Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark: Forskjell mellom sideversjoner

Phong Nha-Ke Bang, nasjonalpark
UNESCOs verdensarv
Utsiktsbilde av parken
Land		Vietnam
Innskrevet		2003
Kriterium		VIII
Se også		Verdensarvsteder i Asia
Referanse		UNESCO nr. 951
Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark (Vietnam)

Phong Nha-Ke Bang (vietnamesisk: Vườn quốc gia Phong Nha-Kẻ Bàng) er en nasjonalpark i Quang Binh, Vietnam. Parken kom med på UNESCOs verdensarvliste i 2003.

Phong Nha-Ke Bang ligger 50 kilometer nord for Dong Hoi, 450 kilometer sør for Hanoi. Parken dekker et område på 857,54 km². Parken har 300 grotter og naturlige tunneler med total lengde på 126 kilometer, og verdens største grotte ligger her.

Parken er oppkalt etter Phong Nha-grotten, som inneholder flere fantastiske bergformasjoner.

Platået parken ligger på blir vidt ansett som den vakreste og mest særpregede eksemplene på en kompleks karst bergform i Sørøst-Asia.

Phong Nha-Ke Bang er definert som en sone med stort biologisk mangfold bestående av sjeldne dyr, trær, reptiler og fugler. Det oppdages fortløpende nye arter i parken.^[1][2]

Historie

Innskrifter og og altere i hulene viser at mennesker har bodd inne i hulene lenge før området ble annektert av Vietnam i løpet av deres ekspedisjon sørover. I 1550 var Duong Văn den første vietnameser som beskrev Phong Nha-grotten. Phong Nha ble senere avbildet i ni urner i byen Hue. I 1824 ble navnet på grotten endret til "Dieu Ung Chi enn" (Han Tu: 妙 应 之 神) av kong Minh Mang. Den ble også kalt "enn Hien Linh" av konger i Nguyen-dynastiet (Han Tu: 神 显灵).

I midten av 1800-tallet utførte den franske presten Léopold Michel Cadiere en ekspedisjon for å utforske Phong Nha. Her oppdaget han gamle innskrifter fra Champa-dynastiet. I 1924 ble det erklært av den engelske utforskeren "Barton" at hulen var enestående og uten sidestykke blant alle grotter som hittil var kjent.

Grotter og huler

Parken er viden kjent for sine omfattende huler og grottesystemer, og inneholder omtrent 300 grotter med en total lengde på rundt 86 km.^[3]

Det er grotten Phong Nha som har gitt navn til hele nasjonalparken. Den var frem til 2009 regnet som den største grotten i verden, både med verdens lengste undervannselv, verdens største bergrom og passasje.

I 1935 oppdaget tilfeldigvis en lokal innbygger en hule som befant seg rundt 1 km fra åpningen til Phong Nha, som var rundt 200 meter dyp. Den ble kalt Tien Son-grotten (som betyr «Eventyrhulen») på grunn av dens fantastiske innvendige formasjoner.

En annen kjent grotte er Thien Duong-grotten som ligger 200 meter over havet.

I april 2009 oppdaget britiske oppdagelsesreisende en ny hule, Son Doong grotten. Hulen ble erklært å være den største grotten i verden. ^[4][5]

• 
  Inngangen til Phong Nha-grotten
• 
  Phong Nha-grotten
• 
  Thien Doung-grotten

Flora og fauna

Det finnes 2 000 forskjellige planter, 1 800 ulike innsekter, 320 fuglearter, 64 pattedyrarter og 33 ulike reptilarter i nasjonalparken. Noen av disse artene finnes bare her, og flere er utrydningstruet.^[6]

Flora

Da den tropiske skogen i nasjonalparken ble gransket for første gangen, fant man 140 familier, 427 slekter og 751 ulike arter av karplanter. Av disse stod 36 oppført på Vietnams liste over truede arter.

Den nye listen^[2] viser at det nå er funnet 193 familier, 906 slekter og 2 651 arter av karplanter. Av disse er 116 arter truede, hvorav 62 er oppført på Vietnams liste over truede arter. I 2006 stod 79 arter på IUCNs rødliste over truede arter.^[2]

De vanligste trærne i parken er Hopea sp., Sumbaviopsis albicans, Garcinia fragraeoides, Burretionendron hsienmu, Chukrasia tabularis, Photinia aroboreum og Dysospyros saletti. Ungplantene kan bare utvikles til fullvoksne trær i hull og sprekker i kalkstenen der det er mye jord, så dersom trærne får skader vil skogens restitusjon være langsom.

Skogstypen i nasjonalparken domineres av stedsbundne trearter med spredte løvfallende trær, så som Dipterocarpus kerri, Anogeissus acuminate, Pometia pinnata og Lagerstroemia calyculata.

De mest fremtredende vekstfamiliene i parken er Lauraceae, Fagacaeae, Theaceae og Rosaceae, med noen spredte nakenfrøede planter, som Podocarpus imbricatus, Podocarpus neriifolius, og Nageia fleuryi.^[7]

I nasjonalparken finnes det også 50 km² skog av Calocedrus macrolepis (med innslag av Calocedrus rupestris) på kalkstensberggrunn, noe som gjør dette til den største skogen med dette treet i Vietnam. De fleste trærne er 500-600 år gamle. Trærne er listet i gruppen 2A (sjelden, verdifull og med begrenset utbredning).

Det nasjonale universitetet i Hanoi har de siste årene i kombinasjon med forskningssentret i Phon Nha-Ke Bang nasjonalpark oppdaget ytterligere 1 320 arter i parken, og noen av disse er spesielt sjeldne og verdifulle. Biologer har også oppdaget tre sjeldne arter av orkidéer.^[1]

• 
  Grøntområde i parken
• 
  Lagerstroemia calyculata
• 
  Podocarpus neriifolius
• 
  Paphiopedilum malipoense
• 
  Paphiopedilum dianthum

Fauna

Skogen er også hjem til 98 familier, 256 slekter og 381 arter av virveldyr. Av disse finnes 66 arter på Vietnams liste over truede arter, og 23 arter er rødlistet av IUCN. Nye undersøkelser har dokumentert totalt 735 virveldyrarter, hvorav 127 er truede arter, 91 av dem oppført på Vietnams liste over truede arter og 18 oppført på IUCNs rødliste.^[2]

Nasjonalparken er også hjem til flere populasjoner av Vietnams primater, med ti ulike arter og underarter. Det er registrert 132 pattedyrarter i nasjonalparken, hvorav 46 er ført opp på Vietnams liste over truede arter og 34 arter står på IUCNs rødliste.^[2] Dette inkluderer også de globalt sårbare Macaca leonina, Macaca assamensis, Macaca arctoides, Nomascus leucogenys og Nomascus leucogenyssikien. Parken er antakelig hjem til den største populasjonen av Trachypithecus francoisi i Vietnam, som dessuten inkluderer to ulike former av arten. Området har også viktiga populationer av Trachypithecus hatinhensis og Trachypithecus ebenus. Det er utvilsomt de største bestandene av disse artene i verden og sannsynligvis den eneste populasjonen som er representert i et beskyttet område. Andre truede pattedyr som finnes i parken er Capricornis sumatraensis, Megamuntiacus vuquangensis og den svært sjeldne Saola (Pseudoryx nghetinhensis). Asiatisk svartbjørn (Selenarctos thibetanus) og Malayabjørn (Helarctos malayanus) finnes også i parken. Andre mindre pattedyr inkluderer skjelldyret Manis javanica og den nylig oppdagede stripete haren som lokalt kalles ”tho van” (Nesolagus timminsii). Ti flaggermusarter på IUCNs liste over truede arter har blitt observert i parken.

De spesielle egenskapene til elvene i nasjonalparken har vist seg å gi spesielle forhold for fisker. De 124 registrerte fiskeartene inkluderer fire på Vietnams liste over truede arter og fem oppført på IUCNs rødliste. Tretten fiskearter har kun begrenset utvidelse utover nasjonalparken, og tolv av dem er nylig beskrevet som nye arter.^[2] En av de endemiske fiskene er Chela quangbinhensis.

Parken er også hjem til 338 fuglearter,^[2] hvorav flere er sjeldne og fire endemiske til Vietnam. De sjelden fuglene er blant annet Arborophila charltonii, Picus rabieri, Anorrhinus austeni, Stachyris herberti og Jabouilleia danjoui. 17 fuglearter står på IUCNs rødliste. Det finnes også tegn på at Lophura hatinhensisen og Lophura imperialis forekommer i Phong Nha-Ke Bang. Det er totalt registrert 369 insektarter, hvorav 270 sommerfuglarter.^[2] Nesten alle sommerfuglarter i Vietnam kan finnes i nasjonalparken.

Nasjonalparken er hjem til 96 reptiler og 45 amfibier, hvorav flere står på IUCNs rødliste og er endemisk til Vietnam.^[2]

Etter ti års forskning oppsummerte biologene sine funn i 2008 med flere helt nyoppdagede arter; en plante, en fugl, seks reptiler, en amfibie, tolv fisker og to sommerfugler.^[1] En av disse funnene var en ny art av gekko, Cyrtodactylus phongnhakebangensis.

• 
  Cyrtodactylus phongnhakebangensis som nylig ble oppdaget i parken
• 
  Saola, et av verdens mest sjeldne pattedyr
• 
  Macaca leonina
• 
  Macaca arctoides
• 
  Asiatisk svartbjørn

Referanser

(en) Category:Phong Nha-Ke Bang National Park – galleri av bilder, video eller lyd på Commons