Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme. Det er blant de eldste kjente instrumenter i historien, og var i bruk allerede 3000 før Kristus i blant annet Egypt og Mesopotamia.

Harpe
FamilieStrengeinstrument
Hornbostel-Sachs klassifisering322-5
(Sammensatt kordofon som spilles på med fingrene)
UtviklaOldtiden
Spilleregister

(moderne pedalharpe)
Beslektede instrumenter
Çeng
Lyre
Konghou

Harper av mer moderne slag er i hvert fall kjent siden middelalderen. De tidlige harpene hadde bare durtoner. Om det var nødvendig med halvtoner, kunne man stemme om en streng eller flere. Fra 1500-tallet ble harper med to strengerader vanlig. De ble imidlertid regnet som mer vanskelige å spille på. Men så fant man på å koble klaffene til pedaler, slik at man skifter tonehøyde på strengene med føttene, og på den måten forandrer en streng fra for eksempel g til giss eller gess. Slik er moderne konsertharper.

Det finnes harper i mange størrelser og registre. Den moderne konsertharpen som brukes i symfoniorkester har 47 strenger og syv pedaler som brukes til å stemme strengene en halv tone opp eller ned. Folkemusikk-harper er gjerne mindre og har normalt mellom 26 og 38 strenger.[1][2]

Det er en rekke kjente harpister som Anna-Maria Ravnopolska-Dean, Patsy Seddon, Mary Macmaster, Raiven og Arianna Savall og også norske som Uno Alexander Vesje, Ellen Sejersted Bødtker, Elisabeth Sønstevold og Willy Postma for å nevne noen. Innen mer modere musikk finner man harpister som Loreena McKennitt, Emi Maeda og Andreas Vollenweider.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger