Aboriginer

Australias urbefolkning

Aboriginer (i entall aborigin[2]) er urfolk i Australia og mange av øyene i Oseania. Det finnes i dag omkring 518 000 aboriginer i Australia, fordelt over hele landet.

Aboriginer
Antall
517 000[1], 2,6 % av Australias befolkning
Områder med stor befolkning
Nordterritoriet 32,5 %
Vest-Australia 4,0 %
Queensland 3,6 %
New South Wales 2,5 %
Sør-Australia 2,3 %
Victoria 1,0 %
Språk
Flere hundre nå mer eller mindre utdødde språk, australengelsk
Religion
Animisme blandet med kristendom

Aboriginenes flagg
Plansje over «australske mennesketyper» fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914.

På andre språk, særlig engelsk, kan aborigin brukes om ethvert urfolk eller en folkegruppe som opprinnelig bodde i et område, mens ordet på norsk i all hovedsak bare brukes om urbefolkningsgrupper i Australia.

Etymologi

rediger

Aborigin, og flertallsformen aboriginer, er fremmedord som betyr «innfødt» eller «urfolk», de første som bosetter seg på et stykke land. Uttrykket benyttes som samlebetegnelse for ulike urfolksgrupper, vanligvis i Australia. Ordet brukes i dag som erstatning for «australnegere», et uttrykk som er delvis utdatert begrep og misvisende, ettersom aboriginer ikke er mennesker av afrikansk opprinnelse.

Ordet aborigin stammer fra det latinske uttrykket ab origine, som betyr «fra begynnelsen».

Opprinnelse og historie

rediger
 
Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginene på øya Tasmania, deriblant den aller siste, Truganini, kledt i vestlige klær på 1870-tallet. Det var mellom 4 000 og 6 000 tasmanske aboriginer i 1803.
 
Aborigin-kulturen er blant annet kjent for sine dekorative og stiliserte fjellmalerier, som denne framstillinga av en kenguru i Kakadu National Park.
 
En samling australske bumeranger, et tradisjonelt kastevåpen brukt under jakt.

Aboriginene kom trolig til Australia fra Sørøst-Asia for omkring 40 000-60 000[3] år siden, og er dermed en av verdens eldste urbefolkninger. De må ha kommet sjøveien, sannsynligvis med flåter, siden kontinentet i hele menneskehetens historie har vært skilt fra Asia med minst 60 km lange, åpne havstrekk. Moderne forskning med mitokondrielt DNA har avslørt at aboriginene ikke er særlig nært beslektet med folk i Polynesia, men derimot nært beslektet med folk i Melanesia. Med bakgrunn i bevis fra DNA-forskningen har det også blitt spekulert på om de kan være beslektet med visse folkegrupper i India.

Aboriginene livnærte seg i utgangspunktet trolig av jakt på storvilt. Deres inntog i Australia hadde en umiddelbar og dramatisk virkning på vegetasjon og dyreliv. I løpet av noen få tusen år var alle dyrearter med kroppsvekt større enn menneske, med unntak av saltvannskrokodille, utryddet.[4][5] Av de gjenlevende dyreartene overlevde bare de mindre individene, slik at dagens former er atskillig mindre enn de var før aboriginenes innvandring.[6] Jaktformen med å sette fyr på vegetasjonen for å jakte på mindre dyr har påvirket plantelivet betydelig.[7] I tiden etter koloniseringen vokste folketallet, men aboriginene forble jegere og samlere og utviklet aldri noen form for jordbruk. Australias natur har ikke plantearter egnet for domestisering og naturen har ikke høy nok produksjon til å livnære den nødvendige folketettheten.[8]

Folketettheten var derfor relativt lav da James Cook og hans mannskap gikk i land på det australske kontinentet i 1770. Til å begynne med brukte «den hvite mann» Australia som en fangekoloni, et sted man førte straffanger som ikke lenger var ønsket i Europa. Aboriginer ble drevet vekk fra sine landområder. Mange døde av sykdommer som fulgte med britene, fordi immunforsvaret deres ikke var innrettet på å takle slikt. Så mange som 90% av aboriginer kan ha blitt utryddet av ulike årsaker. Da James Cook kom kan det har vært omkring 300 000 aboriginer i Australia. De som ikke døde av sykdom risikerte å bli vilkårlig skutt eller tatt som slaver. De ble betraktet som usiviliserte eller som dyr, ettersom de ikke brukte klær, hadde hus eller moderne våpen. Britene ga dem tilnavnet australnegre på grunn av den mørke hudfargen, men aboriginene har ingen tilknytning til eller bakgrunn fra Afrika ut over den som er felles for alle mennesker.

Det var stadig konflikter mellom aboriginer og briter, noe som nådde et metningspunkt mot slutten av 1800-tallet. Da ble blant annet aboriginene utryddet fra Tasmania og mange andre steder i Australia. På begynnelsen av 1900-tallet ble det startet en kampanje som gikk ut på å skille aboriginbarn fra foreldrene og sende dem til barnhjem og andre institusjoner for å gi dem en sivilisert, kristen oppdragelse. Når de ble voksne ble de ofte tvangsgiftet. Disse har i ettertid blitt beskrevet som «den stjålne generasjonen».

Etter andre verdenskrig fikk aboriginene bedre levevilkår, men først i 1967 ble statsborgerskapet deres anerkjent på linje med øvrige innbyggerne i Australia. Fortsatt lider mange aboriginer under rasismen som oppsto. I 1992 ble det vist en amatørvideo på det lokale fjernsynet som demonstrer politiets mangelfulle oppførsel overfor aboriginene. Videoen skapte avsky og det ble igangsatt flere politiske program for å fjerne fordommene. Allikevel finnes det et rasistisk politisk parti med navn «One Nation» (En nasjon) som insisterer på at aboriginer ikke skal ha de samme rettigheter som hvite australiere har. Aboriginene selv kjemper med politiske og juridiske virkemidler for å få igjen landområder de ble fratatt da britene kom dit.

Samfunnsorganisering

rediger

Tidligere var aboriginer delt opp i stammer. Hver og en hadde sin helt spesielle oppgave. De var organisert anarkistisk uten en opphøyd leder. Dette forundret James Cook. Han mente at uten en leder ville organiseringen falle sammen i kaos og forvirring. Aboriginenes system var at alle og enhver var leder for sin oppgave. Det felles målet var overlevelse. Når en sanker bær, fisker, eller jakter gjorde den enkelte det til det beste for helheten. Aboriginer hadde egne roller for menn og kvinner. Kvinnene samlet råvarer til mat, stekte eller kokte den og bearbeidet klær. Mennene hadde ansvaret for jakt og fiske.

Aboriginene hadde et komplisert regnskapssystem for å holde rede på hvem de var i slekt med. Det var et system for å vise hvem som kunne gifte seg med hvem ut ifra bestemte roller i samfunnet. Regnskapssystemet besto av sylindere med skrifttegn på. Disse kan ikke avbildes ettersom den australske loven har fastsatt at de er hellige.

Språk

rediger
Utdypende artikkel: Australske språk

De fleste aboriginene i dag forstår engelsk og er gjerne tospråklige, men det finnes fortsatt noen få som kun snakker det opprinnelige språket. Opprinnelig talte Australias urbefolkning rundt 250 forskjellige språk som nå er redusert til rundt 130. Hver stamme hadde sitt eget språk og det ble benyttet tegnspråk for å kommunisere på tvers av stammene. Klassifikasjonen av de australske språkene er usikker. Man grupperer gjerne språkene som tales i nord og nordvest i flere små familier, mens de som tales i hele den gjenværende delen av Australia som en gruppe. Dette slektskapet er likevel på ingen måte bevist. I dag er det bare omkring 20 språk som fortsatt er alminnelig i bruk, og enda færre som videreføres til barn. Kunnskapen om de gjenværende aboriginske språkene blir hurtig redusert og er utrydningstruet.

Næringsgrunnlag

rediger

Før europeerne kom, var aboriginer nomader og levde av jakt, fiske og sanking av ulike bær og frukter. De hadde en sommerleir og vinterleir, avhengig av mattilgangen.

I dag finnes det ikke mange aboriginer som bor og lever som i gamle dager. De fleste aboriginene bor i de fattige strøkene rundt storbyene hvor de lever som fattigfolk. Arbeidsledigheten er 20% høyere enn hos andre etniske grupper. Grunnen er at mange ikke kan lese og skrive engelsk. De fleste er analfabeter.

Kultur

rediger

Aboriginene har en kultur som er bygget opp rundt gamle tradisjoner knyttet til jakt og sanking. Materialutvalget i Australia er til dels svært annerledes enn det som er kjent fra for eksempel Europa, hvilket har vært med på å forme bruksgjenstander. Det finnes for eksempel ikke flint i Australia, og de kvartsittene som aboriginene i stedet har brukt til spydspisser og steinskraper har vært av en kvalitet som har gjort fine arbeider slik vi kjenner det fra aurignackulturen fra Europa umulig. Det finnes også få egnede fiberplanter i Australia, slik at tau og bånd har vært laget av bark og menneskehår i stedet for hamp og lin som har vært vanlig ellers i verden. Til gjengjeld finnes det flere uvanlig harde treslag på kontinentet, og aboriginene har utviklet en rekke enestående treredskap og -våpen. De har ikke kjent til pil og bue, men har i stedet utviklet spesielle kastevåpen.

Det er flere unike gjenstander som danner vårt bilde av både aboriginer og Australia:

  • Bumerang er et jaktredskap som forbindes med aboriginer. Dette er et utskåret trestykke, formet som en bue. Jaktbumerangene var store og kunne drepe en fugl på 200 meters avstand, men kom ikke tilbake. De bumeranger som kommer tilbake er de som kun blir brukt i konkurranser og leker.
  • Womera, et kastetre brukt til å kaste korte spyd som kan være av tre eller bein.
  • Didgeridoo er et langt blåseinstrument laget av tre som opprinnelig ble brukt under ulike ritual og som i våre dager blir spilt på gata for turister.
  • Kroppsmaling, under sine ritualer pleide aboriginer å male seg med en maling som var laget av et materiale som ble sanket i naturen. Malingen ble ikke bare brukt på seg selv, men også på våpen, instrumenter og leker.

Religion

rediger

Drømmetiden er et mangetydig nøkkelbegrep i australsk mytologi. Det er et originalt og komplekst system[9], som det ikke er lett å gjengi i korte trekk.

Drømmetiden er både en periode i tidenes morgen da verden ble til, og samtidig den kraften som skapte livet og opprettholder livet, noen ganger omtalt som Drømming. I tillegg kan «drømmetiden» forstås som en tidløs, evig tilblivelse opprettholdt gjennom seremonielle aktiviteter.[10] Ytterligere en forståelse er at «drømmetiden» er en måte å lese landskapet på; landet er preget av skapelsen og drømmetiden, og den som har innsikt kan lese landskapet som en fortelling om skaperkreftene.[11]

Den store monolitten Uluru («Ayers Rock») regnes som et slikt mytisk landskap av mange aboriginer. Uluru er 4,6 km lang, 2,4 km bred og 348 meter høy. Det er knyttet mange myter til Uluru. I forbindelse med Mutitjulu-hullet er det en fortelling om slangekvinnen Kuniya og at man kan se sporene etter henne på berget. Det finnes også unike hulemalerier og helleristninger på Uluru.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ 4705.0 - Population Distribution, Aboriginal and Torres Strait Islander Australians, 2006, Australian Bureau of Statistics.
  2. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. 
  3. ^ Det er uklart nøyaktig når aboriginene kom til Australia. Det kan være så lenge siden som for 80 000 år siden. Mange bosetninger har imidlertid blitt karbondatert til omkring 38 000 f.Kr. Med andre teknikker har de blitt datert til ca. 10 000 år tidligere enn karbondateringene. En datering har sågar antydet at de kan ha kommet alt for 200 000 år siden, men denne dateringen har fått massiv kritikk i arkeologiske kretser.
  4. ^ Miller, G. H. (2005): «Ecosystem Collapse in Pleistocene Australia and a Human Role in Megafaunal Extinction» i: Science, no 309, side 287-290 PMID 16002615
  5. ^ Roberts & al. (2001): «New ages for the last Australian megafauna: continent-wide extinction about 46,000 years ago» i: Science no 292, side 1888-1892
  6. ^ Helgen & al. (2006): «Ecological and evolutionary significance of sizes of giant extinct kangaroos» i: Australian Journal of Zoology no 54, side 293–303. doi:10.1071/ZO05077
  7. ^ Prideaux & al. (2007): «An arid-adapted middle Pleistocene vertebrate fauna from south-central Australia» i: Nature no 445, side 422-425
  8. ^ Dianond, Jared (1997): Våpen, pest og stål. W.W. Norton & Co. ISBN 0-393-06131-0
  9. ^ «We paint the Stories of our Culture». Arkivert fra originalen . Besøkt 19. april 2011. 
  10. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Ingjerd Hoëms innledning til Drømmetiden, 2006.
  11. ^ Bruce Chatwins bok Drømmespor (The Songlines 1977, norsk utgave 1998) er en dokumentarfiksjon om aboriginenes mytologi, blant annet bygget på tanken om det mytologiske landskapet; ifølge Hoëm, 2006.

Eksterne lenker

rediger