Generalfeltmarskalk

Tjenestegrad i Wehrmacht og tidligere

Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, prøyssiske, saksiske og østerriksk-ungarske hæren. Den ble kun tildelt aktive offiserer i krig. I motsetning til andre offiserer, var generalfeltmarskalker politisk utnevnt. Graden hadde flere privilegier, bl.a. permanent eskorte. I 1870 ble prins Friedrich Karl og kronprins Friedrich Wilhelm de første prøyssiske prinsene som ble utnevnt til generalfeltmarskalker. I 1854 hadde graden generaloberst blitt innført for å bli tildelt prins Wilhelm i fredstid; dette var en grad med de samme privilegiene, men formelt lavere rangert.

Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen

Den tilsvarende graden i marinen var storadmiral. Disse gradene er ikke blitt anvendt siden andre verdenskrig, og de høyeste gradene i den tyske hæren og marinen idag er general og admiral.

Graden som generalfeltmarskalk eksisterte i kurfyrstendømmet og kongeriket Sachsen uavhengig av Preussen inntil sistnevnte ble en del av det republikanske Tyskland i 1918.

Under følger en liste over alle generalfeltmarskalker, sortert etter deres land og utnevnelsestidspunkt.

Generalfeltmarskalker

rediger

Kurfyrstedømmet og Kongeriket Sachsen

rediger
  1. 21. juni 1631 Johann Georg Graf von Arnim
  2. 24. november 1632 Franz Albrecht von Sachsen-Lauenburg
  3. 19. oktober 1638 Rudolf Graf von Morzin (også Morozin)
  4. 1. januar 1666 Ernst Albrecht von Eberstein
  5. 28. august 1681 Joachim Rüdiger von der Goltz
  6. 8. september 1688 Heino Heinrich von Flemming
  7. 9. april 1691 Hans Adam von Schöning
  8. 10. mai 1693 Jeremias Chauvet
  9. 30. september 1697 Heinrich VI von Reuss-Obergreiz
  10. 27. august 1699 Adam Heinrich von Steinau
  11. 3. desember 1706 Georg Benedikt Freiherr von Ogilvy
  12. 22. februar 1712 Jakob Heinrich von Flemming
  13. 17. april 1730 August Christoph von Wackerbarth
  14. 26. november 1735 Johann Adolf II von Sachsen-Weißenfels
  15. 11. januar 1749 Friedrich August Rutowski
  16. 27. juli 1763 Johann Georg von Sachsen
  17. 6. januar 1775 Friedrich von Anhalt-Dessau
  18. 11. juli 1871 Albert, kronprins (senere konge) av Sachsen
  19. 15. juni 1888 Georg kronprins (senere konge) av Sachsen

Kurfyrstedømmet og Kongeriket Bayern

rediger

Kurfyrstelige Brandenburg og Preussen

rediger

Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk-romerske rike)

rediger

Tyskland (1870-1918)

rediger
  1. 28. oktober 1870Fredrik Karl av Preussen (18281885), nevø av keiser Wilhelm I, hærfører i den tyske foreningskrigen, inspektør for det prøyssiske kavaleriet, og russisk generalfeltmarskalk
  2. 28. oktober 1870Fredrik Vilhelm von Preußen (18311888), hærfører i den tysk-franske krigen, tysk keiser og konge av Preussen i 1888
  3. 8. april 1871Eberhard Herwarth von Bittenfeld (17961884)
  4. 8. april 1871Karl Friedrich von Steinmetz (17961877)
  5. 16. juni 1871Helmuth Graf von Moltke (18001891), «Den store tause», sjef for hærens overkommando
  6. 11. juli 1871Albert Friedrich August Anton von Sachsen (18281902), kronprins, senere konge av Sachsen i 1873, kongelig prøyssisk og keiserlig russisk generalfeltmarskalk, første ikke-prøyssiske generalfeltmarskalk i det tyske imperiet
  7. 1. januar 1873Albrecht Graf von Roon (18031879), prøyssisk krigs- og marineminister, senere statsminister i Preussen
  8. 1873Edwin von Manteuffel (18091885), leder for militærkabinettet, keiserlig stattholder i Alsace-Lorraine
  9. 15. mars 1888Leonhard Graf von Blumenthal (18101900), sjef for den prøyssiske generalstab og arméfører
  10. 15. mars 1888Kronprins Georg, senere kong Georg av Sachsen (18321904)
  11. 19. juni 1888Prins Albrekt av Preußen (18371906)
  12. 19. juni 1888Albrecht av Østerrike (18171895)
  13. 27. februar 1895Frans Josef I av Østerrike-Ungarn (18301916)
  14. 6. mai 1900Alfred Graf von Waldersee (18321904), sjef for hærens generalstab
  15. 1. januar 1905Gottlieb Graf von Haeseler (18361919)
  16. 1. januar 1905Wilhelm von Hahnke (18331912)
  17. 1. januar 1905Walter Freiherr von Loë (18281908), Generaladjutant for keiser Wilhelm II og troppskommandant, den eneste katolske generalfeltmarskalken i imperiets tid
  18. 9. september 1906 – Prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (18501942), tredje sønn av dronning Victoria, britisk feltmarskalk fra 1902, generalinspektør for britiske tropper
  19. 20. april 1909 – kong Karol I av Romania (18391914)
  20. 1. januar 1911Max von Bock und Polach
  21. 1. januar 1911Alfred Graf von Schlieffen (18331913), Sjef for hærens generalstab, hjernen bak Schlieffen-planen
  22. 1. januar 1911Colmar von der Goltz (18431916), «Goltz-Pascha», militærrådgiver og arméfører i det osmanske imperiet, generalguvernør i Belgia
  23. 16. mai 1911 – Kong George V. av Storbritannia og Irland (18651936)
  24. 11. september 1912 – Kong Fredrik August III av Sachsen (18651932)
  25. 8. august 1913 – Kong Konstantin I. av Hellas (18681923)
  26. 2. november 1914Paul von Hindenburg (18471934), sjef for hærens generalstab, senere president i Weimarrepublikken
  27. 27. januar 1915Karl von Bülow (18461921)
  28. 22. juni 1915 – Erkehertug Fredrik av Østerrike
  29. 22. juni 1915August von Mackensen (18491945), populær tysk hærfører
  30. 26. juni 1915prins Ludvig av Bayern) (18451921)
  31. 23. juli 1916Wilhelm II., Konge av Württemberg (18481921)
  32. 1. august 1916 – Kronprins Rupprecht av Bayern (18691955), kongelig bayersk og prøyssisk generalfeltmarskalk, den lengstlevende tyske feltmarskalk etter første verdenskrig
  33. 1. august 1916 – Prins Leopold av Bayern (18461930), øverstkommanderende i øst under første verdenskrig
  34. 1. august 1916 – Hertug Albrekt av Württemberg (18651939), arméfører i første verdenskrig
  35. 18. januar 1916 – Tsar Ferdinand I av Bulgaria
  36. 1. februar 1916Mehmed V. (18441918), Sultan av Det osmanske rike
  37. 1916Franz Graf Conrad von Hötzendorf (18521925), østerriksk-ungarsk feltmarskalk (1916), sjef for den østerrikske generalstaben
  38. 12. februar 1917 – Keiser Karl I av Østerrike-Ungarn (18871922)
  39. 18. desember 1917Hermann von Eichhorn (18481918, attentat)
  40. 31. desember 1917Remus von Woyrsch (18471920)

Tyskland (1936-1945)

rediger

- (L) = tilhørende Luftwaffe -

  1. 20. april 1936Werner von Blomberg (18781946), forsvarsminister 1933-1935, krigsminister: 1935-1938
  2. 4. februar 1938 Hermann Göring (18931945, selvmord) (L), øverstkommanderende for Luftwaffe
  3. 19. juli 1940Walther von Brauchitsch (18811948), øverstkommanderende for hæren fra 1938 til 1941
  4. 19. juli 1940Albert Kesselring (18851960) (L), kommandant, senere øverstkommanderende i vest
  5. 19. juli 1940Wilhelm Keitel (18821946, henrettet), sjef for Wehrmachts overkommando
  6. 19. juli 1940Günther von Kluge (18821944, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  7. 19. juli 1940Wilhelm Ritter von Leeb (18761956), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  8. 19. juli 1940Fedor von Bock (18801945, falt i strid), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  9. 19. juli 1940Wilhelm List (18801971), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  10. 19. juli 1940Erwin von Witzleben (18811944, henrettet), arméfører
  11. 19. juli 1940Walter von Reichenau (18841942, slag), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  12. 19. juli 1940Erhard Milch (18921972) (L), generalinspektør for Luftwaffe
  13. 19. juli 1940Hugo Sperrle (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
  14. 19. juli 1940Gerd von Rundstedt (18751953), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer) og øverstkommanderende i vest
  15. 22. juni 1942Erwin Rommel «Ørkenreven» (18911944, tvunget til selvmord), øverstkommanderende for det tyske Afrikakorpset (senere Hærgruppe Afrika) og Hærgruppe B i Nord-Frankrike
  16. 30. juni 1942Georg von Küchler (18811968), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  17. 1. juli 1942Erich von Lewinski gen. von Manstein (18871973), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  18. 31. januar 1943Friedrich Paulus (18901957), øverstkommanderende for den 6. armé, kapitulerte i Stalingrad
  19. 1. februar 1943Ewald von Kleist (18811954), kommandant for panzergruppe Kleist, senere Hærgruppe A, måtte avgå i 1944 på grunn av uenigheter
  20. 1. februar 1943Maximilian Reichsfreiherr von Weichs (18811954), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  21. 1. februar 1943Ernst Busch (18851945), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  22. 16. februar 1943Wolfram Freiherr von Richthofen (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer)
  23. 1. mars 1944Walter Model (18911945, selvmord), høyere offiser i hæren (Heeresgruppenführer)
  24. 5. april 1945Ferdinand Schörner (18921973), øverstkommanderende for Midterste Hærgruppe
  25. 25. april 1945Robert Ritter von Greim (L), høyere offiser i Luftwaffe (Luftflottenführer) og mot krigens slutt Görings etterfølger som øverstkommanderende for Luftwaffe
  26. 31. oktober 1940Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli (18561941), østerriksk-ungarsk feltmarskalk, hærfører i første verdenskrig, 31. oktober 1940 karakterisert som en typisk tysk generalfeltmarskalk

Østerrike

rediger

Østerrike-Ungarn (1. verdenskrig)

rediger
  1. 8. desember 1914Erkehertug Fredrik av Østerrike (18561936)
  2. 23. november 1916Erkehertug Eugen av Østerrike (18631954)
  3. 25. november 1916Franz, greve Conrad av Hötzendorf (18521925)
  4. 5. november 1917Hermann, Friherre Kövess av Kövesshaza (18541924)
  5. 5. november 1917Alexander, Friherre av Krobatin (18491933)
  6. 30. januar 1918Franz, Friherre Rohr av Denta (18541927)
  7. 31. januar 1918Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli (18561941)
  8. 1. februar 1918Svetozar Boroevic von Bojna (18561920), «Løven fra Isonzo»
  9. 24. oktober 1918Erkehertug Joseph August av Østerrike (18721962)

se også: