Statsbesøk: Forskjell mellom sideversjoner

Statsbesøk er et offisielt besøk som et statsoverhode avlegger hos statsoverhodet i en annen stat etter invitasjon fra denne. Et statsbesøk avsluttes vanligvis med at det gjestende statsoverhode gir sitt vertskap invitasjon til gjenbesøk.

Statsbesøk er den høyeste form for diplomati mellom to stater og er preget av seremoniell og formaliteter. Dette omfatter en offisiell mottakelse med et visst seremoniell, gjerne også med parade der gjesten gis militær æresbevisning, og offisielle middager (banketter) gitt av både vertskap og gjester der de to lands statsoverhoder er æresgjester. Bekransning av nasjonalmonument eller annet minnesmerke er en vanlig del av statsbesøk. Videre omfattes statsbesøk av et offisielt program med besøk hos nasjonale institusjoner av politisk, kulturell og økonomisk betydning. Statsoverhodet og vedkommendes følge av ministre og andre representanter kan holde offisielle samtaler med sine motparter. Det organiseres gjerne et eget parallelt program for statsoverhodets ektefelle. Videre kan statsbesøket inneholde et program som omfatter en utvidet delegasjon satt opp for å fremme forbindelsen mellom de to land innen handel, kultur, og lignende.

I forbindelse med statsbesøk tildeler de to lands statsoverhoder som regel hverandre en av landets høyeste ordener. Øvrige medlemmer av delegasjonene, samt personer som har utført viktige oppgaver i forbindelse med statsbesøket, tildeles også ordener i ulike grader og klasser.

I parlamentariske demokratier sendes og mottas invitasjoner til statsbesøk etter avklaring og godkjennelse fra regjeringen.

Det er kun besøk mellom statsoverhoder som betegnes statsbesøk. Når representanter med lavere rang, for eksempel regjeringssjefer eller ministre, avlegger besøk hos offisielle representanter i utlandet, brukes i stedet betegnelsen offisielt besøk.

Statsbesøk i Norge

I Norge er det regjerende monark som er vert for utenlandske statsoverhoder ved statsbesøk og som selv reiser på statsbesøk til andre land. Ved begynnelsen av en monarks regjeringstid avlegger monarken som regel først statsbesøk i de nordiske naboland. I Norge er det vanlig at fremmed lands statsoverhode besøker Stortinget, der vedkommende tas imot av stortingspresident, og Høyesterett. Når besøkende statsoverhode er president, møter vedkommende statsministeren til offisielle samtaler.

Antallet statsbesøk har blitt hyppigere med årene. Haakon VII mottok i sin regjeringstid elleve utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og reiste selv på 13 statsbesøk til utlandet. Olav V var vert ved 30 statsbesøk og dro selv på 33 statsbesøk til andre land. Under Harald V har Norge inntil utgangen av 2009 mottatt 31 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 37 statsbesøk i utlandet^[1].

Statsbesøk av Russlands president

I forbindelse med statsbesøk fra Russlands president Dmitrij Medvedev 26.–27. april 2010 ble en rekke offisielle seremonier og møter avholdt:

Se også

• Liste over statsbesøk under Harald V
• Liste over statsbesøk under Olav V
• Liste over statsbesøk under Haakon VII