Kappkuppet

et forsøk på statskupp i 1920 i Tyskland

Kappkuppet (tysk: Kapp-Putsch) eller Kapp-Lüttwitz kuppet (Kapp-Lüttwitz-Putsch) var et forsøk på statskupp som pågikk i Tyskland fra 13. til 18. mars 1920. Kuppet ble i hovedsak støttet av monarkister og nasjonalister. Målsetningen var å styrte Weimarrepublikken og på denne måten reversere de politiske, økonomiske og sosiale forandringene som hadde blitt realisert som følge av novemberrevolusjonen. Kuppet kom dels som en reaksjon på Versaillestraktatens harde krav mot Tyskland.

Marinebrigade Ehrhardt besetter Berlin i mars 1920
Minnestein i Grünau i Berlin
Minneplate for seieren over kuppmakerne, plassert på Wetter stasjon i Ruhr

Bakgrunn

rediger

Ved inngangen til 1919 besto Reichswehr av rundt 350 000 soldater. I tillegg var rundt 250 000 menn organisert innen ulike frikorps. Versaillestraktaten bestemte at Tyskland bare kunne ha 100 000 soldater under våpen, noe som ville medføre en sterk demobilisering av de væpnede styrkene og oppløsning av frikorpsene.

I mars 1920 ble frikorpset Marinebrigade Ehrhardt beordret oppløst, men dets ledere nektet å akseptere dette og appellerte om støtte til lederen av Reichswehr i Berlin, general Walther von Lüttwitz. Han hadde selv organisert frikorps i de foregående årene, og ba president Friedrich Ebert og forsvarsminister Gustav Noske om å stoppe nedrustningsprogrammet.

Oppstand

rediger
 
Marinebrigade Ehrhardt under Kappkuppet i Berlin i 1920 med keiserrikets orlogsflagg

Da Ebert nektet dette, beordret Lüttwitz Marinebrigade Ehrhardt til å marsjere mot Berlin, og den 13. mars ble hovedstaden okkupert. Slik var Lüttwitz den operative lederen av kuppet, mens den politiske lederen var Wolfgang Kapp, en 62 år gammel østprøyssisk offentlig tjenestemann og ivrig nasjonalist.

På dette tidspunktet innkalte forsvarsminister Noske den regulære hæren for å slå ned opprøret, men dette ble avslått av de militære lederne. General Hans von Seeckt som var Sjef for Truppenamt uttalte at «Reichswehr skyter ikke på Reichswehr».

Regjeringen ble på dette tidspunktet tvunget til å forlate Berlin, og reiste først til Dresden, hvor de håpet på støtte fra generalmajor Georg Ludwig Rudolf Maercker, men da han ikke greide å ta et klart og tydelig standpunkt i denne situasjonen, reiste regjeringen videre til Stuttgart.

I mellomtiden forsøkte Kapp å danne en ny regjering, men lyktes ikke å nå de personene som var nødvendig for å kunne etable en regjering med en viss autoritet på bena. Anerkjente konservative og tidligere statsråder, avslo å bli assosiert med Kapp.

Generalstreik

rediger
 
Frikorps Roßbach har tatt oppstilling i Wismar under Kappkuppet

Da regjeringen flyktet til Stuttgart, oppfordret den samtidig til generalstreik. Denne fikk en massiv folkelig støtte, og da landet etter hvert ble fullstendig lammet, brøt kuppet sammen.

Ute av stand til å styre landet, flyktet Kapp og Lüttwitz til Sverige. Etter to år i eksil, fikk Kapp lov til å vende tilbake til Tyskland, hvor han like etter døde av kreft i Leipzig. Lüttwitz, som også oppholdt seg en periode i Ungarn, fikk amnesti i 1925 og vendte tilbake til Tyskland.

Årsaker til at kuppet mislyktes

rediger

Både generalstreiken, men også det faktum at flere frikorps ikke ville delta, førte til at kuppet ikke lyktes. Den manglende støtten fra de andre frikorpsene kan muligens skyldes at de på det aktuelle tidspunkt ikke anså situasjonen for å være moden for et kupp.[trenger referanse]

Følger

rediger

Etter kuppet ble Marinebrigade Ehrhardt oppløst, men fortsatte i hemmelighet i flere former, blant annet i Organisation Consul.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger