt gebyr etter § 8 som om han hadde reist nytt søksmål.
For behandling av mortifikasjonssak betales 5 ganger rettsgebyret. Nødvendige utgifter til kunngjøring dekkes av staten. Blir saken avsluttet uten at kunngjøring har vært innrykket, betales halvparten av fullt gebyr.
🔗Del paragraf§ 10.
For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for domsmenn i de tilfelle hvor retten må settes med domsmenn:
Kapittels. Skjønn m.v.
§ 11.
For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller en lensmann, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer. Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmennene er samlet til gransking eller verdsettelse.
Trekkes saken tilbake eller på annen måte avsluttes før første rettsmøte er holdt, betales 2 ganger rettsgebyret.
For overskjønn og overtakster gjelder de samme gebyrregler som for skjønn og takster.
🔗Del paragraf§ 12.
Holdes en skjønnsforretning etter begjæring av begge parter, betales bare ett gebyr.
Holdes ekspropriasjonstakster i fortløpende rekkefølge for det samme anlegg med samme skjønnsstyrer, betales gebyr som for en forretning, selv om takstene holdes som flere forretninger.
Alle besiktigelser og skjønn over skip og last, foranlediget ved samme havari og holdt i samme distrikt, anses ved beregning av gebyr som en forretning.
🔗Del paragraf§ 13.
For skiftetakster hvor dommeren ikke styrer og deltar i taksten, betales rettsgebyret.
🔗Del paragrafKapittel 4. Tvangsforretninger.
§ 14.
For begjæring om tvangsforretning som ikke omfattes av § 15, betales halvparten av rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. For begjæring om utpanting av underholdsbidrag m.v. betales ikke gebyr.
Medfører begjæringen at utleggs-, utpantings-, avsetnings-, overleverings-, utleverings- eller utkastelsesforretning blir holdt, betales i tillegg 1,5 ganger rettsgebyret.
Medfører begjæringen at kunngjøring av tvangsauksjon eller tvangssalg blir innrykket i Norsk lysingsblad eller avis, betales i tillegg 5,5 ganger rettsgebyret om begjæringen gjelder fast eiendom eller skip, og 3,5 ganger rettsgebyret om den gjelder løsøre.
Gebyret for tvangsforretning etter denne paragraf dekker utgifter til kunngjøring og andre sideutgifter som namsmyndigheten finner er nødvendige for å få forretningen utført.
Gebyr for tvangsforretninger etter denne paragraf innkreves etterskuddsvis.
Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling etter denne paragraf skal tilfalle andre enn staten.
🔗Del paragraf§ 15.
For klage til namsretten betales rettsgebyret. Overføres klagen til behandling i søksmåls former, betales bare gebyr etter § 8 første ledds annet punktum.
For begjæring til namsrett om midlertidig forføyning betales 2 ganger rettsgebyret. Gebyret omfatter også iverksettelsen.
🔗Del paragrafKapittels. Skifte- og konkursbehandling m.v.
§ 16.
For bobehandling ved skifteretten betales gebyr etter følgende satser:
§ 17.
Overtar loddeierne et bo til privat skifte uten at det er holdt registreringsforretning eller skiftesamling, betales ikke gebyr. Er proklama innrykket betales likevel 4 ganger rettsgebyret.
Dersom begjæring om konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales rettsgebyret.
Utgifter til kunngjøringer innrykket av skifteretten dekkes av gebyret.
🔗Del paragraf§ 18.
Holdes det mer enn tre rettsmøter (skiftesamlinger) under bobehandling, betales i tillegg 5 ganger rettsgebyret for hvert rettsmøte ut over det tredje. I konkursbo betales bare tillegg for hvert rettsmøte ut over det femte etter åpningen.
Blir et dødsbo, felleseiebo, testamentsfullbyrderbo eller konkursbo innstilt eller tilbakelevert loddeierne, betales halvparten av fullt gebyr.
Har det i et bo vært oppnevnt bestyrer etter skifteloven § 16 annet ledd, betales halvparten av fullt gebyr såfremt oppnevningen ikke er blitt tilbakekalt etter samme paragrafs femte eller sjette ledd.
🔗Del paragraf§ 19.
Medfører bobehandlingen gebyrplikt etter § 16 nr. 1 eller nr. 2, betales ikke særskilt gebyr for vanlig registrering og forsegling.
For registrering og utstedelse av proklama i medhold av skifteloven § 87 a annet ledd betales 5 ganger rettsgebyret. Dersom det åpnes offentlig skifte, gjøres fradrag i bobehandlingsgebyret med det som er betalt etter denne bestemmelse.
For øvrig betales 2 ganger rettsgebyret for hver dag som går med til registrering og forsegling.
🔗Del paragraf§ 20.
For begjæring fra loddeier om utferdigelse av proklama i medhold av skifteloven § 70 annet ledd betales 4 ganger rettsgebyret.
🔗Del paragrafKapittel 6. Tinglysing, registrering m.v.
§ 21.
Det skal betales gebyr etter reglene i annet ledd for tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken, løsøreregisteret, skipsregisteret og kraftledningsregisteret.
For første gangs tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev og påtegning om forhøyelse av slike dokumenters pålydende, betales rettsgebyret. For alle andre gebyrpliktige forretninger betales halvparten av rettsgebyret.
Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registreres i.
🔗Del paragraf§ 22.
Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av:
Når det i attest om tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev gjøres anmerkning om tinglyste eller registrerte heftelser, betales ikke gebyr for dette. Det samme gjelder endring i tidligere gitt attest.
🔗Del paragraf§ 23.
For pantattest som gjelder grunnboken, skipsregisteret eller kraftledningsregisteret, betales en femtedels rettsgebyr. Samme gebyr betales dersom attesten omfatter flere eiendommer o.l. med samme eier.
For oppgave over dagbokførte dokumenter eller visse grupper av slike, betales halvparten av rettsgebyret. Gjelder oppgaven tinglysinger, registreringer eller anmerkninger som omfatter dokumenter dagbokført i mer enn en kalendermåned, betales halvparten av rettsgebyret for hver påbegynt kalendermåned.
Departementet kan ved forskrift gi særskilte regler om betaling for pantattest og oppgaver som nevnt i annet ledd, dersom registeret føres ved hjelp av EDB og utskrift gis i maskinlesbar form.
For attestert kopi av tinglyst eller registrert dokument som gis av tinglysings- eller registreringsmyndighet, Riksarkivet eller et statsarkiv, betales en tiendedels rettsgebyr.
Når det finnes hensiktsmessig og ubetenkelig, kan vedkommende myndighet gi ubekreftede kopier av registerblad og gjenpartsarkiv. Slike kopier gis gebyrfritt.
🔗Del paragrafKapittel 7. Firmaregistrering,
§ 24.
For første gangs registrering i handelsregisteret av selskap hvor alle eller enkelte deltagere har begrenset ansvar, betales 6 ganger rettsgebyret. For registrering i handelsregisteret av andre meldinger som skal kunngjøres, betales 3 ganger rettsgebyret. Melding om sletting i handelsregisteret er likevel gebyrfri.
Utgifter til kunngjøring dekkes av staten.
🔗Del paragrafKapittel 8. Forkynnelse, vekselprotest og reisepass.
§ 25.
Det offentlige dekker kostnadene for forkynnelse ved stevnevitne når slik forkynnelse er nødvendig etter lovgivningen eller begjært av offentlig myndighet For forkynnelse ved stevnevitne i andre tilfeller, betales halvparten av rettsgebyret for hver person dokumentet forkynnes for.
For protest av veksel, sjekk eller anvisning betales halvparten av rettsgebyret for hver person det opptas protest hos.
Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling etter første og annet ledd skal tilfalle andre enn staten.
🔗Del paragraf§ 26.
For første gangs utstedelse og for fornyelse av reisepass hos politiet, betales halvparten av rettsgebyr.
🔗Del paragrafKapittel 9. Avskrifter m.v.
§ 27.
Avskrifter, utskrifter og kopier av dokument i andre rettsforretninger enn nevnt i § 23, skal i rimelig utstrekning gis gebyrfritt. Departementet kan likevel gi forskrifter om gebyr for avskrifter, utskrifter og kopier. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
🔗Del paragrafKapittel 10. Overgangsbestemmelser.
§ 28.
Henviser noen lov til en lovbestemmelse som erstattes av en bestemmelse i denne lov, skal henvisningen anses å gjelde denne.
Regler som er gitt av Kongen eller et departement i medhold av noen lovbestemmelse som avløses av tilsvarende bestemmelse i denne lov, vedblir å gjelde så langt de ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av denne lov.
For forretninger som er begjært eller påbegynt før denne lovs ikrafttreden, betales gebyr etter bestemmelsene i den hittil gjeldende lovgivning.
🔗Del paragrafKapittel 11. Ikrafttreden. Opphevelse og endring i gjeldende lover.
§ 29.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 18. desember 1959 nr. 11 om betaling for rettsforretninger (sportelloven).
🔗Del paragraf§ 30.
Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 17. mai 1890 nr. 6 om Handelsregistre, firma og Prokura
§ 4 første punktum skal lyde:
Den Myndighet, som forestaar Handelsregistrets Førelse, skal uopholdelig lade enhver i Registret indført Anmeldelse indrykke i den offentlige Kundgjørelsestidende.
2. Lov 6. juni 1891 nr. 6 om Armeens Utrederkvarterer
§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Sådan kjennelse avgis, efterat hesten er undersøkt av dyrlæge, av en militærbefalingsmann (beordret dertil av regimentet overensstemmende med nærmere av Forsvarsdepartementet fastsatte regler) og 2 menn som regimentet tilkaller blandt 4 efter regimentschefens begjæring av herredsdommeren for et tidsrom av 4 år for vedkommende fremmøtested opnevnte uvillige menn, som ikke er utredere og som, når de tilkalles, hver erholder godtgjørelse som bestemt i skjønnslovens § 20 a for skjønnsmenn,
3. Lov 20. juli 1893 nr. 1 om Sjøfarten
§ 305 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tjeneste som sakkyndig rettsvitne ved sjøforklaring godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann.
4. Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse
§ 2 tredje ledd skal lyde:
For tjeneste i vergemålsretten og for skyss og kostutgifter i den forbindelse har forliksmennene krav på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann.
§ 24 annet punktum skal lyde:
Reisegodtgjørelse til vergemålsrettens medlemmer og andre utgifter som foranlediges ved sakens behandling, så som godtgjørelse til sakkyndige og vitner, utredes av det offentlige.
5. Lov av 13. august 1915 om domstolene
§ 27 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmer og varamedlemmer fastsettes av kommunestyret. Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.
Kommunen dekker utgiftene til kontorhold for forliksrådet.
§ 63 annet ledds annet punktum skal lyde:
Ellers tilsetter formannskapet hovedstevnevitnet og dennes hjelpestevnevitner.
§ 63 tredje ledd skal lyde:
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til hovedstevnevitne og hjelpestevnevitne som er tilsatt av formannskapet, fastsettes av kommunestyret Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.
§ 63 femte og sjette ledd oppheves. Syvende ledd blir nytt femte ledd, åttende ledd blir nytt sjette ledd og niende ledd blir nytt syvende ledd.
Ny § 105 a skal lyde:
Godtgjørelsen til lagrettemann, jordskiftemann og domsmann fastettes av rettens formann etter forskrifter gitt av Kongen. Det samme gjelder for domsmann ved konsulrettene.
Rettsvitne godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. Utgiftene dekkes av det offentlige. Tjenestemann ved det kontor forretningen hører under har ikke krav på slik godtgjørelse.
6. Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmaaten for tvistemaal
§ 170 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Er det gitt henstand etter lov om rettsgebyr § 5 eller vil slik henstand kunne påregnes, skal retten tillate at vedkommende rettergangsskritt foretas.
7. Lov av 13. august 1915 nr. 7 om tvangsfullbyrdelse
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Særskilt tilsatte namsmenn har krav på godtgjørelse av staten etter forskrifter gitt av Kongen.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Lov om domstolene §§ 103, 105 og 105 a får tilsvarende anvendelse.
§ 26 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi bestemmelser om at særskilt blankett skal benyttes ved begjæring om tvangsforretning og kan gi nærmere retningslinjer for hvilke opplysninger som skal fremgå av en slik blankett.
§ 60 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Tvistemålsloven § 176 første ledd gjelder tilsvarende. Retten kan forlange fremlagt arbeids- og omkostningsoppgave av den part som krever saksomkostninger.
§ 60 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av omkostningene og størrelsen av disse.
§ 60 nåværende fjerde ledd blir femte ledd.
8. Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
§ 20 a skal lyde:
Godtgjørelsen til skjønnsmenn fastsettes av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen.
9. Lov 31. mai 1918 nr. 2 om indgaaelse og opløsning av egteskap
§ 24 første ledd skal lyde:
Borgerlig vigsel foretas av notarius publicus. Hvor avstandene eller andre omstendigheter gjør det særlig ønskelig, kan departementet for 4 år om gangen oppnevne særskilte vigselmenn. Særskilt beskikkede vigselmenn har krav på vederlag etter forskrifter gitt av Kongen.
10. Lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister
§ 46 nr. 2 femte punktum skal lyde:
Godtgjørelsen til domsmenn i saker som behandles av herreds- eller byrett efter denne lov, fastsettes efter § 105 a i domstolsloven.
11. Lov 21. februar 1930 om skifte
§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Staten betaler skyss- og kostgodtgjørelse bare når boet behandles av skifteretten.
§ 3 første ledd annet punktum skal lyde:
Domstolslovens bestemmelser om rettsvitne gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 70 nytt annet ledd skal lyde:
Etter begjæring fra en loddeier kan skifteretten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av skifteretten eller skiftes privat.
12. Lov 10. juni 1938 nr. 3 om utskrivning av hester m.v.
§ 25 første ledd første punktum skal lyde:
De medlemmer av mønstringsnemnden som herreds- eller byretten har oppnevnt, og deres varamenn tilkommer av staten for tjenestgjøring samme godtgjørelse som skjønnsloven § 20 a fastsetter for skjønnsmenn, og for reiser dessuten lovbestemt skyss- og kostgodtgjørelse.
13. Lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie
§ 51 fjerde ledd skal lyde:
For behandlingen av saker etter denne lov erlegges ikke betaling til staten.
§ 53 femte ledd skal lyde:
Utgiftene til husleierettens arbeid blir utredet av kommunen, som også dekker utgiftene til domsmenn. Andre sideutgifter dekkes av parten etter tilsvarende regler som i lov om rettsgebyr § 2. Er retten felles for flere kommuner, fastsetter Kongen hvorledes utgiftene skal fordeles på kommunene. Godtgjøring til domsmenn og varamenn for dommerne blir fastsatt av vedkommende departement.
14. Lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag
§ 64 a annet ledd siste punktum skal lyde:
Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
15. Lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag
§ 84 a annet ledd siste punktum skal lyde:
Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
16. Lov 16. desember 1960 nr. 1 om luftfart
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
For registrering i luftfartøyregisteret betales gebyr etter samme regler som for tinglysing og registrering i lov om rettsgebyr kapittel 6, jfr. kapittel 1.
Ny § 175 a skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at det skal betales gebyr også for andre forretninger enn de som omfattes av § 6 tredje ledd.
17. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Avskrifter, utskrifter og kopier skal i rimelig utstrekning gis vederlagsfritt. Kongen kan likevel gi forskrifter om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopier. Kongen kan også gi forskrift om betaling for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
Ny § 27 a skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt, kan Kongen gi forskrifter om betaling for behandling av søknader om bevillinger, tillatelser, autorisasjoner o.l. som gis av forvaltningsorgan. Attest eller bevitnelse om tidligere vedtak gis uten betaling. Krav på betaling etter denne bestemmelse kan inndrives ved utpanting når betaling ikke skjer i rett tid.
18. Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen
§ 8 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Kongen kan likevel gi forskrifter om betaling for avskrift, utskrifter eller kopier. Kongen kan også gi forskrift om betaling for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.
19. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk
§ 49 annet punktum skal lyde:
Enhver kan kreve å få avskrift av fortegnelsene mot betaling av gebyr etter regler fastsatt av departementet.
20. Lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper
§ 6-3 første ledd siste punktum skal lyde:
Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
§ 13-8 tredje punktum skal lyde:
Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
§ 14-6 første ledd annet punktum skal lyde:
Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
21. Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
§ 26 første ledd skal lyde:
Fritak for rettsgebyr omfatter behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder, etter lov 14. desember 1982 nr. 86 om rettgebyr, lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker.
🔗Del paragraf