Olav Tryggvason-monumentet

statue i Trondheim

«Olav Tryggvason-monumentet», også kalt «Olav Tryggvason-støtten» og liknende, er et monument over Olav Tryggvason utformet av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965) og reist på Torvet i Trondheim i 1921. Det 18 meter høye minnesmerket består av en skulptur av Olav Tryggvason, byens grunnlegger og Norges konge 995–1000, plassert øverst på en søyle med en sokkelfot.

«Olav Tryggvason-monumentet»
Foto: 2012
Basisdata
Andre navn«Olav Tryggvason-støtten» og annet
KunstnerWilhelm Rasmussen
År1921
TypeMonument bestående av en søyle med statue av Olav Tryggvason
EierTrondheim kommune
GiverDyre Halse
Fysiske mål
Høyde18 m
Geografisk plassering
LandNorge
By:Trondheim
MuseumTorvet i Trondheim
Kart
Olav Tryggvason-monumentet
63°25′50″N 10°23′42″Ø
 Olav Tryggvason-monumentet på Commons

Historikk og utforming

rediger

Monumentet ble avduket av kong Haakon 18. september 1921, dagen etter åpninga av Dovrebanen.[1][2][3] Kunstverket var vinnerbidraget i en konkurranse administrert av Trondheim kommune og ble gitt som gave fra industribyggeren og grossisten Dyre Halse (1854–1934).[4] Monumentet regnes som et av kunstnerens hovedverk.

Kong Olav Tryggvason er framstilt som en idealisert vikinghøvding iført ringbrynje og hjelm, med senket sverd og korsprydet, kalkliknende[5] rikseple i venstre hånd. Bak kongens føtter ligger et avhugget hode, stilisert med skjegg, runde øyne og bred munn, sammen med en hammer. Det er tolket som å være et gudebilde av Tor med hammeren Mjølner, som symbol på kongens seier over hedendommen. En myte er at hodet skal være av trellen Kark.[6][7]

I forbindelse med utsmykningen av byen til 900-årsjubileet for sankt Olav og Trøndelagsutstillingen i 1930 ble det på bakken rundt monumentet anlagt et solur der søyleskyggen utgjør lilleviseren i uret.[2] Traseen for Ilalinja, ei trikkelinje som ble opprettet av Trondheim Sporvei i 1901, gikk opprinnelig over Torvet og Munkegata, men ble i 1961 av estetiske grunner flyttet til Prinsens gate – skinnene gikk gjennom solur-mosaikken rundt støtten.

Olavstatuetten, Adresseavisens idrettspris som ble delt ut første gang i 1960, og en premie under landsskytterstevnet er begge formet som en miniatyrutgave av Olav Tryggvason-monumentet.[8]

Se også

rediger
  • «Sagasøylen» («Eidsvollsmonumentet»), omstridt søylemonument av Wilhelm Rasmussen

Referanser

rediger
  1. ^ Aftenposten, 24. september 1921, side 1.
  2. ^ a b Søkbar digitalkopi av Gunnar Haarbergs Trivelige Trondheim : historier og minner (Tapir, 1997)
  3. ^ Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)
  4. ^ «Adresseavisas bakgrunnsartikkel om Olav Tryggvason-monumentet». Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 24. februar 2015. 
  5. ^ «Trondhjems Adresseavis 1921.09.19». 1921. s. 3. 
  6. ^ a b Jens Fredrik von der Lippe (4. februar 2020). «Hodet til trellen Kark». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 15. juni 2020. Besøkt 15. juni 2020. 
  7. ^ «Olav Tryggvason-monumentet». www.nb.no. Adresseavisen. 19. september 1921. Besøkt 1. desember 2022. 
  8. ^ «Wirkola, Engen, Grønningen får OLAV-statuetten». Porsgrunns Dagblad. 22. mars 1966. «Statuetten har også siden 1958 vært satt opp som en spesiell premie i landsskytterstevnet. Statuetten er en kopi av statuen på Trondheims torg over byens grunnlegger Olav Trygvason» 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata