Adam Arndtsen

norsk fysiker

Adam Frederik Oluf Arndtsen (født 15. desember 1829 i Alstahaug, død 7. august 1919) var en norsk lege og fysiker som ble Norges første justerdirektør.[1]

Adam Arndtsen
Født15. des. 1829Rediger på Wikidata
Alstahaug kommune
Død7. aug. 1919Rediger på Wikidata (89 år)
BeskjeftigelseFysiker, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var sønn av Ole Arndtsen (1786–1846) og Wilhelmina Castberg (1788–1853). Faren var fogd på Alstahaug men flyttet så til Bamble for å være sorenskriver. Etter farens død i 1846 måtte Adam i malerlære i Christiania, men oppga dette for å i 1847 ta examen artium. Han studerte så fra 1849 til cand.med. i 1854 ved anatomisk institutt ved universitetet.

Karriere

rediger

Ved universitetet i Christiania fikk han så i 1851 tilsetting som assistent ved de histologiske demonstrasjoner.[2] Året efter ble han den første til å vinne Den Skjellerupske Gullmedalje for et studentarbeide om «Melkeglandernes Structur hos Quinden, deres Physiologie og pathologiske Forandringer». I 1854 fikk han jobb som lærer i fysikk ved Krigsskolen, men gikk snart over til en stilling som universitetsstipendiat innenfor fysikk. I 1855 ble han gift med tollbetjent-datteren Thora Clausen (1828–1910).[3]

Stipendiet brakte ham utenlands i 1857 der han først var hos Wilhelm Eduard Weber (1804–1891) ved Georg-August-Universität Göttingen og fikk prøve et speilgalvanometer. Dernest besøkte han professor Émile Verdet (1824–1866) ved École normale supérieure (Paris) og fikk uvurderlig innsikt i hvordan ulike legemer har ulike polarisasjonsplan.[4] Vel hjemme fortsatte han studier i magnetisme med den pensjonerte astronomen Christopher Hansteen (1774–1873) som sendte ham på seilas langs norskekysten i 1860 og i 1863 kunne gi ut Resultate magnetischer Beobachtungen. Adam satt som stipendiat frem til 1868 og var ellers lærer i fysikk ved Den Militære Høiskole fra 1873 til 1903.

Ved Rikshospitalet hadde man i 1860 tilsatt Arndtsen som electriceur, og fra 1862 egen praksis med navnet Anstalt for electrotherapi med hundrevis av pasienter.[5] Noe av dette var det som i 1864 sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Om Electricitetens Anvendelse i Medicinen».[6]

Det han i ettertid er forblitt mest kjent for er arbeidet med å i samarbeid med fysikerne Ole Jacob Broch (1818–1889) og Carl Fredrik Fearnley (1818–1890), innføre meterkonvensjonen til Norge, vedtatt i 1875. Dette brakte ham i 1875 til stillingen som landets første justerdirektør, sjef for Justervesenet (etablert 1832), og i 1878 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra fransk hold ble han ridder av den franske Æreslegionen i 1878, samme året som han hadde fått gullmedaljer ved Verdensutstillingen i Paris (1878) for diverse måleredskaper. En St. Olavs Orden blev ham tildelt i 1897. Adam var også fra 1900 vår representant i Det internasjonale byrå for mål og vekt. Han ga seg i 1914 og døde i 1919.[7]

Utgivelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ G. Holtsmark (1923). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 
  2. ^ Hopstock, Halfdan (1866-1925) (1915). Det anatomiske institut: 23. januar 1815-23. januar 1915. Christiania: I kommission hos Aschehoug. 
  3. ^ Kraft, Jens (1784-1853) (1863). Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856. Christiania: Johan Dahl's Forlag. 
  4. ^ Kronen, Torleiv (1910-2006) (1985). Ut over grensene: norske vitenskapsmenn i Frankrike 1150-1940. Oslo: Aventura. ISBN 8258803557. 
  5. ^ Johansen, Otto (1912-2005) (1978). Øyelegekunstens historie i Norge: festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum. Oslo: Foreningen. ISBN 8200052206. 
  6. ^ Norges leger: 1996. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. ISBN 8290921403. 
  7. ^ Adam Arndtsen i Store norske leksikon.