4G: Forskjell mellom sideversjoner

'''4G''' er en teknologi for fjerde generasjons mobiltjenester (4G) i mobilnett, en etterfølger til [[3G]] og [[2G]]. Det er forventet å gi en sammenhengende og sikker [[Internet Protocol|IP]]-basert løsning som skal kunne tilby stemme-, data- og multimediatjenester til brukerne «overalt, uansett tid». At tjenesten er IP-basert gjør at den skal gi vesentlig høyere hastigheter hva angår dataoverføring enn det tidligere generasjoner har kunnet tilby. 4G er for eksempel ti ganger raskere enn dagens{{når}} [[HSDPA|«turbo-3G»]]. Et 4G kommunikasjonssystem kan tilgjengeliggjøres ved å oppgradere eksisterende kommunikasjonsnettverk. Dette må derfor ikke nødvendigvis bygges fra grunnen av. Pre-4G teknologier som mobil [[WiMax]] og første-utgivelse av 3G [[LTE|Long Term Evolution (LTE)]] har vært tilgjengelig på markedet siden henholdsvis 2006 og 2009, og ofte blitt markedsført som 4G. Fra 6. desember 2010 ble WiMax og LTE ansett som 4G-teknologier selv om de var langt unna å nå 1 Gbit/s og andre 4G-krav som er satt av [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]] (ITU).<ref>[http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.Vx_XAbCzB5E ITU World Radiocommunication Seminar highlights future communication technologies]</ref> LTE Advanced, som ble standardisert av [[3GPP]] i mars 2011, møter ITU-kravene til "ekte 4G" og markedsføres i Norge som ''4G+''.<ref>https://telia.no/dekning/4g-pluss</ref><ref>https://www.telenor.no/privat/dekning/4g-pluss.jsp</ref>