Drone

ubemannet fjernstyrt luftfartøy
Se også drone (insekt), kvadrokopter og undervannsdrone

En drone (engelsk: Flygende drone: Unmanned Aerial Vehicle (UAV), undervannsdrone: Autonomous Underwater Vehicle (AUV), landgående drone: Unmanned Ground Vehicle (UGV)) er en fjernsyrt, ubemannet farkost.

En EuroHawk-drone
En drone som brukes til å inspisere strømlinjer
En amerikansk drone
En RQ-1 Predator-drone
En X-47
En helikopterdrone

Militære droner brukes til å samle etterretning av militær relevans og å bære og avfyre våpen, uten å risikere livet til egne soldater. Sivile droner brukes til mange ulike formål, som for eksempel hobbyfotografering og kommersielle videoproduksjoner samt. konkurranseflygning.

Skillet mellom sivile og militære droner er uklart. Militære bedrifter er i dag ledende i utviklingen av droneteknologi, men har både militære og sivile kunder. Flere sivile bedrifter leverer også droner og droneteknologi til det militære markedet.

Stortingsproposisjon 45 varslet at det ville bli innført ubemannede luftfartøyer i det norske Forsvaret innen 2008.

Forbudssoner og sertifisering

rediger

I Norge er det forbudt å fly droner i nærheten av flyplasser. Minsteavstanden er fem kilometer uten spesiell tillatelse fra fly-kontroll-tårnet. Årsaken er faren for at dronene kan kollidere med fly.[1] Frykten er ekstra stor for at de kan suges inn i flyets motorer, der dronens lett antennelige litium-polymerbatterier kan forårsake brann.[2][3][4][5][6][7] Fra 1. januar 2021 gjelder felles regler innenfor EØS-området om droner, alle droner med kamera eller vekt over 250 gram må registreres av myndighetene, og det er krav om kurs for å føre de.[8] Der er forbudt å fly med drone høyere enn 120 meter over bakken.[9]

Historie

rediger

Droner ble først brukt under første verdenskrig, og fram til andre verdenskrig ble de brukt til å trene skyttere på luftvernartilleri. Disse var i bunn og grunn bare store modellfly. Etter hvert som det har blitt mulig å krympe elektronikk, samtidig som toleransen for egne tap har blitt lavere i vestlige samfunn, har ubemannede luftfartøyer blitt vanligere i militær sammenheng. Tradisjonelt har de blitt brukt som sensorplattformer og mål, men i dag kan droner også være bevæpnet.

Israel og Israel Aircraft Industries har vært forgjengere innenfor moderne droner, med systemer i tjeneste så tidlig som 1982. USA har tatt opp arven, blant annet ved å kjøpe IAI Pioneer, og senere utvikle sine egne systemer.

Veksten i den militære bruken av droner kan illustreres med krigen i Irak: I 2002 brukte amerikanske styrker rundt 200 droner, et tall som har vokst til rundt 3 200 i 2007.[10]

Dronefoto og dronevideo er to begreper som virkelig har fått fotfeste de siste årene. For noen år siden var drone et hypermoderne instrument fra sciencefiction-verdenen. I dag brukes droner for å fotografere blant annet eiendom og bolig. Drone er blitt et verktøy som brukes daglig i enkelte bransjer.[11]

Det finnes også en mer avansert hobby, ofte kalt «FPV» (stammer fra det engelske begrepet «first person view», forkortet «FPV»), som er droner laget for å fly fortere og mer smidig. De fleste innenfor denne hobbyen bygger sine egne droner slik at det er lettere å fikse de når de går i stykker i tillegg til at man enkelt kan bruke komponenter fra ulike produsenter for å få ønsket spesifikasjon og resultat.[trenger referanse]

Noen droner er små men kraftige og blir brukt mye til f.eks hobby piloter[12]

Klassifisering

rediger
  • LALE – Low Altitude Long Endurance
  • MALE – Medium Altitude Long Endurance
  • HALE – High Altitude Long Endurance
  • Taktisk

Droner i tjeneste

rediger

Amerikanske modeller:

Britiske modeller:

Franske modeller:

Kinesiske modeller:

Norske modeller:

Sørafrikanske modeller:

Israelske modeller:

Pakistanske modeller:

Indiske modeller:

Jordanske modeller:

I populærkulturen

rediger

I 2016 siterte og kommenterte Dagbladet årets bok fra Carsten Jensen, «Bruk av droner er oppgivelsens strategi, det langtrukne nederlagets strategi, nihilisme i praksis. Sterke ord fra den danske forfatteren. Det er denne debatten om krigens mål og metoder det haster med å få i gang».[trenger referanse]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ NRK: Strengere regler
  2. ^ NRK: Nestenulykker
  3. ^ NRK: Stengte flyplass
  4. ^ NRK:Risikerer fengsel
  5. ^ NRK: To pågrepet
  6. ^ NRK: Problemer
  7. ^ NRK: Flykaos
  8. ^ «Nytt EU-regelverk fra 1. januar 2021». Luftfartstilsynet. Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 17. januar 2021. «EU har vedtatt et nytt regelverk for droner som også gjelder i Norge. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2021. Nå må alle dronepiloter med en drone med kamera eller tyngre enn 250 gram registrere seg på Luftfartstilsynets flydrone.no. Nettkursene finner du på flydrone.no.» 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2021. Besøkt 25. april 2021. 
  10. ^ Wired: Red Tape Grounds Iraq's Robo-Planes (lest 21. oktober 2007)
  11. ^ «Dronefoto og dronevideo raskt levert! - A Studio AS». Astudio AS. Arkivert fra originalen 15. februar 2018. Besøkt 14. februar 2018. 
  12. ^ «Denne dronen på 249 gram endrer alt». NRKbeta. Besøkt 1. oktober 2022. 

Eksterne lenker

rediger