Jajce

by i Bosnia-Hercegovina

Jajce (serbisk: Јајце) er en by og kommune i kantonen Sentral-Bosnia i Bosnia-Hercegovina. Byen ligger sentralt i landet, ved samløpet av elvene Vrbas og Pliva.

Jajce
Јајце
Med klokken fra toppen: Plivafossen, Maršala Tita-bydelen, Jajce festning og gamlebyen, Omer Beys hus, utsikt over Šejh Mustafe-området

Våpen

LandBosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina
KantonSentral-Bosnia kantons flagg Sentral-Bosnia kanton
EntitetFøderasjonen Bosnia-Hercegovina
StatusBy og kommune
Postnummer70101
Areal342,46 km² (kommune)
Befolkning
 – Totalt
 – Byområde

30 758 (2013[1])
7 172
Bef.tetthet89,81 innb./km²
Høyde o.h.450 meter
Nettsidewww.opcina-jajce.ba
Posisjonskart
Jajce ligger i Bosnia-Hercegovina
Jajce
Jajce
Jajce (Bosnia-Hercegovina)
Kart
Jajce
44°20′25″N 17°15′26″Ø

Byen kan ha fått sitt navn etter et eggelignende fjell (jajce betyr «egg» på bosnisk, kroatisk og serbisk) hvor der ligger en gammel middelalderborg.

Jajce var hovedsete for den middelalderske bosniske stat og dens konger (1423–1463). Det finnes mange monumenter fra den tiden, som for eksempel Gamlebyen (Stari Grad), Bjørnetårnet (Medvjed kula), Sankt Lukas kirketårn, Sankt Maria-kirken og katakomber.

I 1464 ble Jajce okkupert av tyrkerne, som ødela de kristne monumentene eller bygde dem om. Av spor etter tyrkerne finnes for eksempel Sahattårnet og moskeen som ble bygget over Sankt Katarina-kirken. Etter tyrkernes lange styre ble byen okkupert av Østerrike-Ungarn den 7. august 1878. Deres okkupasjon varte til 1918. Under andre verdenskrig hadde byen en meget viktig rolle – i Sokolskibygningen (bygget i 1878) ble den 2. kongress (AVNOJ) avholdt den 21.–29. november 1943. Her ble det blant annet besluttet at det skulle dannes en føderativ stat etter krigens slutt, og at Tito skulle utnevnes til marskalk (øverstbefalende for de væpnede styrker).

Jajce ble befridd den 9. september 1944. Etter krigen ble byen utnevnt til museumsby. Det er bevart mange dokumenter og monumenter fra denne perioden. De mest kjente bevarte bygninger er museet fra AVNOJs 2. Kongress; den 1. Proletariat Brigades bygning; samt husene hvor Tito oppholdt seg.

Foruten dens historiske betydning er byen også en industri-, turist og- kulturby.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger