Pjoning
Pjoning er en enkel form for hekling, som kun består av kjedemasker. Teknikken er også kalt påting, bosnisk hekling, mosaikkhekling, krokbinding og gobelinhekling.[1] Til arbeidet trengs ull-, bomull- eller syntetisk garn og en pjonekrok, eller heklenål, passende til garnet. Nålen bør være noe grovere enn anbefalt for garntykkelsen.
![](https://cdn.statically.io/img/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Virkn%C3%A5l-1778.png/250px-Virkn%C3%A5l-1778.png)
![](https://cdn.statically.io/img/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d1/Shepherd%27s_crochet_pjoning.jpg/250px-Shepherd%27s_crochet_pjoning.jpg)
Man kan pjone fram og tilbake eller rundt. Arbeidene egner seg godt til toving og ble ofte brukt til sjøvotter.
En legger løst opp med luftmasker og pjoner kjedemasker i det ene leddet av luftmaskene.
Neste omgang kan man velge tre metoder avhengig av bruksområder. Tar man gjennom begge løkkene i forrige rad, får man et meget tett arbeide som blir ganske likt på begge sider.Ved å ta opp i bare den ene løkken, vil arbeidet får vannrette striper. Utseende avgjøres av om man tar opp i forkant eller bakkant av arbeidet.
Referanser
rediger- ^ Saglie (1989), s. 72
Se også
redigerLitteratur
rediger- Gauslaa, Torbjørg (1985). «Hekling – gamle tekstiler». Norsk Husflid (3): 5–10.
- Morset, Margrete (1982). «Pjoning, en glemt teknikk?». Norsk Husflid (2): 2–4.
- Saglie, Gjertrud (1989). Strikke – hekle – binde. Oslo: Landbruksforlaget. s. 72–77. ISBN 8252911668.
Eksterne lenker
redigerEksterne videoer | |
---|---|
Grunnkurs i pjoning på Youtube |