Det spanske imperiet

Det spanske imperiet var det første virkelig globale imperiet. Det var også et av de største imperiene i verdenshistorien. I løpet av det 16. århundre var Spania og Portugal ledende i den europeiske utforsking og koloniekspansjon og åpnet handelsruter over oseanene. Handelen blomstret over Atlanterhavet mellom Spania og Amerika, og over Stillehavet mellom Øst-Asia og Mexico via Filippinene. Conquistadorene felte azteker- og inka-sivilisasjonene og gjorde krav på store landområder i Nord- og Sør-Amerika. En stund dominerte det spanske imperiet verdenshavene med sin erfarne marine og hersket over de europeiske slagmarkene med sitt fryktede og veltrente infanteri, den berømte tercio. Spania opplevde en kulturell gullalder i det 16. og 17. århundre.

Det militære flagget til det spanske imperiet fra det 16. århundre til 1843.

Gull og sølv fra koloniene finansierte den militære evnen til Spania under habsburgene i sine lange rekker av afrikanske og europeiske kriger. Mellom innlemmelsen av det portugisiske imperiet i 1580 (mistet i 1640) og tapet av de amerikanske koloniene i det 19. århundre, opprettholdt Spania det største imperiet i verden selv om det hadde et vekslende militær og økonomi fra 1640-årene. Konfrontert med nye erfaringer, vanskeligheter og lidelse skapt av imperiebyggingen, formulerte spanske tenkere noen av de første moderne tankene om naturrett, suverenitet, folkerett, krig og økonomi, og stilte til og med spørsmål om legitimiteten i imperialismen, i relaterte tankeretninger som kollektivt kalles Salamanca-skolen.

Et kart som viser det spanske imperiet i forskjellige tider over en periode på over 400 år.
  Territorier til Det portugisiske imperiet under den iberiske union (1581-1640).
  Territorier tapt før eller på grunn av Traktaten i Utrecht-Baden (1713-1714).
  Territorier tapt før eller under de latinamerikanske frigjøringskrigene (1811-1828).
  Territorier mistet etter den spansk-amerikanske krigen (1898-1899).
  Territorier mistet uavhengighet under avkoloniseringen av Afrika (1956-1976).
  Gjeldende territorier administreres av Spania.

Konstant friksjon med rivaliserende nasjoner førte til territoriale, kommersielle og religiøse konflikter som bidro til sakte nedgang fra midten av det 17. århundre. I Middelhavet kriget Spania kontinuerlig med Det osmanske riket, på det europeiske kontinentet ble Frankrike nesten like sterk. I Atlanterhavet ble Spania innledningsvis utfordret av Portugal og senere av England og Nederland. Engelsk, fransk og nederlandsk-sponset piratvirksomhet, overekspansjon, økende korrupsjon i styresmakten, økonomisk stagnasjon på grunn av militære felttog og kontinuerlig strøm av dyrebare metaller, alt bidro til slutt til denne nedgangen. Spanias europeiske imperium ble til slutt avskaffet i Utrecht-avtalen, som fratok Spania de gjenværende territoriene i Italia og Nederlandene. Spanias lykke ble forbedret etter dette, men landet forble en annengrads stormakt i politikken i det kontinentale Europa.

Men Spania opprettholdt og utvidet sitt store oversjøiske imperium frem til det 19. århundre da sjokket fra halvøykrigen førte til uavhengighetserklæringer i Venezuela og Paraguay (1811), og etterfølgende revolusjoner som fjernet områder på fastlandet i Amerika. Spania beholdt betydelige fragmenter av sitt imperium i Karibia (Cuba og Puerto Rico), Asia (Filippinene) og Oseania (Guam, Mikronesia, Palau og Nord-Marianene) frem til den spansk-amerikanske krigen i 1898. Spansk deltakelse i kappløpet om Afrika var minimal. Spansk Marokko ble beholdt til 1956 og Spansk Guinea og Spansk Sahara ble holdt til henholdsvis 1968 og 1975. Kanariøyene, Ceuta, Melilla og andre plaza de soberania er fremdeles del av Spania.

Eksterne lenker

rediger