Objekt

begrepsmessig avgrenset entitet med en passiv rolle
Denne omhandler betegnelsen objekt. For den grammatiske termen, se objekt (grammatikk).

Et objekt (latin: objectum, partisipp av objicere) er i prinsippet et ord som det kan føres en samtale om. Ifølge etymonline.com[1] oppsto betydningsfornemmelsen 'siktemål' c. 1386, jamfør (objektiv eller, som uttrykk i skuespillerkunstens såkalte metode: 'superobjektiv', brukt om en karakters grunnleggende motiv) [klargjør]. Ordet er sammensatt av 'ob' som blir oversatt med 'mot' eller 'henimot', og 'jekt' som kommer av lat. 'jacere': 'å kaste'. Objekt blir ofte satt i en dikotomisk sammenheng med 'subjekt', i betydningen det erkjennende subjekt, men ordet 'subjekt' betyr snarere 'underkastet', noe som er påpekt i moderne kontinental filosofi.

Normalt er et objekt en gjenstand som det kan tas og føles på, men det kan også være en person, et dyr, en eiendom, et element i universet eller for eksempel en sinnstilstand som er gjenstand for forskning.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger