lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 1 nr. 4, § 10 tredje leddet fyrste, andre og fjerde punktumet, § 19 andre leddet fyrste punktumet, tredje leddet, fjerde leddet fyrste punktumet og femte leddet, § 20 fyrste leddet, § 21 fyrste leddet, § 22, § 25 fyrste leddet, § 44 fyrste leddet andre punktumet, § 46 andre leddet fyrste punktumet, § 47 fyrste leddet andre punktumet, § 55 fyrste leddet og andre leddet andre punktumet, § 63 fyrste leddet fyrste punktumet, § 74 andre punktumet, § 75 fjerde punktumet, § 80 andre leddet fyrste punktumet, § 82 fyrste leddet fyrste punktumet, § 86 fyrste leddet fyrste punktumet og tredje leddet andre punktumet, § 99 fyrste leddet andre punktumet, § 166 andre leddet tredje punktumet og § 223 fyrste leddet andre punktumet
3.
lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 2, § 3 nr. 1, § 44 andre leddet fyrste punktumet, § 69 andre leddet fyrste punktumet, § 74 andre leddet fyrste punktumet, § 99 andre leddet, § 99a fyrste leddet, § 199 fyrste punktumet, § 199a fyrste leddet fyrste punktumet, § 222 fyrste leddet andre punktumet, § 229 fyrste leddet fyrste punktumet og andre leddet, § 252 tredje leddet fyrste punktumet, § 268, § 287 fyrste leddet fyrste punktumet, § 296 fyrste punktumet, § 298 andre leddet fyrste punktumet, § 299 fyrste punktumet, § 323, § 325 fyrste leddet, § 374 andre leddet andre punktumet, § 409 fyrste leddet andre punktumet, § 438 fyrste leddet tredje punktumet, § 455, § 456 fyrste leddet fyrste punktumet, § 457 fyrste punktumet, § 458 andre leddet, § 465 andre leddet, § 472 fyrste leddet fyrste og andre punktumet, § 475 fyrste leddet og § 476 fjerde leddet tredje punktumet
4.
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 5 fyrste leddet, § 10 andre leddet, § 12 fyrste leddet andre punktumet, § 13 andre punktumet, § 14 fyrste leddet fyrste punktumet og tredje leddet fyrste punktumet, § 15 andre leddet, § 20a andre punktumet, § 24 andre leddet, § 31 fyrste leddet, § 33 andre leddet, § 33a fyrste leddet andre og tredje punktumet og tredje leddet tredje punktumet, § 34 fyrste leddet, § 45 andre leddet fyrste punktumet, § 47 andre punktumet, § 54b andre leddet og § 58 fyrste leddet andre punktumet
lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister § 7 nr. 3 fyrste og tredje punktumet, nr. 4 fyrste og andre punktumet, nr. 5 og nr. 6, § 26 nr. 1 fyrste punktumet, overskrifta til § 26b, § 26 b nr. 1 og nr. 3 tredje punktumet og § 46 nr. 2 femte punktumet
lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 5 fyrste og andre leddet, § 6 nr. 1 og 2, § 76 andre leddet fyrste, andre og tredje punktumet, tredje leddet fyrste punktumet og fjerde leddet fyrste punktumet, § 96 andre og tredje leddet, § 109 fyrste leddet fyrste punktumet, § 109a fyrste leddet fyrste punktumet, § 130a sjette leddet andre punktumet, § 261 tredje punktumet, § 274 fyrste leddet andre punktumet, § 275 fyrste leddet andre punktumet, overskrifta til kapittel 22, § 306 fyrste leddet, § 322 fyrste leddet, § 331 fjerde leddet, § 447 tredje leddet andre punktumet, § 466 andre leddet fyrste, tredje og fjerde punktumet, § 470 fyrste leddet andre punktumet og § 476 tredje leddet og fjerde leddet fyrste punktumet
lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 6A-7 tredje leddet, overskrifta til § 6A-9, § 6A-9 fyrste leddet og fjerde leddet, § 9-10 fyrste leddet fyrste punktumet, andre leddet fyrste punktumet og fjerde leddet fyrste punktumet
46.
lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-8 fyrste leddet
lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) § 7 fyrste punktumet og § 8 fyrste leddet tredje punktumet
50.
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 20 andre leddet fyrste punktumet, § 35 andre leddet fyrste punktumet, § 118 fyrste leddet andre punktumet, § 305 fyrste leddet fyrste punktumet og § 476 fyrste leddet
lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 5-6 andre leddet fyrste punktumet, § 6-4 andre leddet andre punktumet, tredje leddet og niande leddet fyrste punktumet
Denne skal bestaa av sorenskriveren – eller, hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse – som formand samt to av forliksmændene efter rækkefølgen i oppnævnelsen.
Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 71 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I hvert domssogn skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for tingrettssaker, ett for kvinner og ett for menn.
For tingrettssaker efter denne lov får rettens formann og meddommerne skyss- og kostpenger efter de regler som ellers gjelder for slike saker.
VI
I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) vert gjort følgjande endringar i del I:
Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom.
§ 39 b fjerde leddet andre punktumet skal lyde:
Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.
§ 39 e fyrste leddet tredje punktumet skal lyde:
Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.
§ 39 f andre leddet skal lyde:
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom.
§ 39 g femte leddet fyrste punktumet skal lyde:
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd annet punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten.
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat.
§ 76 tredje leddet sjuande punktumet skal lyde:
Saker for tingretten om forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
i del II:
Nr. 3 tredje punktumet skal lyde:
Saken må bringes inn for tingretten før lengstetiden løper ut.
Nr. 5 fyrste punktumet skal lyde:
For dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt mulig innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sikringstiltaket eller reise sak for tingretten med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) gjerast følgjande endringar:
Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved tingrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den tingrett som har behandlet saken i første instans.
Domstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene.
§ 55 fyrste leddet skal lyde:
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
§ 55 b andre leddet andre punktumet skal lyde:
Til dommerembeter i tingretten og i lagmannsretten gir domstollederen skriftlig uttalelse.
§ 55 d skal lyde:
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
§ 63 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune eller del av kommune som ikke hører til lensmannsdistrikt, skal det være ett hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter.
§ 121 b skal lyde:
En dommer i Høysterett, lagmannsrettene og tingrettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
§ 121 c fyrste leddet skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
1.
om kan medføre at dommeren mer en leilighetsvis kan bli inhabil
2.
som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes
3.
i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelser kan bli brakt inn for domstolene til overprøving
4.
i privat eller offentlig næringsvirksomhet
5.
i private tvisteløsningsnemnder og
6.
om oppnevning som medlem av voldgiftsrett.
§ 121 e fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene skal registreres.
§ 236 fyrste leddet skal lyde:
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten og tingrettene forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
§ 239 andre leddet fyrste punktumet skal lyde:
Partene i saken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for tingretten ved søksmål.
§ 239 tredje leddet tredje punktumet skal lyde:
Ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten skal retten settes med meddommere.
VIII
I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven m.v. (gjenopptakelse) vert gjort følgjande endringar:
Begjæringen settes frem for tingretten, som også behandler saken på nytt hvis gjenopptakelse blir besluttet.
§ 400 andre leddet fyrste punktumet skal lyde:
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen.
Lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn på fyrsteinstansdomstolane m.m.).
Ot.prp.nr.24 (2001–2002), Innst.O.nr.7 (2001–2002), Besl.O.nr.6 (2001–2002). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 4. og 11. desember 2001. Fremja av Justis- og politidepartementet.
Endringar i følgjande lover:
I
I følgjande føresegner skal tilvisingane til omgrepet herads- og byrett endrast til tilvisingar til omgrepet tingrett:
II
I følgjande føresegner skal tilvisingane til omgrepet herads- og byrettsdommar endrast til tilvisingar til omgrepet tingrettsdommar:
III
I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse skal § 2 andre leddet fyrste punktumet lyde:
Denne skal bestaa av sorenskriveren – eller, hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse – som formand samt to av forliksmændene efter rækkefølgen i oppnævnelsen.
IV
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 19 fyrste leddet skal lyde:
Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 71 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I hvert domssogn skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for tingrettssaker, ett for kvinner og ett for menn.
V
I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 46 nr. 3 andre punktumet lyde:
For tingrettssaker efter denne lov får rettens formann og meddommerne skyss- og kostpenger efter de regler som ellers gjelder for slike saker.
VI
I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) vert gjort følgjande endringar i del I:
1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven):
§ 39 b andre leddet tredje punktumet skal lyde:
Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom.
§ 39 b fjerde leddet andre punktumet skal lyde:
Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.
§ 39 e fyrste leddet tredje punktumet skal lyde:
Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.
§ 39 f andre leddet skal lyde:
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom.
§ 39 g femte leddet fyrste punktumet skal lyde:
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd annet punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten.
2. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven):
§ 76 tredje leddet fyrste punktumet skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat.
§ 76 tredje leddet sjuande punktumet skal lyde:
Saker for tingretten om forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
i del II:
Nr. 3 tredje punktumet skal lyde:
Saken må bringes inn for tingretten før lengstetiden løper ut.
Nr. 5 fyrste punktumet skal lyde:
For dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt mulig innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sikringstiltaket eller reise sak for tingretten med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) gjerast følgjande endringar:
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven):
§ 10 andre leddet skal lyde:
Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved tingrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den tingrett som har behandlet saken i første instans.
§ 19 fjerde leddet fyrste punktumet skal lyde:
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger.
§ 25 fyrste leddet skal lyde:
Domstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene.
§ 55 fyrste leddet skal lyde:
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
§ 55 b andre leddet andre punktumet skal lyde:
Til dommerembeter i tingretten og i lagmannsretten gir domstollederen skriftlig uttalelse.
§ 55 d skal lyde:
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
§ 63 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune eller del av kommune som ikke hører til lensmannsdistrikt, skal det være ett hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter.
§ 121 b skal lyde:
En dommer i Høysterett, lagmannsrettene og tingrettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
§ 121 c fyrste leddet skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
§ 121 e fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene skal registreres.
§ 236 fyrste leddet skal lyde:
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten og tingrettene forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
§ 239 andre leddet fyrste punktumet skal lyde:
Partene i saken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for tingretten ved søksmål.
§ 239 tredje leddet tredje punktumet skal lyde:
Ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten skal retten settes med meddommere.
VIII
I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven m.v. (gjenopptakelse) vert gjort følgjande endringar:
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven):
§ 261 andre punktumet skal lyde:
Begjæringen settes frem for tingretten, som også behandler saken på nytt hvis gjenopptakelse blir besluttet.
§ 400 andre leddet fyrste punktumet skal lyde:
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen.
IX
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.