Ot.prp.nr.39 (1982–1983), jfr. Ot.prp.nr.50 (1980–1981), Innst.O.nr.56 (1983–1984), Besl.O.nr.77 (1983–1984). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 18. og 25. mai 1984. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 siste ledd, må retten være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når retten er stiftet med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens rettsvern overfor konkursboet ikke avhengig av registrering.
For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 24 tredje, fjerde og femte ledd være innført i dagboken senest dagen før forhandlingen om tvangsakkord er åpnet.
§ 57 første ledd tredje punktum skal lyde:
Har en særkreditor fått endelig utlegg i skyldnerens andel i tilfelle av oppløsning eller utløsning, kan han, med minst ett års varsel, kreve at de øvrige partredere eller en eller flere av dem skal utløse andelen så langt det er nødvendig for å dekke hans fordring; § 54 første ledds siste punktum gjelder tilsvarende.
Retten skal snarest mulig sørge for at melding om umyndiggjørelsen blir kunngjort i Norsk Lysningsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet, og tinglyst eller registrert i:
1.
løsøre registeret ved den umyndiggjortes hjemting,
2.
grunnboken og andre lignende realregistre, for så vidt den umyndiggjorte eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler, og
3.
handelsregisteret, hvis den Umyndiggjorte er innehaver eller ansvarlig medlem av et foretak som er innført der.
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Umyndiggjørelse kan ikke gjøres gjeldende overfor noen som i god tro har inngått avtale med den umyndiggjorte om eiendeler som nevnt i annet ledd nr 2 før den påbudte melding er innført i dagbok eller register.
Den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandling eller konkurs til tross for at han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, straffes med fengsel inntil 2 år, dersom
1)
denne unnlatelsen har til følge at det ikke kan foretas omstøtelse av disposisjoner eller tvangsforretninger som han bør innse innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning, eller
2)
den næringsvirksomhet som han eier eller bestyrer, alene eller sammen med andre, klart går med tap, og han bør innse at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid.
Dette gjelder likevel ikke når skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall.
§ 284 skal lyde:
Med fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som gir noen fordringshaver fyldestgjørelse eller sikkerhet, skjønt han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet.
§ 287 skal lyde:
Et medlem av bostyre eller gjeldsnemnd som for seg eller andre mottar noen fordel eller løfte om fordel for å handle eller stemme i noen bestemt retning eller for å unnlate dette, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
§ 288 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bøter kan idømmes sammen med fengselsstraff, selv om bøter ikke er særskilt fastsatt som straff for handlingen.
§ 289 oppheves.
8 Lov 2 juni 1906 nr 2 indeholdende forandringer i lovgivningen om akkordforhandling og konkurs
Har innkjøpskommisjonæren sendt godset til kommittenten, kan kommisjonæren hindre at godset blir overgitt til kommittenten eller hans bo eller kreve det tilbake etter reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 7-2 og 7-9 og sjøfartsloven § 166. Har kommisjonæren gjort bruk av denne rett, kan han gjøre sin panterett i godset gjeldende etter §§ 33 og 34.
§ 47 skal lyde:
Kommer kommittenten eller kommisjonæren under konkurs, faller oppdraget bort. Det samme gjelder når det er nedlagt rådighetsforbud overfor kommittenten etter § 75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.
Når kommittenten går konkurs, gjelder likevel reglene i § 100 annet og fjerde ledd i lov om gjeldsforhandling og konkurs tilsvarende for kommisjonærens adgang til å slutte avtaler for kommittentens regning.
§ 52 annet ledd siste punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom oppdraget faller bort ved at det åpnes konkurs i kommisjonærens bo.
§ 55 annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Er oppdraget opphørt på grunn av kommittentens konkurs, blir kommisjonærens forføyning likevel ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den var foretatt av kommittenten. Er oppdraget opphørt på grunn av kommisjonærens konkurs, kan tredjemann ikke påberope at han ikke visste om konkursen i større utstrekning enn om godset tilhørte kommisjonæren.
§ 56 annet ledd (siste) punktum skal lyde:
Dette gjelder også om det åpnes konkurs eller gjeldsforhandling i kommisjonærens bo.
§ 57 annet ledd skal lyde:
I handelskommisjon har komittenten, under de samme vilkår, rett til å gjøre fordringen gjeldende når tredjemanns forpliktelse etter avtalen ikke i rette tid blir oppfylt, eller når kommisjonæren ikke har oppfylt sin plikt til å gi oppgjør eller har handlet svikaktig mot ham, eller når det er åpnet konkurs i kommisjonærens bo.
Når det etter § 1 eller § 19 kreves konsesjon til å erverve eiendommsrett til vannfall, har staten forkjøpsrett, hvis ervervet ikke skjer gjennom tvangsauksjon.
§ 33 første ledd første punktum skal lyde:
Forskriftene i §§ 30,31 og 32 gjelder tilsvarende ved overdragelse gjennom tvangsauksjon, således at de i § 30 fastsatte frister begynner å løpe når antagelsen av et auksjonstilbud er stadfestet.
14 Lov 31 mai 1918 nr 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer
§ 23 skal lyde:
Kommer fullmaktsgiveren under konkurs, blir en rettshandel, som fullmektigen deretter foretar, ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den var foretatt av fullmaktsgiveren selv. Er rettshandelen foretatt i henhold til en fullmakt som nevnt i § 18, kan tredjemann likevel ikke gjøre rettshandelen gjeldende overfor boet, dersom fullmektigen kjente eller burde ha kjent til konkursen da han foretok den.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når det er nedlagt rådighetsforbud overfor fullmaktsgiveren etter § 75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.
§ 24 skal lyde:
Selv om fullmaktsgiveren er gjort umyndig eller hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skifteretts behandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte den Umyndiggjorte eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres krav.
En ektefelle hvis inntekt i løpet av et kalenderår har gitt overskudd, kan innen utløpet av det følgende år uten å opprette ektepakt vederlagsfritt overlate den andre ektefellen inntil halvparten av overskuddet. For at en slik rettshandel skal ha gyldighet mot ektefellens fordringshavere, må han opprette et dokument om den, der underskriften er bekreftet av to vitner og der han oppgir størrelsen av overskuddet, og han må beholde tilstrekkelige midler slik at han fortsatt er utvilsomt solvent.
§ 36 skal lyde:
Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos denne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført, men mindre det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Vederlag som måtte være ydet, fratrekkes ved beregningen av verdien av det overførte.
Fordringshaverens krav mot godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelse som er oppnådd ved gaven, likevel slik at utbytte som i god tro er vunnet før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, ikke kan kreves tilbakeført.
Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshaverens dekningsrett § 5-12 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 37 skal lyde:
Har en ektefelle ved skifte av felleseiet gitt avkall på noen del som han råder over, og som ikke etter loven skal falle på den andre ektefellens lott, kan den som da hadde fordring på ektefellen, og som ikke kan få full dekning hos denne, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som denne har fått for mye, med mindre det bevises at den førstnevnte fortsatt var utvilsomt solvent. Vederlag som måtte være ydet trekkes fra ved beregningen av verdien av det overførte. Reglene i § 36 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 37 a skal lyde:
Dersom boet til en ektefelle som har gitt gave eller avkall på rådighetsdel ved skifte, kommer under offentlig insolvensbehandling, gjelder reglene i §§ 36 og 37 bare for så vidt boet ikke vil omstøte gaven eller avkallet.
Tinglysingsloven §§ 20-23 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår rettsvirkningen av registreringen, likevel slik at den innbyrdes fortrinnsrett mellom forskjellige registrerte atkomster og heftelser bestemmes ved registreringsdagen istedenfor ved dagbokføringen.
Samme virkning som anmeldelse overensstemmende med proklamaet har det:
1)
at loddeierne erkjenner fordringens riktighet overfor kreditor eller skifteretten,
2)
at fordringen er blitt anmeldt under gjeldsforhandling eller konkurs i skyldnerens bo, forutsatt at dødsfallet inntrådte før gjeldsforhandlingen eller konkursen ble avsluttet,
3)
at sak er anlagt mot loddeierne i tilfelle hvor ikke skifteretten er eneste domsmyndighet.
I tilfelle som nevnt i nr 3 får lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer § 15 nr 2 og § 22 nr 1 tilsvarende anvendelse.
§ 100 oppheves.
§ 102 første punktum skal lyde:
Betales en ikke rentebærende fordring før forfallsdag, blir mellomrente etter en sats av 5 pst p a trukket fra, regnet fra betalingsdagen til forfallsdag, hvis boet er solvent.
§ 104 annet ledd skal lyde:
Er boet insolvent, bør skifteforvalteren i alminnelighet innkalle kreditorene til skiftesamling der fordringene prøves. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 118 får tilsvarende anvendelse.
§ 105 skal lyde:
Er boet insolvent, kan utlegg ikke tas i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet.
I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsauksjon over boets faste eiendommer og tinglyst bruksrett til fast eiendom, samt driftsløsøre heller ikke avholdes uten skifterettens samtykke.
§ 106 skal lyde:
Hvis boet er insolvent, får de regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler tilsvarende anvendelse, idet dødsdagen trer istedenfor konkursåpningsdagen.
Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er likevel dagen for konkursåpningen avgjørende.
§ 107 siste ledd skal lyde:
Går en gjenlevende ektefelle konkurs, eller dør han uten at noen overtar gjelden, får bestemmelsene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-7 flg tilsvarende anvendelse på felleskreditorene.
Ny § 110 a skal lyde:
Hvis boet er insolvent, kan arvingene etter at proklamafristen er utløpt, men før utlodning har funnet sted, fremsette forslag om tvangsakkord for så vidt avdødes gjeld angår, dersom de:
1)
overfor skifteretten erklærer at de overtar fullt og udelt ansvar for den akkord som måtte bli brakt i stand,
2)
etter skiftelovgivningen for øvrig ville ha hatt adgang til å overta boet til privat skifte.
Reglene i første ledd kommer tilsvarende til anvendelse på gjenlevende ektefelle, dersom denne har hatt rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til skifteretten om at den gjenlevende vil benytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Erklæring som nevnt i arveloven § 16 utferdiges i så fall av skifteretten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.
Ny § 110 b skal lyde:
Akkordforslaget, som må være i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 30, fremsettes skriftlig overfor skifteretten. Hvis skifteretten finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det i rekommandert brev til alle kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens side.
Skiftesamling til avstemning over akkordforslaget holdes tidligst 14 dager etter at forslaget er blitt utsendt. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 18 og 39-44 får tilsvarende anvendelse, idet skifteretten trer istedenfor gjeldsnemnda.
Skifteretten kan likevel gjøre unntak fra møteplikten etter nevnte lov § 39.
Ny § 100 c skal lyde:
Når avstemning er foretatt, avgjør skifteretten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til dekning av massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløp vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig får lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 38,47-51, 54 og 55 tilsvarende anvendelse.
Hvis akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente fordringshavere.
Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal skifteretten betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt omtvistede fordringer angår – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet lov om gjeldsforhandling og konkurs § 47 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
hvis trassaten, hva enten han har akseptert eller ikke, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven, eller det ved tvangsforretning hos ham er funnet at han mangler midler til å betale sin gjeld, eller han har innstilt sine betalinger; eller
3)
hvis trassaten, i tilfelle hvor han har forbudt vekselens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.
§ 44 femte og sjette ledd skal lyde:
Hvis det ved tvangsforretning hos trassaten er funnet at han mangler midler til betaling av gjeld, eller han har innstilt sine betalinger kan vekselinnehaveren ikke søke regress før han har forevist vekselen for trassaten til betaling og opptatt protest.
Hvis trassaten er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven, er det for iverksettelse av regress tilstrekkelig at vekselinnehaveren legger frem rettens bevitnelse for at konkurs eller gjeldsforhandling er åpnet. Det samme gjelder hvis en trassent, som har forbudt vekselens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.
§ 71 første ledd annet alternativ skal lyde:
Ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
§ 71 tredje ledd skal lyde:
Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet.
ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
§ 53 tredje ledd skal lyde:
Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet.
For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22 være innført i dagboken senest dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing.
For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord.
Når det kreves tvangsauksjon over fast eiendom, skal auksjonsstyreren undersøke om eiendommen er pantsatt til Norges Postsparebank. Han skal i tilfelle sende melding til banken i så god tid at den kan la møte ved auksjonen.
En kommune kan ikke tas under konkursbehandling eller åpne gjeldsforhandling etter loven.
§ 57 skal lyde:
Når en kommune på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld, plikter ordføreren å melde dette til departementet Blir det ikke gjort, plikter fylkesmannen å gi slik melding. Departementet kunngjør meldingen i Norsk Lysingsblad.
Er slik melding gitt, plikter kommunen inntil dens økonomiske forhold igjen er kommet i orden, fortrinnsvis å fyllestgjøre følgende krav:
1)
lønn, pensjon og annen godtgjørelse til kommunale tjenestemenn og arbeidere, bidrag som påhviler kommunen til lønn til andre funksjonærer og de fordringer som er nevnt i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 9-3 og 9-4,
2)
lovbestemte bidrag og refusjonsbeløp til staten og andre kommuner og krav fra sykehus og andre for forpleining av person som får hjelp etter lov om sosial omsorg, for så vidt kravene er påløpt eller påløper i de siste 12 måneder før melding om betalingsinnstilling er kommet inn til departementet, og senere,
3)
utgifter som påløper etter at melding som foran nevnt er kommet inn til departementet eller som er påløpt de siste 3 måneder før meldingen, til formål som er pålagt kommunen ved lov eller som på grunn av særegne forhold tillates opprettholdt.
De fordringer som er nevnt i punkt 1-3 har innbyrdes like rett. Renter og saksomkostninger har samme rett som hovedfordringen.
Krav som er sikret ved pant, dekkes i den utstrekning pantet må antas å være tilstrekkelig. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-14,8-16 og 8-17 gjelder tilsvarende.
Andre krav som er forfalt, betales forholdsmessig i den utstrekning kommunekassen har midler til det.
Fylkeslandbruksstyrets samtykke til deling er ikkje turvande når serskilt matrikulert del av eigedom blir kjøpt ved tvangsauksjon.
24 Lov 6 juni 1957 nr 5 om kommandittaksjeselskaper
§ 7 annet ledd skal lyde:
Har særkreditor fått endelig utlegg i skyldnerens andel i tilfelle av selskapets oppløsning, kan han kreve andelen utløst så langt det er nødvendig for å dekke hans krav. Kreditor skal likevel i så fall gi minst ett års frist fra utløpet av regnskapsåret. Blir ikke kravet da tatt til følge, kan han forlange at selskapet blir oppløst under skifterettens ledelse. Skifteretten oppnevner i så fall et avviklingsstyre.
Den som er umyndig kan ikke være styremedlem eller forretningsfører. Inntrer en slik hindring i løpet av tjenestetiden, bortfaller vervet straks. Bare fysiske personer kan være styremedlemmer.
§ 65 første ledd og siste punktum skal lyde:
Begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling etter loven kan fra lagets side bare settes fram av styret... Retten til godtgjøring for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
Den som er umyndig kan ikke være styremedlem eller forretningsfører. Inntrer en slik hindring i løpet av tjenestetiden, bortfaller vervet straks. Bare fysiske personer kan være styremedlemmer. Forretningsføreren kan ikke være styremedlem.
§ 85 første ledd første og siste punktum skal lyde:
Begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling etter loven kan fra lagets side bare settes frem av styret... Retten til godtgjøring for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
Konkurs og gjeldsforhandling etter loven kan ikke åpnes i en sparebank.
§ 52 tredje ledd skal lyde:
Under administrasjonen gjelder lov om fordringshavernes dekningsrett tilsvarende, likevel slik at fristdagen er dagen for vedtaket om å sette banken under administrasjon.
Konkurs og gjeldsforhandling etter loven kan ikke åpnes i en forretningsbank.
§ 38 tredje ledd skal lyde:
Under administrasjonen gjelder lov om fordringshavernes dekningsrett tilsvarende, likevel slik at fristdagen er dagen for vedtaket om å sette banken under administrasjon.
En fylkeskommune kan ikke tas under konkursbehandling eller åpne gjeldsforhandling etter loven.
§ 54 annet ledd nr 1 skal lyde:
lønn, pensjon og annen godtgjørelse til sine tjenestemenn og arbeidere, tilskudd som fylkeskommunen skal betale til lønn til andre funksjonærer og de fordringer som er nevnt i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 9-3 og 9-4,
§ 17-6 første ledd og annet ledd siste punktum skal lyde:
Når ikke annet er bestemt, gjelder reglene i lov av 21 november 1952 om betaling og innkreving av skatt med utfyllende regler og forskrifter tilsvarende for medlemsavgift. Det samme gjelder lovgivningens bestemmelser om innfordring av skatt, herunder bestemmelsene om tvangsfullbyrdelse, foreldelse, preklusjon m.m.
....For avgiftsbeløp som er oppgitt av arbeidsgiveren eller som er fastsatt av ligningssjefen, gjelder reglene i første ledd.
Når særlige grunner foreligger, kan retten begrense rådigheten over et godkjent eller tilkjent erstatningsbeløp. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett § 3-9 annet til fjerde ledd får i så fall anvendelse, men slik at også retten i samband med bestemmelse om rådighetsbegrensning kan treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av midlene.
Arvelataren kan i særlege tilfelle i testament fastsetje innskrenking av retten til å rå over pliktdelsarv. Slikt testament gjeld berre når det er stadfest av Kongen, med mindre livsarvingen er myndig og har samtykt i ordninga. I sak om stadfesting av slikt testament kan førehandsvarsel og melding til arvingane etter forvaltningslova falle bort når særlege grunnar talar for det.
Etter slikt testament skal arven heilt eller delvis styrast som midler som tilhøyrer umyndig eller på annan måte som gir god nok trygd og avkasting. Arven blir utbetalt til den tid arvelataren har fastsett, likevel aldri seinare enn når arvingen er død. Avkastinga skal arvingen få etter kvart. Arvingens råderett og kravshavaranes dekningsrett skal vere avgrensa som nemnt i lov om fordringshavarens dekningsrett § 3-2, om ikkje anna er fastsett i testament; er råderetten ikkje avgrensa som nemnt i § 3-2, er kravshavaranes dekningsrett berre avgrensa etter § 3-1. Dersom arven skal styrast av overformynderi som midlar som tilhøyrer umyndige, kan det fastsetjast at tillitsmann ikkje skal oppnemnas.
I staden for eller ved sida av påbod som nemnt i første leden kan arvelataren i testament fastsetje at arven heilt eller delvis skal nyttast til å kjøpe livrente til arvingen.
Påbod frå arvelataren kan brigdast eller opphevast etter reglane i lov om stiftelser. Er det oppnemnt tillitsmann er han målsmann for arvelataren i sak om omdanning.
Er berre ein del av arven til ein arving pliktdelsarv, gjeld reglane i andre til fjerde leden likevel heile arven, om ikkje anna er fastsett i testament.
Kravene dekkes av garantien i den utstrekning de har fortrinnsrett etter kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett, dog begrenset i det enkelte tilfelle et beløp som svarer til tre ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. I tilfelle hvor det ikke er åpnet konkurs eller skiftebehandling gjelder reglene i kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett analogisk; fristene etter loven regnes i så fall fra mottakelsen av søknaden, med mindre vedkommende myndighet i det enkelte tilfelle fastsetter en annen fristdag.
37 Lov 31 mai 1974 nr 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Panthaver som har kjøpt eiendommen på tvangsauksjon for å redde sin fordring, kan kreve at staten eller kommunen betaler også den udekte del av fordringen så langt pantets verdi rekker.
det inntrer slik hindring for hans vedkommende som nevnt i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 142.
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden eller blir han fjernet ved kjennelse etter lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 142 og 143, og varamenn for ham ikke finnes, skal de øvrige styremedlemmer sørge for at det blir valgt nytt styremedlem for resten av hans tjenestetid. Hører valget under generalforsamlingen, kan det utstå til neste ordinære generalforsamling dersom styret er vedtaksført med de gjenstående medlemmer og varamenn.
§ 8-5 fjerde ledd nr 2 skal lyde:
det inntrer slik hindring for hans vedkommende som nevnt i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 142.
§ 13-17 første ledd første og nytt siste punktum skal lyde:
Begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling etter loven kan fra selskapets side bare fremsettes av styret Retten til godtgjørelse for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
§ 13-17. annet ledd oppheves.
§ 13-19. oppheves.
§ 13-20. oppheves.
§ 16-3 annet ledd skal lyde:
Kjennelser og andre avgjørelser som skifteretten treffer etter denne lov kan påkjæres etter reglene i kapittel 26 i tvistemålsloven. Kjæremålet kan ikke grunnes på at kjennelsen eller avgjørelsen er uhensiktsmessig eller uheldig med mindre det gjelder kjennelser eter §§ 10-14,10-15 eller 12-6.
Dersom skyldnerens bo blir tatt under konkurs, gjeldsforhandling etter loven eller offentlig skifte, avbrytes dermed foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen.
§ 22 nr 3 skal lyde:
Ved gjeldsforhandling etter loven gjelder bestemmelsen i nr 2 annet punktum tilsvarende for rettidig anmeldt fordring.
Dersom foretak som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 har daglig leder, må også denne oppfylle vilkårene i § 2-1. For adgangen til å være daglig leder (administrerende direktør) i selskap som nevnt i konkursloven § 142 femte ledd, gjelder likevel ikke § 2-1 nr 2, men konkursloven §§ 142 og 143.
For gjeldsforhandlingsbo betales 5 ganger rettsgebyret. Tas skyldnerens bo under konkursbehandling i forbindelse med innstilling av gjeldsforhandlingen, betales i stedet gebyr etter nr 1.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Dersom begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales rettsgebyret.
III
Følgende overgangsregler skal gjelde:
1
Om ikke annet er bestemt, skal den nye lovgivning anvendes i alle bo der begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs kommer inn til skifteretten etter lovgivningens ikrafttredelse og i dødsbo der dødsfallet fant sted etter dette tidspunkt.
2
Virkningen av en forutgående begjæring om akkordforhandling eller konkurs eller skyldnerens død før den nye lovgivning er trådt i kraft, bestemmes etter den hittil gjeldende lovgivning.
3
Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 142 og 143 får anvendelse ved stiftelse av selskap eller ervervelse av nye verv elter ikrafttredelsen.
4
Den nye lovgivning skal anvendes for alle begjæringer om utlegg, utpantning og avsetning når namnsmannens avgjørelse av saken treffes etter ikrafttredelsen. § 2-10 i lov om fordringshavernes dekningsrett får anvendelse hvor begjæring om tvangssalg fremsettes etter ikrafttredelsen.
5
Reglene i kapittel 3 i lov om fordringshavernes dekningsrett skal gjelde beslagsforbud som nedlegges og løsingsrett som påheftes etter ikrafttredelsen. § 3-9 får anvendelse hvor anmodningen om sperring settes frem etter ikrafttredelsen.
6
Disposisjoner og tvangsforretninger som er foretatt før ikrafttredelsen, og som ikke kan omstøtes etter den hittil gjeldende lovgivning, kan heller ikke omstøtes etter den nye lovgivning. Den nye lovgivning griper ikke inn i disposisjoner som har oppnådd rettsvern etter den hittil gjeldende lovgivning.
7
For motregning mellom fordringer som begge er ervervet før ikrafttredelsen, gjelder den hittil gjeldende lovgivning.
8
Er en fordring som flere skyldnere hefter solidarisk for, blitt innfridd helt eller delvis før ikrafttredelsen, gjelder den hittil gjeldende lovgivning om betydningen av innfrielsen for krav om boet og mellom skyldnerne innbyrdes.
9
Endringene i lov 27 mai 1932 nr 2 om veksler og lov av samme dato nr 3 om chekker får anvendelse for veksler og sjekker utstedt etter ikrafttredelsen.
10
Endringene i lov 6 juni 1957 nr 5 om kommandittselskaper får anvendelse når begjæring om oppløsning fremsettes etter ikrafttredelsen.
11
Endringene i lov 3 mars 1972 nr 5 om arv får anvendelse når anmodning om stadfestelse av testamentet fremsettes etter ikrafttredelsen. Omdanningsreglene i § 32 fjerde ledd får anvendelse også på eldre båndleggelser.
12
For tilfeller hvor den nye lovgivning ennå ikke får anvendelse, gjelder den hittil gjeldende lovgivning.
IV
Henvisninger i andre lover til 6 juni 1863 om Concurs og Concursboers Behandling, lov 6 mai 1899 nr 1 om Akkordforhandling og lov 31 mai 1963 nr 2 om rekkjefylgja for krav i konkurs o a (prioritetslova) og til andre regler som oppheves ved denne lov, skal gjelde de tilsvarende bestemmelser i lov om gjeldsforhandling og konkurs og lov om fordringshavernes dekningsrett.
Regler i andre lover om akkord og akkordforhandling skal gjelde gjeldsordning og gjeldsforhandling etter lov om gjeldsforhandling og konkurs, med mindre det fremgår av sammenhengen at reglene nå bare kan anvendes ved forhandling om tvangsakkord.
Forskrifter som er utferdiget med hjemmel i lovbestemmelser som oppheves ved denne lov, gjelder fortsatt dersom de er forenlige med lov om gjeldsforhandling og konkurs og lov om fordringshavernes dekningsrett.
V
Loven trer i kraft straks.
Kongen kan sette deler av de lover og lovendringer som er nevnt i del I og II i kraft særskilt og gi de overgangsregler som dette gjør nødvendig.
Rettelser
Publisert: Avd I 1984 Nr. 17 (Rettelse)
Nr. 12, s. 509 (i lov nr. 60 om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m m.)
Ny § 100 c skal lyde: skal rettes til
Ny § 110 c skal lyde:
Rettelser
Publisert: Avd I 1984 Nr. 22 (Rettelse)
Nr. 12, (i lov om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m m.)
s. 500:
21.
Lov 6. juni 1957 nr. 5 om kommandittaksjeselskaper rettes til:
21.
Lov 6. juli 1957 nr. 5 om kommandittaksjeselskaper
s. 512:
24
Lov 6 juni 1957 nr 5 om kommandittaksjeselskaper rettes til:
Lov om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m m.
Ot.prp.nr.39 (1982–1983), jfr. Ot.prp.nr.50 (1980–1981), Innst.O.nr.56 (1983–1984), Besl.O.nr.77 (1983–1984). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 18. og 25. mai 1984. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Opphevelse av lover:
Endringer i andre lover:
I
Lov om gjeldsforhandling og konkurs og lov om fordringshavernes dekningsrett tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer.
II
Fra samme dato oppheves eller endres følgende lover og lovbestemmelser:
1 Norske Lov 15 april 1687
5-13-44 oppheves
2 Lov 6 juni 1863 om Concurs og Concursboers Behandling Oppheves.
3 Lov 17 mai 1890 nr 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura
§ 4 nytt siste punktum skal lyde:
Anmeldelser som skjer i henhold til lov om gjeldsforhandling og konkurs, kunngjøres ikke.
§ 21. siste ledd oppheves.
4 Lov 20 juli 1893 nr 1 om Sjøfarten
§ 25 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 siste ledd, må retten være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når retten er stiftet med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens rettsvern overfor konkursboet ikke avhengig av registrering.
For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 24 tredje, fjerde og femte ledd være innført i dagboken senest dagen før forhandlingen om tvangsakkord er åpnet.
§ 57 første ledd tredje punktum skal lyde:
Har en særkreditor fått endelig utlegg i skyldnerens andel i tilfelle av oppløsning eller utløsning, kan han, med minst ett års varsel, kreve at de øvrige partredere eller en eller flere av dem skal utløse andelen så langt det er nødvendig for å dekke hans fordring; § 54 første ledds siste punktum gjelder tilsvarende.
5 Lov 28 november 1898 om Umyndiggjørelse
§ 14 annet ledd annet punktum skal lyde:
Retten skal snarest mulig sørge for at melding om umyndiggjørelsen blir kunngjort i Norsk Lysningsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet, og tinglyst eller registrert i:
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Umyndiggjørelse kan ikke gjøres gjeldende overfor noen som i god tro har inngått avtale med den umyndiggjorte om eiendeler som nevnt i annet ledd nr 2 før den påbudte melding er innført i dagbok eller register.
6 Lov 6 mai 1899 nr 1 om Akkordforhandling
Oppheves.
7 Den alminnelig borgelige straffelov 22 mai 1902 nr 10
Ny § 283 a skal lyde:
Den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandling eller konkurs til tross for at han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, straffes med fengsel inntil 2 år, dersom
Dette gjelder likevel ikke når skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall.
§ 284 skal lyde:
Med fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som gir noen fordringshaver fyldestgjørelse eller sikkerhet, skjønt han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet.
§ 287 skal lyde:
Et medlem av bostyre eller gjeldsnemnd som for seg eller andre mottar noen fordel eller løfte om fordel for å handle eller stemme i noen bestemt retning eller for å unnlate dette, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
§ 288 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bøter kan idømmes sammen med fengselsstraff, selv om bøter ikke er særskilt fastsatt som straff for handlingen.
§ 289 oppheves.
8 Lov 2 juni 1906 nr 2 indeholdende forandringer i lovgivningen om akkordforhandling og konkurs
Oppheves.
9 Lov 29 juli 1911 nr 1 om forsikringsselskaper
§ 53 første ledd tredje punktum skal lyde:
Retten til godtgjørelse for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
9 Lov 13 august 1915 nr 5 om domstolene
§ 8 tredje ledd oppheves.
Det nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 117 første ledd annet punktum oppheves.
11 Lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfullbyrdelse
§ 64 annet ledd oppheves.
12 Lov 30 juni 1916 nr 1 om kommission, handelsagentur og handelsreisende
§ 37 første ledd skal lyde:
Har innkjøpskommisjonæren sendt godset til kommittenten, kan kommisjonæren hindre at godset blir overgitt til kommittenten eller hans bo eller kreve det tilbake etter reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 7-2 og 7-9 og sjøfartsloven § 166. Har kommisjonæren gjort bruk av denne rett, kan han gjøre sin panterett i godset gjeldende etter §§ 33 og 34.
§ 47 skal lyde:
Kommer kommittenten eller kommisjonæren under konkurs, faller oppdraget bort. Det samme gjelder når det er nedlagt rådighetsforbud overfor kommittenten etter § 75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.
Når kommittenten går konkurs, gjelder likevel reglene i § 100 annet og fjerde ledd i lov om gjeldsforhandling og konkurs tilsvarende for kommisjonærens adgang til å slutte avtaler for kommittentens regning.
§ 52 annet ledd siste punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom oppdraget faller bort ved at det åpnes konkurs i kommisjonærens bo.
§ 55 annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Er oppdraget opphørt på grunn av kommittentens konkurs, blir kommisjonærens forføyning likevel ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den var foretatt av kommittenten. Er oppdraget opphørt på grunn av kommisjonærens konkurs, kan tredjemann ikke påberope at han ikke visste om konkursen i større utstrekning enn om godset tilhørte kommisjonæren.
§ 56 annet ledd (siste) punktum skal lyde:
Dette gjelder også om det åpnes konkurs eller gjeldsforhandling i kommisjonærens bo.
§ 57 annet ledd skal lyde:
I handelskommisjon har komittenten, under de samme vilkår, rett til å gjøre fordringen gjeldende når tredjemanns forpliktelse etter avtalen ikke i rette tid blir oppfylt, eller når kommisjonæren ikke har oppfylt sin plikt til å gi oppgjør eller har handlet svikaktig mot ham, eller når det er åpnet konkurs i kommisjonærens bo.
13 Lov 14 desember 1917 nr 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m v
§ 6 nr 1 skal lyde:
Når det etter § 1 eller § 19 kreves konsesjon til å erverve eiendommsrett til vannfall, har staten forkjøpsrett, hvis ervervet ikke skjer gjennom tvangsauksjon.
§ 33 første ledd første punktum skal lyde:
Forskriftene i §§ 30,31 og 32 gjelder tilsvarende ved overdragelse gjennom tvangsauksjon, således at de i § 30 fastsatte frister begynner å løpe når antagelsen av et auksjonstilbud er stadfestet.
14 Lov 31 mai 1918 nr 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer
§ 23 skal lyde:
Kommer fullmaktsgiveren under konkurs, blir en rettshandel, som fullmektigen deretter foretar, ikke bindende for boet i større utstrekning enn om den var foretatt av fullmaktsgiveren selv. Er rettshandelen foretatt i henhold til en fullmakt som nevnt i § 18, kan tredjemann likevel ikke gjøre rettshandelen gjeldende overfor boet, dersom fullmektigen kjente eller burde ha kjent til konkursen da han foretok den.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når det er nedlagt rådighetsforbud overfor fullmaktsgiveren etter § 75 i lov om gjeldsforhandling og konkurs.
§ 24 skal lyde:
Selv om fullmaktsgiveren er gjort umyndig eller hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skifteretts behandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte den Umyndiggjorte eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres krav.
15 Lov 20 mai 1927 nr 1 om ektefellers formuesforhold
§ 34 skal lyde:
En ektefelle hvis inntekt i løpet av et kalenderår har gitt overskudd, kan innen utløpet av det følgende år uten å opprette ektepakt vederlagsfritt overlate den andre ektefellen inntil halvparten av overskuddet. For at en slik rettshandel skal ha gyldighet mot ektefellens fordringshavere, må han opprette et dokument om den, der underskriften er bekreftet av to vitner og der han oppgir størrelsen av overskuddet, og han må beholde tilstrekkelige midler slik at han fortsatt er utvilsomt solvent.
§ 36 skal lyde:
Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos denne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført, men mindre det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Vederlag som måtte være ydet, fratrekkes ved beregningen av verdien av det overførte.
Fordringshaverens krav mot godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelse som er oppnådd ved gaven, likevel slik at utbytte som i god tro er vunnet før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, ikke kan kreves tilbakeført.
Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshaverens dekningsrett § 5-12 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 37 skal lyde:
Har en ektefelle ved skifte av felleseiet gitt avkall på noen del som han råder over, og som ikke etter loven skal falle på den andre ektefellens lott, kan den som da hadde fordring på ektefellen, og som ikke kan få full dekning hos denne, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som denne har fått for mye, med mindre det bevises at den førstnevnte fortsatt var utvilsomt solvent. Vederlag som måtte være ydet trekkes fra ved beregningen av verdien av det overførte. Reglene i § 36 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 37 a skal lyde:
Dersom boet til en ektefelle som har gitt gave eller avkall på rådighetsdel ved skifte, kommer under offentlig insolvensbehandling, gjelder reglene i §§ 36 og 37 bare for så vidt boet ikke vil omstøte gaven eller avkallet.
16 Lov 1 juli 1927 nr 1 om registrering av elektriske kraftledninger
§ 9 skal lyde:
Tinglysingsloven §§ 20-23 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår rettsvirkningen av registreringen, likevel slik at den innbyrdes fortrinnsrett mellom forskjellige registrerte atkomster og heftelser bestemmes ved registreringsdagen istedenfor ved dagbokføringen.
17 Lov 21 februar 1930 om skifte
§ 76 første og annet ledd skal lyde:
Samme virkning som anmeldelse overensstemmende med proklamaet har det:
I tilfelle som nevnt i nr 3 får lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer § 15 nr 2 og § 22 nr 1 tilsvarende anvendelse.
§ 100 oppheves.
§ 102 første punktum skal lyde:
Betales en ikke rentebærende fordring før forfallsdag, blir mellomrente etter en sats av 5 pst p a trukket fra, regnet fra betalingsdagen til forfallsdag, hvis boet er solvent.
§ 104 annet ledd skal lyde:
Er boet insolvent, bør skifteforvalteren i alminnelighet innkalle kreditorene til skiftesamling der fordringene prøves. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 118 får tilsvarende anvendelse.
§ 105 skal lyde:
Er boet insolvent, kan utlegg ikke tas i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet.
I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsauksjon over boets faste eiendommer og tinglyst bruksrett til fast eiendom, samt driftsløsøre heller ikke avholdes uten skifterettens samtykke.
§ 106 skal lyde:
Hvis boet er insolvent, får de regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler tilsvarende anvendelse, idet dødsdagen trer istedenfor konkursåpningsdagen.
Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er likevel dagen for konkursåpningen avgjørende.
§ 107 siste ledd skal lyde:
Går en gjenlevende ektefelle konkurs, eller dør han uten at noen overtar gjelden, får bestemmelsene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-7 flg tilsvarende anvendelse på felleskreditorene.
Ny § 110 a skal lyde:
Hvis boet er insolvent, kan arvingene etter at proklamafristen er utløpt, men før utlodning har funnet sted, fremsette forslag om tvangsakkord for så vidt avdødes gjeld angår, dersom de:
Reglene i første ledd kommer tilsvarende til anvendelse på gjenlevende ektefelle, dersom denne har hatt rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til skifteretten om at den gjenlevende vil benytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Erklæring som nevnt i arveloven § 16 utferdiges i så fall av skifteretten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.
Ny § 110 b skal lyde:
Akkordforslaget, som må være i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 30, fremsettes skriftlig overfor skifteretten. Hvis skifteretten finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det i rekommandert brev til alle kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens side.
Skiftesamling til avstemning over akkordforslaget holdes tidligst 14 dager etter at forslaget er blitt utsendt. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 18 og 39-44 får tilsvarende anvendelse, idet skifteretten trer istedenfor gjeldsnemnda.
Skifteretten kan likevel gjøre unntak fra møteplikten etter nevnte lov § 39.
Ny § 100 c skal lyde:
Når avstemning er foretatt, avgjør skifteretten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til dekning av massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløp vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig får lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 38,47-51, 54 og 55 tilsvarende anvendelse.
Hvis akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente fordringshavere.
Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal skifteretten betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt omtvistede fordringer angår – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet lov om gjeldsforhandling og konkurs § 47 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
18 Lov 27 mai 1932 nr 2 om veksler
§ 43 annet ledd nr 2 og 3 skal lyde:
§ 44 femte og sjette ledd skal lyde:
Hvis det ved tvangsforretning hos trassaten er funnet at han mangler midler til betaling av gjeld, eller han har innstilt sine betalinger kan vekselinnehaveren ikke søke regress før han har forevist vekselen for trassaten til betaling og opptatt protest.
Hvis trassaten er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven, er det for iverksettelse av regress tilstrekkelig at vekselinnehaveren legger frem rettens bevitnelse for at konkurs eller gjeldsforhandling er åpnet. Det samme gjelder hvis en trassent, som har forbudt vekselens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.
§ 71 første ledd annet alternativ skal lyde:
Ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
§ 71 tredje ledd skal lyde:
Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet.
19 Lov 27 mai 1932 nr 3 om chekker
§ 53 første ledd annet alternativ skal lyde:
ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
§ 53 tredje ledd skal lyde:
Foreldelsen avbrytes ved anmeldelse i skyldnerens bo i fremmed land dersom dette behandles av offentlige myndigheter, og skyldneren var bosatt i vedkommende land da bobehandlingen ble åpnet.
20 Lov 7 juni 1935 nr 2 om tinglysing
§ 23 skal lyde:
For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22 være innført i dagboken senest dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing.
For at en rett som er stiftet ved avtale skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være innført i dagboken senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord.
21 Lov 10 desember 1948 nr 2 om Norges Postsparebank § 13 skal lyde:
Når det kreves tvangsauksjon over fast eiendom, skal auksjonsstyreren undersøke om eiendommen er pantsatt til Norges Postsparebank. Han skal i tilfelle sende melding til banken i så god tid at den kan la møte ved auksjonen.
22 Lov 12 november 1954 nr 1 om styret i herreds- og bykommunene § 56 skal lyde:
En kommune kan ikke tas under konkursbehandling eller åpne gjeldsforhandling etter loven.
§ 57 skal lyde:
Når en kommune på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld, plikter ordføreren å melde dette til departementet Blir det ikke gjort, plikter fylkesmannen å gi slik melding. Departementet kunngjør meldingen i Norsk Lysingsblad.
Er slik melding gitt, plikter kommunen inntil dens økonomiske forhold igjen er kommet i orden, fortrinnsvis å fyllestgjøre følgende krav:
De fordringer som er nevnt i punkt 1-3 har innbyrdes like rett. Renter og saksomkostninger har samme rett som hovedfordringen.
Krav som er sikret ved pant, dekkes i den utstrekning pantet må antas å være tilstrekkelig. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-14,8-16 og 8-17 gjelder tilsvarende.
Andre krav som er forfalt, betales forholdsmessig i den utstrekning kommunekassen har midler til det.
23 Lov 18 mars 1955 nr 2 om tilskiping av jordbruk (jordlova)
§ 55 første ledd siste punktum skal lyde:
Fylkeslandbruksstyrets samtykke til deling er ikkje turvande når serskilt matrikulert del av eigedom blir kjøpt ved tvangsauksjon.
24 Lov 6 juni 1957 nr 5 om kommandittaksjeselskaper
§ 7 annet ledd skal lyde:
Har særkreditor fått endelig utlegg i skyldnerens andel i tilfelle av selskapets oppløsning, kan han kreve andelen utløst så langt det er nødvendig for å dekke hans krav. Kreditor skal likevel i så fall gi minst ett års frist fra utløpet av regnskapsåret. Blir ikke kravet da tatt til følge, kan han forlange at selskapet blir oppløst under skifterettens ledelse. Skifteretten oppnevner i så fall et avviklingsstyre.
25 Lov 4 februar 1960 nr 1 om boligbyggelag
§ 18 annet ledd skal lyde:
Den som er umyndig kan ikke være styremedlem eller forretningsfører. Inntrer en slik hindring i løpet av tjenestetiden, bortfaller vervet straks. Bare fysiske personer kan være styremedlemmer.
§ 65 første ledd og siste punktum skal lyde:
Begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling etter loven kan fra lagets side bare settes fram av styret... Retten til godtgjøring for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
§ 65. annet ledd oppheves.
26 Lov 4 februar 1960 nr 2 om borettslag
§ 41 annet ledd skal lyde:
Den som er umyndig kan ikke være styremedlem eller forretningsfører. Inntrer en slik hindring i løpet av tjenestetiden, bortfaller vervet straks. Bare fysiske personer kan være styremedlemmer. Forretningsføreren kan ikke være styremedlem.
§ 85 første ledd første og siste punktum skal lyde:
Begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling etter loven kan fra lagets side bare settes frem av styret... Retten til godtgjøring for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
§ 85. annet ledd oppheves.
27 Lov 16 desember 1960 nr 1 om luftfart
§ 30. oppheves.
28 Lov 24 mai 1961 nr 1 om sparebanker
§ 49 første ledd skal lyde:
Konkurs og gjeldsforhandling etter loven kan ikke åpnes i en sparebank.
§ 52 tredje ledd skal lyde:
Under administrasjonen gjelder lov om fordringshavernes dekningsrett tilsvarende, likevel slik at fristdagen er dagen for vedtaket om å sette banken under administrasjon.
29 Lov 24 mai 1961 nr 2 om forretningsbanker
§ 35 første ledd skal lyde:
Konkurs og gjeldsforhandling etter loven kan ikke åpnes i en forretningsbank.
§ 38 tredje ledd skal lyde:
Under administrasjonen gjelder lov om fordringshavernes dekningsrett tilsvarende, likevel slik at fristdagen er dagen for vedtaket om å sette banken under administrasjon.
30 Lov 16 juni 1961 nr 1 om fylkeskommuner
§ 53 skal lyde:
En fylkeskommune kan ikke tas under konkursbehandling eller åpne gjeldsforhandling etter loven.
§ 54 annet ledd nr 1 skal lyde:
lønn, pensjon og annen godtgjørelse til sine tjenestemenn og arbeidere, tilskudd som fylkeskommunen skal betale til lønn til andre funksjonærer og de fordringer som er nevnt i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 9-3 og 9-4,
§ 54 fjerde ledd skal lyde:
Krav som er sikret ved pant, dekkes i den utstrekning pantet må antas å strekke til. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 8-14,8-16 og 8-17 gjelder tilsvarende.
31 Lov 31 mai 1963 nr 2 om rekkjefylgja for krav i konkurs o a (prioritetslova)
Oppheves.
32 Lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd
§ 17-6 første ledd og annet ledd siste punktum skal lyde:
Når ikke annet er bestemt, gjelder reglene i lov av 21 november 1952 om betaling og innkreving av skatt med utfyllende regler og forskrifter tilsvarende for medlemsavgift. Det samme gjelder lovgivningens bestemmelser om innfordring av skatt, herunder bestemmelsene om tvangsfullbyrdelse, foreldelse, preklusjon m.m.
....For avgiftsbeløp som er oppgitt av arbeidsgiveren eller som er fastsatt av ligningssjefen, gjelder reglene i første ledd.
33 Lov 13 juni 1969 nr 26 om skadeserstatning
§ 3-10 annet ledd skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan retten begrense rådigheten over et godkjent eller tilkjent erstatningsbeløp. Reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett § 3-9 annet til fjerde ledd får i så fall anvendelse, men slik at også retten i samband med bestemmelse om rådighetsbegrensning kan treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av midlene.
34 Lov 3 mars 1972 nr 5 om arv
§ 32 skal lyde:
Arvelataren kan i særlege tilfelle i testament fastsetje innskrenking av retten til å rå over pliktdelsarv. Slikt testament gjeld berre når det er stadfest av Kongen, med mindre livsarvingen er myndig og har samtykt i ordninga. I sak om stadfesting av slikt testament kan førehandsvarsel og melding til arvingane etter forvaltningslova falle bort når særlege grunnar talar for det.
Etter slikt testament skal arven heilt eller delvis styrast som midler som tilhøyrer umyndig eller på annan måte som gir god nok trygd og avkasting. Arven blir utbetalt til den tid arvelataren har fastsett, likevel aldri seinare enn når arvingen er død. Avkastinga skal arvingen få etter kvart. Arvingens råderett og kravshavaranes dekningsrett skal vere avgrensa som nemnt i lov om fordringshavarens dekningsrett § 3-2, om ikkje anna er fastsett i testament; er råderetten ikkje avgrensa som nemnt i § 3-2, er kravshavaranes dekningsrett berre avgrensa etter § 3-1. Dersom arven skal styrast av overformynderi som midlar som tilhøyrer umyndige, kan det fastsetjast at tillitsmann ikkje skal oppnemnas.
I staden for eller ved sida av påbod som nemnt i første leden kan arvelataren i testament fastsetje at arven heilt eller delvis skal nyttast til å kjøpe livrente til arvingen.
Påbod frå arvelataren kan brigdast eller opphevast etter reglane i lov om stiftelser. Er det oppnemnt tillitsmann er han målsmann for arvelataren i sak om omdanning.
Er berre ein del av arven til ein arving pliktdelsarv, gjeld reglane i andre til fjerde leden likevel heile arven, om ikkje anna er fastsett i testament.
35 Lov 7 april 1972 nr 13 om endringer i lov 20 juli 1893 om sjøfart m m
Avsnitt V tredje ledd oppheves.
36 Lov 14 desember 1973 nr 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m v
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Kravene dekkes av garantien i den utstrekning de har fortrinnsrett etter kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett, dog begrenset i det enkelte tilfelle et beløp som svarer til tre ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. I tilfelle hvor det ikke er åpnet konkurs eller skiftebehandling gjelder reglene i kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett analogisk; fristene etter loven regnes i så fall fra mottakelsen av søknaden, med mindre vedkommende myndighet i det enkelte tilfelle fastsetter en annen fristdag.
37 Lov 31 mai 1974 nr 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Panthaver som har kjøpt eiendommen på tvangsauksjon for å redde sin fordring, kan kreve at staten eller kommunen betaler også den udekte del av fordringen så langt pantets verdi rekker.
38 Lov 13 juni 1975 nr 37 om fordringshavernes dekningsrett Oppheves.
39 Lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper
§ 2-1 tredje ledd nr 2 skal lyde:
det inntrer slik hindring for hans vedkommende som nevnt i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 142.
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden eller blir han fjernet ved kjennelse etter lov om gjeldsforhandling og konkurs §§ 142 og 143, og varamenn for ham ikke finnes, skal de øvrige styremedlemmer sørge for at det blir valgt nytt styremedlem for resten av hans tjenestetid. Hører valget under generalforsamlingen, kan det utstå til neste ordinære generalforsamling dersom styret er vedtaksført med de gjenstående medlemmer og varamenn.
§ 8-5 fjerde ledd nr 2 skal lyde:
det inntrer slik hindring for hans vedkommende som nevnt i lov om gjeldsforhandling og konkurs § 142.
§ 13-17 første ledd første og nytt siste punktum skal lyde:
Begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling etter loven kan fra selskapets side bare fremsettes av styret Retten til godtgjørelse for styremedlemmene bortfaller fra konkursåpningen.
§ 13-17. annet ledd oppheves.
§ 13-19. oppheves.
§ 13-20. oppheves.
§ 16-3 annet ledd skal lyde:
Kjennelser og andre avgjørelser som skifteretten treffer etter denne lov kan påkjæres etter reglene i kapittel 26 i tvistemålsloven. Kjæremålet kan ikke grunnes på at kjennelsen eller avgjørelsen er uhensiktsmessig eller uheldig med mindre det gjelder kjennelser eter §§ 10-14,10-15 eller 12-6.
40 Lov 18 mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer
§ 18, overskriften skal lyde:
(konkurs, gjeldsforhandling og skifte).
§ 18 nr 2 skal lyde:
Dersom skyldnerens bo blir tatt under konkurs, gjeldsforhandling etter loven eller offentlig skifte, avbrytes dermed foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen.
§ 22 nr 3 skal lyde:
Ved gjeldsforhandling etter loven gjelder bestemmelsen i nr 2 annet punktum tilsvarende for rettidig anmeldt fordring.
41 Lov 6 juni 1980 nr 21 om handelsvirksomhet
§ 2-3 skal lyde:
Dersom foretak som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 har daglig leder, må også denne oppfylle vilkårene i § 2-1. For adgangen til å være daglig leder (administrerende direktør) i selskap som nevnt i konkursloven § 142 femte ledd, gjelder likevel ikke § 2-1 nr 2, men konkursloven §§ 142 og 143.
§ 2-6. oppheves.
42 Lov 17 desember 1982 nr 86 om rettsgebyr
§ 16 nr 3 skal lyde:
§ 17 annet ledd skal lyde:
Dersom begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales rettsgebyret.
III
Følgende overgangsregler skal gjelde:
IV
Henvisninger i andre lover til 6 juni 1863 om Concurs og Concursboers Behandling, lov 6 mai 1899 nr 1 om Akkordforhandling og lov 31 mai 1963 nr 2 om rekkjefylgja for krav i konkurs o a (prioritetslova) og til andre regler som oppheves ved denne lov, skal gjelde de tilsvarende bestemmelser i lov om gjeldsforhandling og konkurs og lov om fordringshavernes dekningsrett.
Regler i andre lover om akkord og akkordforhandling skal gjelde gjeldsordning og gjeldsforhandling etter lov om gjeldsforhandling og konkurs, med mindre det fremgår av sammenhengen at reglene nå bare kan anvendes ved forhandling om tvangsakkord.
Forskrifter som er utferdiget med hjemmel i lovbestemmelser som oppheves ved denne lov, gjelder fortsatt dersom de er forenlige med lov om gjeldsforhandling og konkurs og lov om fordringshavernes dekningsrett.
V
Loven trer i kraft straks.
Kongen kan sette deler av de lover og lovendringer som er nevnt i del I og II i kraft særskilt og gi de overgangsregler som dette gjør nødvendig.
Rettelser
Publisert: Avd I 1984 Nr. 17 (Rettelse)
Nr. 12, s. 509 (i lov nr. 60 om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m m.)
Ny § 100 c skal lyde: skal rettes til
Ny § 110 c skal lyde:
Rettelser
Publisert: Avd I 1984 Nr. 22 (Rettelse)
Nr. 12, (i lov om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m m.)
s. 500:
s. 512: