Japansk film

Chambara er ett onomatopoetikon, og henspiller på filmer som inneholder mye sverdfekting. Ordet er en forkortelse for chanchan-barabara som er lyden som oppstår når to sverdblad møtes.

(現代劇)

Dramafilmer som utspiller seg i nåtid.

(時代劇)

Jidaigeki kalles de historiske dramaer som utspiller seg i Tokugawa-perioden. I disse filmene forekommer ofte samuraier. Chambara-filmene tilhører denne kategorien.

(怪談映画)

Kaidan Eiga betyr direkte oversatt spøkelseshistoriefilm, og spøkelsene i disse filmene er som oftest kvinnelige spøkelser.

Kjente eksempler på filmer i denne sjangren er Kwaidan, Trappan av Masaki Kobayashi, som baseres på Lafcadio Hearns bok med samme navn, og Ugetsu monogatari, Saga om en blek og mystisk måne etter regnet av Mizoguchi Kenji.

(怪獣映画)

Kaiju Eiga – ordrett monsterfilm – er den japanska betegnelsen for filmer med store monstre, kaiju. Ett vanlig innslag i disse filmene er scener der monstrene tråkker ned Tokyos bygninger. Blant de mer kjente monsterfilmene finner vi Godzilla, Gamera, King Ghidorah og Mothra.

Filmer som utspiller seg i Meiji-eran i Japan.

(ピンク映画)

Japanske mykpornografiske filmer. Sjangeren hadde sitt høydepunkt i 1970- og 80-årene.

Filmer som utspiller seg i samtidens middelklassen. Filmer av Ozu Yasujirō og Naruse Mikio blir vanligvis regnet til denne sjangerens viktigste bidragsytere.

(特撮)

Tokusatsu kommer av det japanske begrepet for spesialeffekter: tokushu satsuei (特殊撮影). Betegnelsen brukes om filmer og TV-serier som inneholder mye spesialeffekter. Utenfor Japan brukes ordet først og fremst om japanske superhelteserier, som Ultraman og Kamen Rider.

Filmer som utspiller seg i yakuza-miljøet, det vil si blant japanske gangstere og hasardspillere. Berømte regissører som har medvirket i denne sjangeren er Suzuki Seijun, Fukasaku Kinji og Kitano Takeshi.

(妖怪映画 )

Filmer i denne sjangeren, som kan oversettes med grøsser, karakteriseres av at de inneholder overnaturlige fenomener.

(ドキュメンタリー , 記録映像)

Da USAs okkupasjon nærmet seg slutten i 1952, hadde japanske dokumentarfilmskapere begynt å produsere et rikt og variert tilbud. I de 62 årene siden krigens slutt kom filmskapere som Matsumoto Toshiō, Imamura Shōhei, Susumu Hani, Shinsuke Ogawa, Hara Kazuō og Naomi Kawase til å få fram noe om en ny bevissthet.

• Liste over japanske filmregissører