Se også: Musikkteori

Rytme (fra gresk rhythmós = «flyt») er rekkefølgen av ulike tidsintervall mellom impulser over tid. Mange medier bruker rytme, men den er mest forbundet med musikk, dans og poesi. I musikken bruker man begrepet på to litt forskjellige måter:

  • Som betegnelse på fenomenet rytme, som musikalsk parameter, som en bestanddel av hvordan vi opplever musikken.
  • Som navngitte fastlagte rytmer, f.eks. tango, samba.

Ulik utførelse av rytme gir ulike kunstneriske kvaliteter til musikken. I vestlig musikk gir rytme tradisjonelt mest mening når den utføres som et tidsavgrenset mønster over en taktart, gjerne stadig tilbakevendende. Når takten er forskjellig, dvs at taktslaget har forskjellig varighet, kan man utføre samme rytme i forskjellig tempo. En rytme som ikke aksentuerer taktslagene, men systematisk kommer mellom, kalles synkopert. Ikke-vestlig musikk bruker additiv rytme i større grad. I afrikansk musikk blir polyrytme mye brukt. Uansett er rytme en av de viktigste parametre i musikken, noen kaller musikk rytmisert lyd.

Nyere måter å oppfatte rytme på, er å gi begrepet mer kunstnerisk innhold, for eksempel å tenke på rytme som en kombinasjon av tempo, takt og dynamikk. Man snakker om å føle rytmen, som en motsetning til å måle og forstå den.

«Rytme», skrev forfatteren Tom Robbins i Another Roadside Attraction, «er alt som forholder seg til varighet av energi».

Eksterne lenker

rediger