Kronkoloni[1] er en koloni direkte underlagt en monark.

Begrepet kommer fra engelsk, crown colony, og i britisk sammenheng ble betegnelsen tidligere brukt om britiske oversjøiske territorier, som var direkte underlagt regjeringen i London, uten å ha et lokalt forankret selvstyre slik andre kolonier kunne ha. Statusen som kronkoloni må ikke forveksles med kronbesittelser, som Kanaløyene og Man i Irskesjøen.

I britisk sammenheng ble begrepet benyttet fram til 1981 da Loven om britisk nasjonalitet[2] omklassifiserte de gjenværende britiske koloniene som britiske oversjøiske territorier (oversjøisk ettersom Storbritannia er et øyrike).[3] Fra denne tiden refererte betegnelsen kronkoloni særskilt til de kolonier som ble styrt direkte av en guvernør utpekt av den britiske monarken (noe som var tilfelle for Hongkong før 1997 da området ble overgitt til Kina), med eller uten assistanse av et form for regjeringsråd utpekt av guvernøren.

Bruken av kronkoloni når det gjelder tidligere norrøne/norske besittelser som Island, Færøyene og Grønland har ingen historisk berettigelse, det er i stedet vanlig å omtale disse som skattland eller Norgesveldet. Den norrøne koloniseringen av disse områdene kalles landnåm.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Kronkoloni» Arkivert 5. desember 2020 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka. Sitat: «kron|koloni (fra eng.) koloni som kronen styrer direkte gjennom en guvernør, til forskjell fra dominion»
  2. ^ «British Nationality Act 1981», Legislation.gov.uk
  3. ^ «The 14 Territories», Fco.gov.uk