Bakkekloster len var et norsk len som eksisterte fra reformasjonen i Norge til 1660, da lensvesenet ble opphevet.

Lenet var basert på eiendommene til Bakke kloster som ble gjort om til krongods. Godset var på 314 spann i 1550. Eiendommene omfattet gårder i Strinda, Stjørdal, Verdal og Inderøy, med 90 spann utenfor Trøndelag, blant annet 22 gårder i Senja.[1] Det var bare små endringer av skyldmengden fram til avviklingen. I 1661 ble godset oppgitt til 336 spann.[2]

I 1660 kjøpte finansfyrsten Selius Marselis godset av kongen for 22 500 riksdaler.

Lensherrer

rediger
  • 1542, 1548 Jørgen Pedersen (Staur)
  • (1555)−1560 Christoffer Eriksen (Bernhoft)
  • 1560−1564 Axel Gyntersberg
  • 1564−1599 Hans Ovesen Rød
  • 1599−1608 Laurits Kruse
  • 1608−1611 Jens Sparre
  • 1611−1615 Ditlev Rantzau
  • 1615−1625 Christen Friis
  • 1625−1627 Christen Thomesen Sehested
  • 1627−1633 Holger Vind
  • 1633−1641 Sten Beck
  • 1641−1648 Ove Bjelke, hadde også Reinskloster len 1646−1648[3]
  • 1648−1652 Daniel Bildt
  • 1652−1660 Matthias Budde

Referanser

rediger
  1. ^ Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 10. 
  2. ^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 133. ISBN 8299186803. 
  3. ^ Arkivregistraturar. 1983. s. 349. ISBN 8254800103.