Wikipedia:Torget: Forskjell mellom sideversjoner

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

(Flyttet ut som egen prosjektside, legg Wikipedia:Kildeløse artikler/2012/uke 46 i overvåkningslista di) Takk til alle som har hjulpet med å finne kilder til nye artikler med behov og som samtidig også har foretatt nødvendig rydding og redning. Det står nå under 20 artikler igjen i hver av de to foregående ukene, så det er nedlagt et betydelig arbeid. Også i uken som har gått er det opprettet mange nye artikler som er helt uten kilder. Noen av disse kan også behøve rydding og andre er så korte at de også trenger å reddes fra å utgå som substubber.

Mangler kilder

1. Mekanisk verksted

Fått kilde/utgått

1. 1. divisjon futsal for herrer
2. 1. divisjon håndball for menn
3. 1. divisjon håndball for menn 2011/12
4. Actias neidhoeferi
5. Anne Cathrine Syversen
6. Australias klima
7. Bionegativ
8. Bósa saga ok Herrauðs
9. Brad Paisley
10. Den hellige tråd Hinduismen
11. Det Sembske Bryggeri
12. Dillingøy leir
13. Dimitri av Russland
14. Doggpil
15. Egil Solberg
16. Eliteserien i bandy for herrer 2011/12
17. Erik Røed
18. Eventyrlørdag
19. Fiberprodukt
20. FIS Marathon Cup 2012/13
21. Fløyelspil
22. Fosna Innebandyklubb
23. Friidrett under Sommer-OL 1896 – 100 meter herrer
24. Friidrett under Sommer-OL 1896 – 400 meter herrer
25. Friidrett under Sommer-OL 1896 – 800 meter herrer
26. Frode Kvandal
27. Fylkeshuset i Tromsø
28. Grim Lodenkinns saga
29. GhostBSD
30. Harald Bredeli
31. Henrik Sjöberg
32. Hugo Overgaard
33. Hol (Hamar)
34. Hrazdan
35. Ideal (matematikk)
36. Inland Taipan
37. Jan Michał Rozwadowski
38. Karl Ludwig Harding
39. Karl Ludwig Hencke
40. Kent Ekeroth
41. Kuppeltelt
42. Leddbånd
43. Leif Eriksen (fotballspiller)
44. Live from Austin, TX
45. London Records
46. Massawa (distrikt)
47. Marius Nyhammer
48. Martin Alonso Krogsæther
49. Minbar
50. Namdalspil
51. National Council of Churches
52. Naturlig transformasjon
53. Paulo Jorge Gomes Bento
54. Per Anders Sjøvold
55. Polarvier
56. Raúl Sendic
57. R.I.O.
58. Remi Sjo
59. Rubrikk
60. Rødpil
61. Ole Rasmus Hjelle
62. Oskar Sørensen
63. Oued massa
64. Panelstudie
65. Redd ferien min
66. Rättschef
67. Rynkevier
68. Sheol
69. Skandinavisk Cup
70. Slaget om labyrinten
71. Stakkato
72. Svartehavsregionen
73. Suverenitetsakten
74. Tilknytningsteori
75. Triggerpunkt
76. TV-barnet
77. Tunneltelt
78. Tøystampe
79. This Is War
80. Utjevner (matematikk)
81. Vidnesbyrd af Kirkefædrene
82. Wiktor Porzeziński
83. Øystein Kloster

Forhåpentligvis kan oversikten ikke bare vise behovet for kilder spesifikt i disse artiklene, men også øke bevisstheten om kildebruk generelt blant både nye og etablerte brukere. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 18:22 (CET)

Tiltredes. --Trygve N. (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 15:00 (CET)

Hadde det vært mulig å legge denne listen i en egen side og inkludere den her på tinget istedenfor å legge den direkte inn her? På den måte så hadde jeg sluppet å gå inn og sjekke endringshistorikken til Tinget hver gang jeg er innom overvåkningslisten min og ser at Tinget har blitt oppdatert. TommyG (d^b) 19. nov 2012 kl. 15:42 (CET)

Jeg ser at enkelte av de kildeløse er publisert av kjente wikipedianere. Dere må da selv kunne ta en ny runde og legge inn kilden(e) for opplysningene i artiklene dere har publisert. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 18:34 (CET)

Syns det er bra at listen ligger her en stund, det minner oss alle om at kilder er viktig. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. nov 2012 kl. 19:18 (CET)

Personlig synes jeg det blir for mye støy når dette går over såpass mange uker. Da fjerner jeg heller Torget fra overvåkningslisten. Det er jo litt synd, siden det ellers er mye interessant her. TommyG (d^b) 21. nov 2012 kl. 19:48 (CET)

Vet ikke om det egentlig kalles dugnad, når det stort sett er bare én som står på! Flott innsats, Ulf. Jeg kan dessverre ikke bidra noe særlig akkurat nå. Får ta det igjen senere! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 21:53 (CET)

Tunnelltelt er "reddet" fra den sjændsel å være kildeløs med denne tilføyelsen: "«Test av tunneltelt», nettstedet eventyreren.no" Er det godt nok? Dette er en tidsskriftartikkel-ingen artikkeltittel, artikkelen er skrevet av noen-hvem?, den er skrevet et sted-hvor?, det finnes en nettkopi-hvor?, ikke på eventyrereren.no. Innholdet av lenken som er angitt er typisk en lenke som om ikke lenge er død eller inneholder noe helt annet. Her burde en bruk mal:Artikkel. Slik det står nå kunne artikkelen like gjerne forblitt kildeløs og "reparasjonen" hever knapt kvaliteten på norsk WP. 77.88.102.196 28. nov 2012 kl. 22:51 (CET)

Tunnelltelt skulle være bra nå, noen har jobbet mens andre har pratet. Ulf Larsen (diskusjon) 17. des 2012 kl. 11:52 (CET)

Mekanisk verksted skal nå være ok. Behøver den være lengre? Det er jo mest en pekeside. Stallo (diskusjon) 27. des 2012 kl. 11:24 (CET)

Hva er retningslinjene for hva som skal/kan nevnes på pekersider? Jeg mener de ofte inneholder altfor mange henvisninger til artikler, som man aldri kunne forvente å finne under oppslagsordet. Et eksempel er Vollen, som henviser bl. a. til Iselin Vollen Steiro, hvor dette mellomnavnet faktisk ikke engang er en del av artikkelnavnet Iselin Steiro. I noen tilfeller kan jeg skjønne at søk etter etternavn som Mozart, Beethoven osv bør omdirigeres til artikkelen om den kjente personen, eller evt. at pekersiden henviser til dem, men i eksempler som Bach, mener jeg pekersiden burde vise til den mest kjente komponisten og til artikkelen om familien (og eventuelt andre betydninger som stedsnavn osv), men ikke ramse opp alle de sekundære personene, som ingen vel kunne ha forventet å finne under oppslaget Bach. Det burde heller være en oppgave for nettopp familieartikkelen. Mitt forslag til retningslinje er at det som ramses opp på en pekerside må ha en viss sannsynlighet for å være det noen forventet/søkte under oppslagsordet (vi kan gjerne være rause her, men som sagt ikke ta med det som er fullstendig usannsynlig). Det er jo selvfølgelig muligheten at noen husker et etternavn, men har glemt fornavnet. Slikt mener jeg derimot burde fanges opp av søkemotoren, så et tilknyttet forslag er å gjøre det lettere å komme til søkeresultatene. For eksempel kunne {{Peker}} utvides slik at den sier «Se alle artikler som begynner med Vollen eller søkeresultat for ordet Vollen.» Kom gjerne med innspill. Det er bare et forslag, og motargumenter vil ikke bli tatt ille opp :-) --Wikijens (diskusjon) 6. des 2012 kl. 12:42 (CET)

Det var visst jeg som la inn Iselin Vollen Steiro ... Jeg ytret mitt syn på pekersider i denne diskusjonen ifm. Mercur. Mvh. Nording/Dugnad (diskusjon) 7. des 2012 kl. 11:04 (CET)

Det var jo en veldig lang diskusjon, og flere forskjellige problemstillinger involvert. Vil du gjenta ditt syn i korte trekk? Mvh. --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 13:11 (CET)

Det er en diskusjon om et konkret tilfelle på Brukerdiskusjon:Stallo#Demokratiske parti. Kom gjerne med innspill der, eller vi kan eventuelt flytte den diskusjonen hit. --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:47 (CET)

Enig i at dette ble langt og har forsøkt å oppsummere hva som gjenstår av spørsmål i den konkrete artikkelen og kanskje de generelle spørsmålene som dukket opp i denne diskusjonen (håper jeg fikk med i alle fall det vesentligste). Det skal nå være lettere å lese hva det dreide og dreier seg om. Debatten kan gå på min diskusjonsside (siden den starta der) eller den kan flyttes hit (men den er som påpekt lang og hele er kanskje for mye, det holder vel med highlights?). Her har mange gjort mye arbeid med å få til en god pekeside. Det gjenstår spørsmål. Det ville ærlig talt være synd om samtalen om veien videre dør fordi debatten ble lang og uleselig. Stallo (diskusjon) 16. des 2012 kl. 12:05 (CET)

Jeg har siden i natt hatt en irriterende overskrift som sier Navigasjonsmeny som ligger nederst på Wikipedia-sidene. På korte sider blir den liggende midt i synsfeltet. Er dette en feil som flere har oppdaget? Noen som vet hvordan jeg blir kvitt den? TorbjørnS (ʦ) 6. des 2012 kl. 13:31 (CET)

Jeg opplever også feilen, men det er litt av og på. Bruker Chrome. Eivind (d) 6. des 2012 kl. 13:33 (CET)

Jeg hadde feilen i går kveld, men er borte nå. Har ikke gjort noe bevisst for å bli kvitt det, så antok at det var blitt ordnet sentralt. --Wikijens (diskusjon) 6. des 2012 kl. 13:34 (CET)

Det var utrulling av oppdateringer på mandag, muligens noe derfra. — Jeblad 6. des 2012 kl. 15:08 (CET)

Ser ut som dette er et problem kun med Google Chrome, hos meg fungerer det bra med MSIE og Firefox. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des 2012 kl. 15:51 (CET)

Tja - jeg kjører Firefox (i Vista) og opplevet denne pussigheten tre ganger i formiddag, det forsvant ved reload av siden, og jeg har heller ikke sett det siden klokka 11… TorSch (diskusjon) 6. des 2012 kl. 16:02 (CET)

Jeg har den også. Chrome i Ubuntu med Modern som skin. I Modern (hos meg i alle fall) ligger det oppe til venstre, omtrent der logoen ligger i andre skin. Svært irriternde! Forsøkte å tømme mellomlageret uten noen endring. 3s (diskusjon) 6. des 2012 kl. 18:10 (CET)

+1 Chrome i Linux Mint 13. Opera synes ikke å ha samme problem. Asav (diskusjon) 6. des 2012 kl. 20:21 (CET)

Virker som de fleste som har hatt det har blitt kvitt problemet. Jeg har det fortsatt. Meget irriterende til tider. Bruker IE9 på Windows 7. TorbjørnS (ʦ) 6. des 2012 kl. 20:30 (CET)

Hadde vært hyggelig å si at Opera ikke har problemet, men nei, det er der også. Det er av og på, men det ser ut til å gjelde vår Wikipedia, ingen andre. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. des 2012 kl. 13:14 (CET)

Er dette samme oppdatering som også gjorde at når du har patruljert er artikkel, kommer det ikke lengre opp "tilbake til siste endringer", men istedet for bare en boble med tekst som sier at artikkelen er patruljert? TorbjørnS (ʦ) 7. des 2012 kl. 13:33 (CET)

Jeg regner med at script vil feile mer og mer i tiden som kommer. Det er nokså mange endringer på gang og mange av scriptene gjør antakelser om hvordan tagsuppa til de enkelte draktene ser ut (alle drakter har særheter), og det vil i økende grad feile (for eksempel hvor og når ting er definert). Det er også på gang endringer i hvordan tilleggsfunksjoner registreres og fungerer og det kan gjøre at enkelte av dem dør uten å si adjø. Noen kan antakelig reddes ved mindre omskrivinger, mens andre vil kreve mer omfattende omskrivinger. Uansett må noen gjøre jobben. Start med å liste hvilken tilleggsfunksjoner som fungerer og hvilken som er døde, så kan det prioriteres hva som bør fikses. — Jeblad 8. des 2012 kl. 19:17 (CET)

Dette er fremdeles feil hos meg, dvs jeg ser teksten «Navigasjonsmeny» i nettleseren Google Chrome, i MSIE og Firefox ser jeg derimot ikke den teksten. Det er jo ganske mange etterhvert som bruker Google Chrome og dette er ikke akkurat noe god reklame for oss, synd det tar så lang tid å få fjernet denne feilen. Ulf Larsen (diskusjon) 18. des 2012 kl. 17:58 (CET)

Det er feil hos meg også, men kun når jeg bruker Modern. Jeg har byttet til Monobok nå, siden jeg ikke orker å se dette, men jeg vil gjerne bytte tilbake. Også her er det Chrome. 3s (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:12 (CET)

En annen feil har jeg nå opplevet hyppigere: Spesielt fra Tinget og fra Torget opplever jeg at jeg, fra innholdsfortegnelsen, klikker på ønsket sak eller avsnitt, men ikke kommer dit jeg vil, men går «rett i bånn» av siden. Dette skjer nå hver gang rett som det er. Det har også forekommet på artikkelsider. Men ofte! TorSch (diskusjon) 10. des 2012 kl. 11:09 (CET)

INFO - problemet har ikke forekommet hos meg siden 10. desember ettermiddag. All clear! TorSch (diskusjon) 16. des 2012 kl. 13:14 (CET)

Dette hender når en fragment identifikator (stuffet etter hash-merket i URLen) ikke kan gjenfinnes på siden, typisk fordi siden er endret og for Tinget og Torget sin del som oftest fordi arkiveringsboten har arkivert de aktuelle trådene. — Jeblad 16. des 2012 kl. 16:52 (CET)

Når sider arkiveres, slettes de implisitt også i innholdsfortegnelsen. I de tilfellene jeg meldte om, lå avsnittet/diskusjonen både på siden og i innholdsfortegnelsen, men jeg kom til bunnen av siden, og måtte scrolle meg opp til ønsket avsnitt. Men igjen, det var da, det, og itte nå. Lite å forfølge videre sålenge feilen ikke slår til igjen. TorSch (diskusjon) 16. des 2012 kl. 17:32 (CET)

Fragment identifikatorer brukes også andre steder enn i innholdsfortegnelsen. Jeg tror ikke jeg sett denne oppførselen utover når arkiveringsboten har vært innom en side, men det kan vel tenkes at noe er endret i koden som genererer identifikatorene. Tag-suppa ble endret når vi gikk fra html4 til html5, i sistnevnte tilfelle blir det nå brukt id'er som mål for lenka mens det tidligere ble brukt name. Det siste er ikke lengre lovlig. Utover det vet jeg ikke om noe som kan forårsake dette. — Jeblad 17. des 2012 kl. 01:40 (CET)

Aktuell kommentar

Dette er første utgave av Wikipediajournalen, tanken er å gi et månedlig sammendrag av hva som har skjedd på Wikipedia på bokmål/riksmål, men også dekke andre hendelser som har betydning for dette prosjektet. Det kan være aktiviteter fra Wikimedia Norge, andre språkversjoner (som Wikipedia på nynorsk, svensk og dansk), Wikimedia Foundation osv. Wikipediajournalen legges ut den 10. hver måned.

Presseklipp fra foregående måned bør med, likeså aktuell statistikk; antall sidevisninger på bokmål/riksmål, men også antall sidevisninger fra Norge. Annet som kan være interessant er antall nye artikler, antall slettede artikler, evt. nye anbefalte eller utmerkede artikler, antall administratorer, patruljører og bidragsytere. Dersom det er ønskelig med flere «faste poster» så legg inn en melding i kommentarfeltet under. Ulf Larsen, støttet av ASO og Danmichaelo, står bak initiativet. Denne utgaven er redigert av Ulf Larsen. 10. des 2012 kl. 18:20 (CET)

Nyheter

Det ble arrangert flere kurs om Wikipedia i november, i samarbeid med Norsk kulturråd, og det synes som det ligger an til en ny runde kurs på vårparten. Både Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design var blant de det ble holdt kurs for og forhåpentligvis vil det bidra til mer innhold om begge institusjoner.

Wikipedia avanserer på Alexa Internets rangering for Norge, fra 8. til 7. plass og passerer Dagbladet. Det er interessant å se plasseringen på alexa.com opp mot rangering norske nettsteder ihht TNS Gallup. Selv om det er store ulikheter (blant annet er «våre tall» på alexa.com summen av alle Wikipediaversjoner) så tyder Wikipedias plassering på at vi totalt er blant de fem mest besøkte. Grunnen til at Wikipedia ikke er på listen hos TNS Gallup er at de som står der betaler for å registreres.

Den 15. november startet 4. valgrunde for administratorer og siden åremål ble innført så har samtlige administratorer vært på valg, neste valgrunde starter 15. mai 2013.

Presseklipp

• «Wikipedia er mer korrekt enn du tror», fra forskning.no, 13. november
• «BP-topp brukte Wikipedia for å beregne oljeutslipp», fra Dagens Næringsliv, 16. november
• «Israelsk selskap gjør Wikipedia til videogigant», fra Med Israel for fred, 19. november

Statistikk

Bra økning i sidevisninger, Wikipedia på bokmål/riksmål passerte i november for første gang 50 millioner sidevisninger. Mens Wikipedia totalt økte med 11 % i antall sidevisninger så økte bokmål/riksmål med 19 % og nådde 52,4 millioner sidevisninger.

Wikipedia på nynorsk hadde 5,3 millioner sidevisninger og en økning på 6 %. Vær oppmerksom på at tallene er beregnet på årsbasis, altså økning i forhold til samme måned i fjor. Bruken av Wikipedia varierer som kjent en del gjennom året, typisk mer om høst/vinter/vår enn om sommeren.

Tilsvarende var det 488 millioner unike besøkende til alle Wikimedia Foundations prosjekter i oktober 2012.

Wikipedia på bokmål/riksmål fikk 1925 nye artikler i november og 1805 artikler ble slettet.

Teknisk

Wikidata lansert, fra forsiden: «Wikidata er en fri kunnskapsbase som kan leses og redigeres av mennesker såvel som maskiner. Prosjektet er for data hva Wikimedia Commons er for mediafiler; det sentraliserer tilgang til og redigering av strukturerte data, slik som interwiki-pekere og statistisk informasjon. Wikidata inneholder informasjon på alle språk som det finnes Wikimedia-prosjekter på»

Inventing as we go: building a visual editor for MediaWiki. Mange har vel savnet en enklere redigering av Wikipedia, her er en forklaring på hvorfor det tar så lang tid.

Annet

Årlig innsamling til Wikimedia Foundation startet den 26. november, men dekker kun engelsktalende land, dvs USA, Canada, Storbritannia, Australia og New Zealand, øvrige land dekkes av en innsamling i april 2013. Statistikk for innsamling viser at det pr 10. desember var samlet inn over 18 millioner dollar.

Kommentarer

• Er det noen som har tatt bilder på noen av kursene? Det hadde gjort seg med et illustrasjonsbilde. – Danmichaelo (δ) 10. des 2012 kl. 13:35 (CET)

Beklager, jeg har ikke tatt noe bilde under kurs, dumt, men ikke noe å gjøre med nå... mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. des 2012 kl. 17:50 (CET)

• Det hadde vært fint om fremtidige journaler får et tidsstempel, for eksempel med å ha fem tilder et eller annet sted (~~~~~). ZorroIII (diskusjon) 10. des 2012 kl. 17:57 (CET)

La inn fem tilder nå i aktuell kommentar, regner med det er for arkivering. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. des 2012 kl. 18:21 (CET)

Hadde det vært praktisk å ha en slags ramme rundt hele journalen? Får det kanskje til å se litt mer samlet ut? Trenger ikke å være blonder rundt det hele, men ett eller annet hadde kanskje sett pent ut. – Kristian Vangen (d) 20. des 2012 kl. 22:58 (CET)

Jeg leste en artikkel om Leo Eitinger («Grusomhetens erfaring» i dagens utgave av Aftenposten og artikkelforfatterne viser til SNL som kilde. Jeg sjekket og sammenlignet med vår artikkel og fikk hakeslipp, der var det en lengre seksjon, uten kilder, lagt inn av en uregistrert bidragsyter.

Hele seksjonen er tatt ut og lagt over på diskusjonssiden, men jeg stiller meg undrende til at dette kan ha passert under patruljering. Om man ikke kan noe om et felt så skal man avstå, i tillegg kommer det at det ble lagt inn en stor seksjon, uten referanser, av en bidragsyter som ikke var registrert, bare det sistnevnte får i hvert fall mine varsellamper til å kime. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 15:38 (CET)

Jeg deler ikke bekymringen din rundt patruljering, det kommer aldri til å være et perfekt redskap, men det er det beste vi har hittil. Å henge ut patruljører på grunnlag av en enkelt redigering kommer bare til å drepe arbeidslyst og skremme patruljerere fra å patruljere. Personlig husker jeg godt hvordan jeg ble hengt ut svært offentlig 3 år siden for å ha patruljert feil en redigering om en polsk fotballkeeper. Den hendelsen skremte meg fra å patruljere i lengre tid fremover, så derfor lurer jeg på, hvorfor i all verden skjer dette i et offentlig forum? Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 15:49 (CET)

Hvorfor det skjer offentlig? Fordi jeg ønsker et bedre leksikon. Fordi Wikipedia er åpent for alle, følgelig kan alle se feil og vi må kunne diskutere feil åpent. Dette er ikke SNL. Forøvrig kan jeg ikke se hvem som har patruljert endringen så mitt innlegg er generelt, vi må rett og slett være litt mer forsiktig så slikt ikke slipper gjennom. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 15:54 (CET)

Det ønsker vi alle, men skyldfordeling er ikke veien å gå. Å patruljere noe innebærer ikke og bør aldri innebære at vedkommene har ansvaret for redigeringen slik innlegget ditt bærer preg av. Å sette igang en offentlig prossess rundt en bestemt patruljering vil bare skremme patruljøren, som er en av Wikipedias stødigste bidragsytere, og andre patruljører fra å patruljere. Jada, vi kan diskutere feil, men dette er ikke en feil fra patruljørens side i første omgang, det er en feil fra den som la det inn (som forøverig er en UiO ipadresse). Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 15:59 (CET)

Jeg er enig med Profoss i at patruljeringsverktøyet dessverre ikke er perfekt. Er man for streng blir backloggen helt håpløs lang og patruljeringen mister sin funksjon. Er man for snill kan det gå utover kvaliteten. Kanskje burde man hatt et forum / egen side hvor man raskt og enkelt kan legge inn revisjoner man er litt usikker på for kommentarer fra andre? Eller en måte å skille ut alle upatruljerte endringer innen et fagområde (basert på kategori), slik at man lettere kan finne det som er innen sitt eget felt? Eivind (d) 12. des 2012 kl. 16:16 (CET)

Så hva er veien å gå for å få et bedre leksikon? At vi lærer av våre feil. Hvordan kan vi lære av våre feil (egne og andres) om det ikke kan diskuteres offentlig? Da kan vi ikke lære og vi blir ikke bedre. Igjen - Wikipedia er et offentlig leksikon, resultatet av hva som skrives her kan sees av alle, tildels også hvordan det fremkommer.

La oss nå si at de tre som skrev innlegget brukte artikkelen her som underlag, og la oss si at det ble fulgt videre, f.eks i VG eller Dagbladet. Alle kan se hva som står der, alle kan se at det er lagt inn av en anonym bidragsyter og Wikipedias kvalitetssystemer (eller manglende sådan) har ikke stoppet det. Kunne blitt en svært mye større og kjedeligere sak, for oss. Så bedre vi tar diskusjonen her, i stedet for å feie våre feil under teppet.

Jeg har forøvrig ikke hevdet at patruljøren har ansvaret for redigeringen, patruljøren har ansvaret for hva hun eller han patruljerer. Om en ikke er sikker på noe, så patruljeres det ikke, så enkelt er det. Jeg vet heller ikke hvem som har patruljert artikkenen, antar det kun er synlig for administratorer og det er heller ikke interessant. Hva som er viktig er at vi alle bestreber oss på at slikt ikke skjer. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:19 (CET)

Veien for å få til et bedre leksikon er å ikke henge ut de som faktisk gjør noe, slik som Eivind sa bedre enn meg, "Er man for streng blir backloggen helt håpløs lang og patruljeringen mister sin funksjon", hvis vi skremmer folk fra å patruljere vil vi enten få lengre backlog eller miste bidragsytere. Eivinds innlegg er interesant også på en annen måte, han har foreslått en god løsning på problemet, snarere enn å finne en syndebukk. Ingen som lærer av offentlig irettesettelse spesielt ikke i et prosjekt som er tuftet på frivillighet. Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 16:26 (CET)

Dette er ikke uthenging, det er et forsøk på å peke på et problem som må tas alvorlig. Når jeg ikke kan se dette så kan neppe andre under administratornivå se det heller. Ønsker du at slikt kun skal kunne tas opp på administratornivå? Da tror jeg du har en annen forståelse av Wikipedia enn hva jeg har.

I praksis har jeg to muligheter når jeg ser slikt, se en annen vei, eller ta det opp her, jeg valgte selvfølgelig det siste. Igjen, jeg er ikke ute etter å finne en syndebukk, jeg har hverken bedt om det eller har mulighet for å finne vedkommende, hva jeg er ute etter er at vi lærer av dette feiltaket ved at det belyses. Og NB - all erfaring viser at man lærer av at slikt kommer åpent frem, det er blant annet slik sikkerhetsarbeidet i skipsfart og sjøfart er bygget opp. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:34 (CET)

Det første innlegget bærer preg av akkurat det motsatte. Hvis det var et forsøk på å oppnå en samtale omkring patruljering gjennom krisemaksimering, så er det dømt til å mislykkes på begge punktene. Spørsmålet er mer, hvordan kommer det åpent frem, dine beskyldinger om "dårlig patruljering" kan høres ut som sikkerhetsarbeid på skip for deg, men for andre kan det høres ut som refs og irettesettelse. Du har en tredje mulighet, ta opp den problematiske seksjonen på diskusjonssiden og ikke starte offentlig prosess slik som dette, det er den helt riktige måten å gå frem, spesielt, og jeg kan ikke si dette mange nok ganger, når dette er frivillig arbeid. Profoss (kontakt) 12. des 2012 kl. 16:40 (CET)

Du kan gjenta så mange ganger du vil, en feil blir ikke rett av den grunn. Om jeg kun hadde lagt inn melding om det på diskusjonssiden til artikkel om Leo Eitinger, hvor mange hadde fått med seg det? Neppe mer enn en håndfull. At dette er frivillig arbeide er helt irrelevant, vi ønsker jo at hva vi gjør her skal være bra og bli tatt alvorlig, da må vi også stå for de feil vi gjør. Igjen, ved å ta slikt opp offentlig så kan en lære av det og komme videre, ved å begrave det på en diskusjonsside kommer det neppe noe ut av det. Ønsker vi et bedre leksikon så er det derfor nødvendig å ta slikt åpent. Det eneste reelle alternativ slik jeg ser er at alt slik løses internt i administratorkolleget. Det er en mulig løsning, men da har vi virkelig lagt opp til et A-lag og et B-lag, og det er i hvert fall jeg i mot. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:51 (CET)

Dersom du ikke kan se hvem som har patruljert endringen, hvordan kan du da være sikker på at den faktisk er patruljert? Så vidt jeg har forstått så blir alle endringer som er over en viss alder automatisk merket som patruljert? TommyG (d^b) 12. des 2012 kl. 16:53 (CET)

Patruljering er som demokrati: Funker ikke alltid optimalt, men dog bedre enn andre alternativer vi ikke ønsker - og ingen har foreløpig kommet opp med noe bedre.

Eitinger var, slik jeg husker det, nokså sentral i motstanden mot de nye drogene, så det bør vel nevnes (var han med i ett utvalg, mon tro?), men enig i at proporsjonene ble feil. Her har vi noe av dilemmaet ved patruljering: Man vet det stemmer, men synes ikke man har tid/anledning/mulighet til å gjøre mere enn å akseptere, og i hvertfall ikke til å skrive om avsnitt.

Jeg vet ikke nå hvordan det ligger an med besøk på «siste 500 upatruljerte», men har inntrykk av at tallet øker med to-femten per døgn. Det kan skyldes «ikke mitt bord» som Ulf etterlyser - eller «oversett ved patruljering.» I forhold til alt som patruljeres, er kontrollen bra, men lader nok ligevel noget tilbage at ønske. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des 2012 kl. 16:55 (CET)

Til Tommy: Jeg antok at det var patruljert i og med at det ikke kom opp noe utropstegn, men sikker er jeg ikke. Om det ikke var patruljert så er jo eksemplet uansett like interessant, da det betyr at vi bør få mer tyngde i patruljeringen.

Til Bjørn som tegner: Helt enig og min hensikt er ikke å avskaffe patruljering, vi bør derimot ha mer av den, jeg har også tidligere fremmet forslag blant annet om å forsøke å kjøre egne kurs kun beregnet for patruljører, noe jeg mener kan være verdt å prøve. Tanken er da at folk som ikke har ork til å skrive allikevel kan gjøre en innsats ved å bli patruljører, om vi gir de kurs. Ulf Larsen (diskusjon) 12. des 2012 kl. 17:01 (CET)

Revisjonen var patruljert, og det er for så vidt synlig for alle hvem som patruljerer hva, men det er litt innvikla - er nok kun et fåtall som knoter seg frem til sånt. Eivind (d) 12. des 2012 kl. 17:10 (CET)

Jeg synes EivindJ har noen gode tanker ovenfor om hva som kanskje kan gjøres: Patruljørforum og en liten bot som kan hekte fagområde og upatruljert sammen til noe som er å finne igjen.

Denne listen :gir de siste 500 upatruljerte artiklene eller så mange som gjenstår bakover i uken som gikk og kan kanskje hjelpe noen til å finne noe å patruljere. Antall upatruljerte per døgn er der større enn jeg trodde, så sysselsettingen for i kveld er sikret. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des 2012 kl. 17:27 (CET)

Jeg sliter litt med å skjønne hvordan Ulf kan si at den aktuelle teksten mangler kilder. Jeg har ikke sjekka om referansen er dekkende, men den er der (rett nok ikke i wiki-format). Hilsen GAD (diskusjon) 12. des 2012 kl. 22:45 (CET)

Så langt jeg kan se så er det 5 referanser i det "referanseløse" avsnittet.

Hva vil WP gjøre med patruljering der det bare finnes "en bidragsyter"/"en eneste som kan" på hele norsk WP, skribenten er professor i faget, men uten wikierfaring. Artikkelen er glimrende, men ingen kan å patruljere det. 80.213.175.195 12. des 2012 kl. 23:49 (CET)

Da blir den vel ikke patruljert. Jeg ser ikke helt det store problemet.TommyG (d^b) 13. des 2012 kl. 00:22 (CET)

Ulf går rettmessig ut ved å påpeke svakheter i en artikkel, men jeg er enig med Profoss som har et godt poeng ved å mene at reaksjonen er i overkant heftig og at Torget ikke er rettmessige sted. Det er mange artikler med skrøpelig innhold som krever bearbeidelse. Det nytter ikke å bli sjokkert hver gang, det er redigering som trengs. Dagbladet har tabloid oppmerksomhet på verdens undergang som kanskje ikke holder på skje i disse dager, og fant i og for seg et godt sitat i vår artikkel om Mayakalender, men når vi nå blir sitert med henvisning, er det synd at artikkelen er merket for dårlig språk, og ved å la blikket gli nedover teksten synes det også som inneholdet kunne trenge en gjennomgang med referanser. Det er nok arbeid som gjenstår på eksisterende artikler. Vi blir ikke arbeidsledige i året som kommer. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. des 2012 kl. 00:51 (CET)

For de som måtte ha interesse av det (og joda, dette er litt overforenklet): Patruljering har som formål å få flere øyne på hver redigering. Når noen sjekker en redigering, eller egentlig en vilkårlig tekst, så er det en viss sjanse for at en feil blir oppdaget. En kan velge å bruke mye tid på noen få endringer eller litt tid på mange. Effekten i middel er omtrent den samme, en får en viss sjanse for oppdagelse når dette fordeles over alle endringene. Dette kalles også probability of detection. I praksis vil en måtte bruke lengre tid på vanskelige feil, og da vil flere enkle feil smette igjennom. Derfor er det tidligere sagt at de enkle feilene (det vil si opplagt vandalisme) bør prioriteres.
Vi har samtidig en endelig arbeidskapasitet som kan settes av til patruljering, det er de som kalles patruljører, og når deres kapasitet er oppbrukt så har vi ikke mer å sette inn. Det eneste vi kan gjøre for å bedre effekten av det de gjør er å gi dem bedre verktøy slik at de oppdager feilene raskere og gjør det enklere å rette dem. Det finnes noen slike, og spesielt varianten av Flagged revisions som det ble eksperimentert med på den engelske utgaven (Pending changes) ser ut til å fungere bra. Vi kan med andre ord gi dem bedre verktøy slik at de jobber mer effektivt, men vi kan ikke øke arbeidskapasiteten. Eller nesten.
Patruljering skjer ikke bare av de som gis verktøyene, det skjer også via alle dem som leser en artikkel og finner feil. Når de finner feil så kan de prøve å fikse, og i noen tilfeller lykkes de. I andre tilfeller blir de tilbakestilt. Hvis alminnelige lesere får bedre verktøy for å oppdage og rapportere feil så vil kvaliteten gå opp, vi forbedrer sjansen for oppdagelse, men samtidig blir det tydeligere for leserne at vi har feil og tiltroen til oss går ned. Jeg mener det er bra å vise feilene så vi kan få høyere kvalitet, jeg er ikke så opptatt av feilaktig høy tiltro.
Det er lett å gi patruljører bedre verktøy for de finnes allerede, men det er ikke så lett å gi leserne bedre verktøy for de må lages først. — Jeblad 13. des 2012 kl. 01:11 (CET) (Ikke skyt patruljøren, han/hun er viktig for kvaliteten!)

Eivind har rett i at det er "synlig for alle hvem som patruljerer hva", men jeg er ikke enig i at det er noe "litt innvikla" som man "knoter seg frem til"; selv med smarttelefon tok det meg bare noen få sekunder å finne ut hvem som befinner seg i gapestokken. Jeblad har nevnt Flagged revisions / Pending changes ved flere anledninger – oppfordrer han/noen til å kjøre en avstemning på Tinget angående innføring av dette – undertegnede kommer i så fall til å stemme for. Dugnad (diskusjon) 13. des 2012 kl. 12:48 (CET)

Ser ut som det skjer noe rundt Pending changes igjen, men det er litt uklart hva som er nytt og hva som allerede finnes. Se for eksempel w:en:Template:Pending changes table og bloggposten som diskuterer status på verktøyet, The Telegraph: Wikipedia vandals will be stopped in their tracks as 'pending changes' safeguard goes live. — Jeblad 14. des 2012 kl. 16:48 (CET)

Hvordan skal patruljering foregå? Jeg er ny på patruljering. Hvis patruljering skal foregå ved at jeg skal være bombesikker på hva jeg holder på med, så betyr det i praksis at man ikke kan patruljere. Ingen kan være bombesikker på alt man patruljerer slik det er nå. Det er for mange artikler som skal patruljerers, og for få som gjør det. Er meningen at man skal sjekke opp all ny info slik at man blir bombesikker? I såfall må patruljørstaben utvides betraktelig. TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 23:50 (CET)

Jeg har patruljert nå i flere år, og fortsatt, bare med utvidet verktøykasse. Stoda per ca. nå, er egentlig ganske bra. Jeg ser det på hva som skjer om natten, der det tidligere kunne være 15- 20 upatruljerte, mens det nå er mindre enn det halve. Skoletiden er en annen skål. Da kan det lett bli hektisk, siden bare få av oss har tid til patruljering da. Men det synes å lage seg rimelig bra til, selv om ikke alt blir patruljert helt umiddelbart.

Det som jeg finner irriterende er når det blir rettet på tall, ofte årstall eller innbyggertall og lign, spesielt hvis jeg ikke finner motsvarende på engelsk eller tysk WP å sjekke mot. Dermed må jeg rett som det er rygge forsiktig ut og overlate sjekking til noen som enten har peil på direkten, eller lettere tilgang på referanser. Å fikselerere feilaktig på tall, og skape den typen arbeidskrevende sjekkeoppgaver synes jeg bør belønnes med lengre bråstopp enn vanlig herping, som jo er lett å lokalisere. Ellers er der jo en form for løsning i å utstyre endringen med en {{tr}} eller flere, og rygge ut uten å merke av artikkelen som patruljert.

Hvorvidt «pending changes» eller det tyske varselet om at: (løsaktig oversatt:) «i denne artikkelen finnes upatruljerte endringer», er rett løsning er hinsides meg, men det bør kanskje etterhvert kunne lages noe slikt som kommer opp øverst i artikkelen parallelt med våre røde utropstegn i siste endringer. På sikt vil det sannsynligvis kunne gi en kvalitetshevning. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. des 2012 kl. 00:40 (CET)

Hei. Jeg skal prøve å få tak i en stor stasjoner tysk observasjons kikkert hels me Zeis linse. De jeg har sett er en 10 x 80 20 grader, og en 18 x 80. Det står en stor en inne på Tau i ryfylket meg den tyske ørnen og hake kors, og fargen er militær grønn. Har dere et godt bilde av sånne kikkerter. Jeg har en fantastisk utsikt men vil opp i den størelsen for å få utnytte denne utsikten. Jeg vet ikke om det går ann å få tak i sånne i Norge, og i tilfelle hvor. Ha en fin dag.

Mvh. Johannes Spangberg

Tror du tenker på Zeiss Starmorbi, Asembi og Asenglar som ble produsert før og under (?) WWII. Du kan se noen av de på Die ZEISS Aussichtsfernrohre der dreißiger Jahre. Disse er fra Carl Zeiss Jena, det vil si at de er fra etter krigen og produsert i Øst-Europa. Det er også produsert noen som bare omtales som "Zeiss Asembi" og noen av disse er med zoom [1]. Eldre modeller kan være bedre enn de senere. Disse kikkertene er for montasje på tripod og har objektivdiameter på 60mm, 80mm og 110mm. Jeg tror ingen her kan hjelpe deg med å finne noen slik, og billige er de neppe ($2K-7K). Er du i markedet for slikt så tror jeg det er enklere å kjøpe noe ala Zeiss 526000 20X60 S Image Stabilization Binoculars eller du kan prøve å søke på eBay. — Jeblad 13. des 2012 kl. 00:33 (CET) (Denne tråden kan vel flyttes til Brukerdiskusjon:Viola3891?)

Eller Wikipedia:Orakelet. Dugnad (diskusjon) 15. des 2012 kl. 13:16 (CET)

Bildet av Kjeungskjær fyr i Bjugnfjorden er brukt i WLM-kalenderen. Bildet er brukt på siden for desember 2013. Gratulerer til Rha009. — Jeblad 13. des 2012 kl. 12:07 (CET)

Utrolig flott bilde! Gratulerer! Ssu (diskusjon) 22. des 2012 kl. 19:22 (CET)

Når du redigerer så kommer det en kommentar i redigeringssammendraget. Noen av brukerne sletter dette og skriver sitt eget sammendrag. Det er ingen dum idé å skrive et ekstra sammendrag, men ikke slett det som allerede er der. Skriv ditt eget som et tillegg til det eksisterende. Grunnen er at det som kommer opp automatisk (det vil si det som ser ut som /* Seksjonstittel */) brukes for å lage en lenke foran all teksten. Ser du etter på Spesial:Siste endringer så ser du at mange av sammendragene har en pil foran selve sammendraget. Teksten som står mellom kommentartegnene brukes til å lage denne lenka. Sletter du den så vil lenka forsvinne. Lenka vil gå direkte til en seksjon i teksten på den aktuelle siden hvis den angitte kommentaren kan gjenfinnes. Hvis du endrer navnet på seksjonen så kan (eller bør) du endre den i kommentaren, for hvis ikke vil lenka slutte å fungere. — Jeblad 17. des 2012 kl. 01:48 (CET)

Noen ganger sletter man den automatiske teksten for å få plass til en lengre egenkomponert redigeringsforklaring. Uansett så er det jo frivillig om man vil klikke på "Rediger" ved et avsnitt eller for hele artikkelen (selv om man skal redigere bare ett avsnitt) – og velger man sistnevnte, kommer det ikke opp noen automatisk tekst. Dugnad (diskusjon) 17. des 2012 kl. 10:04 (CET)

Som en tilleggskommentar vil jeg oppfordre alle til å benytte seg av arkfanen «Nytt emne»! Jeg registrerer at selv erfarne brukere (jeg kunne kalle dem «veteraner») istedetfor å markere en ny sak klatter det på som om det var en kommentar til det forrige emnet. Mange ganger har jeg gått inn for å se hvilke nye kommentarer som har kommet til en sak jeg følger med i - og så gjelder det noe helt annet. Forslag: Rediger avsnitt fremfor hele siden, og bruk arkfanen!TorSch (diskusjon) 17. des 2012 kl. 12:55 (CET)

Da jeg skrev mitt innlegg, trodde jeg Jeblad mente redigering av artikler; jeg tenkte ikke på diskusjonssider ... Dugnad (diskusjon) 17. des 2012 kl. 23:03 (CET)

Det hender at kommentaren i starten av sammendraget blir slettet både på subjektsider og diskusjonssider, men det er hovedsakelig på diskusjonssider det er viktig å beholde den. Når den er der så blir det enklere å se av overvåkingslisten eller siste endringer om det finnes et aktuelt svar på et innlegg. — Jeblad 18. des 2012 kl. 00:36 (CET)

Jeg har lyst til å skrive et avsnitt på popkulturfenomenet Gangnam Style om parodiene som er kommet. Så vidt jeg ser har wikipedia ikke begynt med å legge inn klikkbare videosnutter (altså med et screenshot av dideoens start med pil på for å starte). Og jeg skulle så gjerne ha gjort det med ~´en av disse parodiene http://www.youtube.com/watch?v=2Sar5WT76kE (NASA er jo US Government så det er vel ikke copyright-problematikk?) men aner ikke hvordan man kan få det til. Eller om det er omstendighetyer som gjør at vi ikke har lov til dette. Ctande (diskusjon) 17. des 2012 kl. 11:41 (CET)

Vi har forsåvidt støtte for klikkbare videosnutter, og støtten ble bedre etter at TimedMediaHandler kom i oktober/november. Hvis filen kan overføres til Commons er det ikke noe problem. Jeg er imidlertid litt tvilende til om den kan det. Selv om bildene i videoen er frie, er vel musikken beskyttet? Alternativet er da {{Eksterne media}} e.l.. – Danmichaelo (δ) 17. des 2012 kl. 23:46 (CET)

Hmm... Det tenkte jeg ikke på., Ja, det er vel grunn til å tro at melodien er beskyttet. Ctande (diskusjon) 18. des 2012 kl. 02:14 (CET)

Jeg trenger hjelp for å skrive en artikkel om Hjelpekilden Norge. (Hjelpekilden Norge er en organisasjon som til myndighetene har formelt erklært at en av sine oppgaver er å drive informasjonsarbeid overfor myndighetene om det de oppfatter som sektrelaterte problemstillinger. Organisasjonens leder (Bo Juel Jensen) fikk i 2012 på Stortinget møte nestlederen i Stortingets justiskomite (Jan Bøhler), noe som resulterte i en artikkel på NRKs nettsted 17. desember 2012.) – Jeg ønsket mer informasjon om hvordan de jobber. Det er et godt initiativ, sa Bøhler til NRK i forbindelse med møtet.) --80.203.45.164 18. des 2012 kl. 11:23 (CET)

Redd for at artikkelen allerede er foreslått slettet fordi den er for ung, mangler omtale, ikke helt lett å finne ut hva dette egentlig er. I Brønnøysund var regnskap og vedtekter hemmelige. Det er bedre å følge med på hva de driver med og samle avisoppslag og annet stoff og så hvis dette virkelig blir til noe så går det an å skrive en artikkel om ett år eller to. Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 23:23 (CET)

If someone could check and fix the interwiki links for Hjaling and Jodling id be happy. Takk. GeMet (diskusjon) 18. des 2012 kl. 17:47 (CET)

Med hvilken hensikt har wikipedia en hel haug med omdirigeringer fra feilstavede navn på ting/byer/land etc? Jeg er fullstendig overbevist om at disse omdirigeringene bidrar til at man bruker feile former i tekstene, i og med at man kanskje skriver navnet i søkefeltet, får opp feilstavet versjon øverst og bruker den. Folk flest har vel intelligens nok til å finne det dem skal finne selv om det ikke er omdirigeringer fra alle mulige slags feilstavede former, eller? TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 20:26 (CET)

For ikke å snakke om omdirigeringer fra bestemt form entall til ubestemt form entall. Hvis målet er å få opp sidetallet til Wikipedia kan jeg godt begynne å bidra med alskens omdirigeringer også... TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 20:55 (CET)

Jeg er enig i at omdirigeringer fra feilstava ord helt sikkert fører til feil i artiklene, fordi man da får opp blå lenker i forhåndsvisninga. Omdirigeringene fra bestemt til ubestemt form syns jeg imidlertid er helt greie å ha, de gjør i hvert fall ingen skade. Haakon K (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:17 (CET)

Enkelte ord og navn feilstaves systematisk og det er praktisk for brukerne å få treff når de søker (uten at jeg vet om dette er grunnen). Det er upraktisk at lenkene ikke blir røde. Er det mulig å lage en slags lenkegreie som markerer at navnet er feilstavet og sørger for at søket blir omdirigert riktig? En egen omdirigeringsmåte eller merke? eventuelt at det også blir en mulighet til lå lage en kategori eller noe annet når det omdirigeres fra feilstava oppslag eller lages nytt oppslag med vilje for å hjelpe folk. Denne kategorien eller søkemuligheten kan jo bli en slags enkel ryddemekanisme for å finne sider som lenker til feilstava ord og så kan ordentlige artikler rettes fortløpende??? Telles omdirigeringssider som egne artikler? Stallo (diskusjon) 18. des 2012 kl. 22:30 (CET)

Omdirigeringer er ikke artikler, og de telles heller ikke med i antall artikler. Også sider som mangler lenker til andre sider er utelatt fra tellingen. Forøvrig er det ikke heldig å slette selv slike sider. Selv ikke om ingen artikler peker til dem. Vi er en viktig aktør på weben, og som sådan bør vi strebe etter å ikke ødelegge lenker inn til oss fra andre steder heller. Selv når lenkene utefra er til en feilstaving risikerer vi å ødelegge en ekstern side hvis vi sletter den. Haros (diskusjon) 18. des 2012 kl. 23:13 (CET)

Tenker høyt: Kunne man ved hjelp av en mal på "feilstavingsomdirigeringer" gjort det slik at lenker dit ikke blir blå? 138.62.236.5 18. des 2012 kl. 23:28 (CET)

Dersom feilstavingsomdirigeringer bør slettes, så bør også en rekke pekersider slettes. Mange "blå" lenker som ikke fører noensteds hen.

Det høres ut som en god idé, 138.62.236.5. Hvis vi legger alle feilstavingsomdirigeringene i Kategori:Feilstavingsomdirigeringer, bør vel en bot klare å rette feila i alle artiklene som lenker til disse. Haakon K (diskusjon) 18. des 2012 kl. 23:34 (CET)

Hvorfor i all verden skal man i det hele tatt ta sikte på å ha feilstavinger? Å la en rekke feilstavede ord være omdirigeringer virker muligens mot sin hensikt, det er mitt poeng. Den diskusjonen dette har utviklet seg til, er en annen diskusjon! Vennligst les spørsmålet mitt før dere setter i gang. Jeg mener det er unødvendig å ha en rekke omdirigeringer fra alskens feilstavinger etc. Omdirigeringer bør være relevante. At noen ikke orker rette lenker som fører til et oppslag, og istedet for bare lager en omdirigering, er ugreit. Det blir et evig sammensurium av alt mulig her til slutt hvis man ikke strukturerer. Egentlig burde vel kanskje ikke engang omdirigernigssider uten lenker få eksistere i enkelte tilfeller. En omdirigering er der for å henvise noen til riktig oppslag i de tilfeller der det kan være mange oppslag å velge mellom. Hensikten med omdirigeringer kan vel aldri ha vært at man skal få et oppslag opp uansett hvilke feilstavinger man gjør? TorbjørnS (ʦ) 18. des 2012 kl. 23:59 (CET)

Ett av de rådene jeg fikk da jeg begynte å skrive artikler, var at det kunne være klokt å sørge for omdirigeringer fra de mest opplagte feilskrivingene. Det dreide seg i den tid om institusjoner og steder i utlandet, der vi enten ikke hadde bokstaver som ö og ü eller vanlige franske steder, der en elsker bindestreker, mens Ola Si'rompa kanskje ville sløyfet dem. Vi har en del slike, og jeg er høyst usikker på verdien av å rydde ut alle. Men der er ganske sikkert en del som er tvert umulige, så jeg er ikke kategorisk for eller mot. Jeg bare minner om at googling på flere stikkord kan føre til samme målartikkel. Det viktigste er om den er god eller dårlig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. des 2012 kl. 00:54 (CET)

Jeg snakker ikke om slike feilstavinger. Det er en helt annen sak, mener jeg :) TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 00:59 (CET)

Det blir et problem om noen begynner å skrive en ny artikkel på feilstavingen og dette ikke blir omdirigert til den som har riktig skrivemåte. Da, om ikke noen husker at vi har en artikkel, får vi flere om samme emne, en som har riktig skrivemåte og en som har feil. Jeg er helt sikker på at en del av dette er blitt omdirigert på grunn av slikt. Det blir da feil å slette disse omdirigeringene. Jeg skjønner at en ønsker å rydde for å forbedre, men ofte er det noen som har hatt en tanke eller erfaring som tilsier at en bør la dette være i fred. --85.166.63.215 19. des 2012 kl. 02:13 (CET)

Hvis det skrives artikler med feilstavinger i, så skal feilstavingene rettes. Dem skal ikke stå der, blå, slik at halve verden tro at dette er rette måten å stave på. Om dem derimot står der røde, så vil det blir ufattelig mye enklere for alle som vil og kan rette på det å få det rettet. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 02:26 (CET)

Jeg har ofte sett at det skrives et feilstavet ord i en artikkel, mens vi har en artikkel som er rett skrevet og så blir det opprettet en ny artikkel under feilstavingen. Om disse lenkene blir blå med en gang så slipper vi dette. Selvfølgelig har du rett i at de bør rettes til rett skrivemåte så fort som mulig, men det skjer ikke alltid og er dette feil som ofte går igjen tror jeg det er bedre å ha en omdirigering enn å slette alle de nye artiklene som blir laget på skrivefeilene. Om du oppdager en slik omdirigering er det jo bare å åpne siden, sjekke hva som lenker dit og rette feilen. Om det er en artikkel kan nok omdirigeringen vurderes slettet, men er det mange slik at det virker som det er en vanlig feil bør nok omdirigeringen få stå. Muligens kunne den ha en skjult kategori som samler slike vanlige skrivefeil. Tror dette er mer konstruktivt enn å slette alle disse omdirigeringene som andre brukere gjennom årene har sett det nødvendig å opprette. Det er nok grunner til dette som en ikke alltid har oversikt over. Argumentet med at søkemotorene lettere finner en artikkel om det finnes omdirigeringer på feilen er og noe en bør ta hensyn til.--85.166.63.215 19. des 2012 kl. 02:42 (CET)

Helt uenig med TorbjørnS. At en lenke blir blå er ikke noe kriterium for at dette er godt nok. En bør sjekke alle "blå" lenker for å se hvor de fører hen. Kanskje har ordet flere betydninger og en lenker til noe som blir bare tull. Hvordan vil TorbjørnS rydde ut feilstavinger i ord som ikke er lenket, som for eksempel feil i bruk av "de" og "dem", som det finnes mange av her. La omdirigeringene stå og legg heller arbeid i at alle lenker bør sjekkes. 80.213.175.195 19. des 2012 kl. 10:36 (CET)

Støtter idéen om en egen vedlikeholds kategori. Ønsker meg en slags "boot" som fører til at lenkene blir røde. Det er ikke noen målsetting å ha feilstavinger, men realitetene er at det skjer. Tilbake til det opprinnelige spørsmålet som gjaldt ting/byer/land etc. En rekke feilstavinger vil være varianter av navn, foreldede navn o.l. Venedig kan for eksempel få overleve i en artikkel som henviser til Shakespeares Kjøpmannen i Venedig, men de fleste steder vil skrivemåten være foreldet. Her bør omdirigeringen beholdes. Så er det rene feilstavinger personlig sliter jeg med at jeg skriver Fillipinene eller Fillippinene, jeg gjør det helt systematisk om dette er vanlig vet jeg ikke, men det kan finnes omdirigeringer som rett og slett trengs fordi nesten alle skriver navnet feil. En ting er oppslag da er en omdirigering en hjelp til å finne riktig oppslag og det er viktig å hjelpe brukerne å finne frem.

- Det som er et problem er at når en slik omdirigeringsside finnes og henvisninger blir blå og ikke røde. Artikkelforfatteren oppdager selv ikke feilen. Da får feilstavingene fortsette å leve. Blir de røde bør lenken føre et sted (f.eks. en kategori) som viser frem feilstavingen. Det blir ellers fort at nye artikler med feilstaving opprettes. Å opprette en egen kategori for sånne ord synes jeg var en god ide. Det vil ikke være nok å sjekke alle lenker til et slikt ord, det må også med jevne mellomrom søkes opp alle artikler hvor feilstavingen forekommer og se om den skal rettes. Dette kommer ikke til å slutte å skje, folk feilstaver hele tiden og Bokmålsordboka har en egen statitistikk over de vanligste ordene som feilstaves.

- Eksempler etterlyses. Så langt har debatten gått uten eksempler på feilstavinger, kan noen bidra med eksempler på feilstavinger (helst de som ses som unødvendige)?Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 19:37 (CET)

Eksempler: Afganistan, Storbrittania, Storbritania, Bosnia-Herzegovina, Finnland, Brazil, Østerike, Tajikistan, San Fransisco, Kattegatt for å nevne noen fra Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn. Om det ikke er så mange forekomster av lenker til feilstavingene, kan det komme av at det er brukere som bruker tid på å rette opp i skrivefeilene (tid som kunne vært brukt til andre ting). Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 19. des 2012 kl. 20:05 (CET)

Vil gjerne at disse skal beholdes. Det er en årsak til at de ble opprettet.--Ezzex (diskusjon) 20. des 2012 kl. 07:38 (CET)

Utrolig, Finnland, Brazil og Østerike finnes ikke på norsk wikipedia. På tide å opprette disse. Afganistan finnes, det kan bevises med Google. (Takk til Google som har en omdirigering til Afghanistan)80.213.175.195 19. des 2012 kl. 20:19 (CET)

Tilbake til marg: Redigeringskonflikt: Skjønner at overskriften på innlegget mitt er litt misvisende. Har kikket i hvor det er en kategori både for feilstavede geografiske navn, personnavn etc. Det er IKKE disse omdirigeringene jeg snakker om. Jeg snakker om «tilfeldige», «latmannsomdirigeringer». Omdirigeringer fra alt mulig fordi man kanskje ikke orket ta jobben å rette de feile lenkene. Omdirigeringer som like gjerne kunne vært løst med å flytte artikkelen etc.

eksempel 1: En av årsakene til at jeg skrev innlegget i utgangspunktet var at jeg så at det ble omdirigert fra Teglverket til Teglverk. Jeg mener det blir en litt lettvint løsning å bare kjøre på med en omdirigering istedet for å rette opp i berørte lenker (skitjobb, ja, men bør/må gjøres av noen). I så tilfelle er det nesten bedre at det står med rødt, slik at det kan rettes, enn at man bare omdirigerer hist og pist.

eksempel 2: som jeg kommer på i farta er omdirigering fra Heil Hitler! (det er allerde en omdirigering fra Heil Hitler. I tekst løses dette enkelt med eventuelt å skrive Heil Hitler!. I browsersøk blir dette meningsløst.

eksempel 3: Artikler blir lagt under feil artikkelnavn, og man lager omdirigering istedet for å flytte - Hans olsen > flytt til Hans Olsen i stedet for omdirigering.

eksempel 4:: Har selv skrevet en skrivefeil (uten å huske ord) hvor skrivefeilen omdirigerte til riktig ord. Det beste ville vært om lenken ble rød, da ville jeg rettet den selv umiddelbart, istedet for å fortsette å tro at det var slik det skulle skrives.

Det er vanskelig å komme på flere konkrete eksempler, siden det viser seg at de omdirigeringene jeg primært snakker om ikke ligger i kategorien for omdirigeringer. Har også sett tendenser til at det er en slags vane å opprette en artikkel i feil navn, for så å flytte den rundt tre/fire ganger for å lage omdirigeringer fra hver tenkelig feil form som er mulig. Det er sikkert flere som har gode eksempler... TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 20:24 (CET)

Så, Ordensherre, det er ikke slike eksempler du tok frem jeg snakket om. Kanskje jeg burde presisert det tidligere (tror faktisk jeg har gjort det). Det er nok derfor hele debatten her er misforstått, fordi alle tror det er slike omdirigeringer det er snakk om. Beklager at jeg har skapt misforståelse her. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 20:26 (CET)

Så, Torbjørn. Eksempelet du gir med Hans Olsen oppstår som regel fordi artikkelen har blitt opprettet under galt navn (ikke feilt navn), og har blitt flyttet uten at vedkommende enten har angitt at artikkelen skal flyttes uten å opprette omdirigering eller at den rett og slett har blitt oversett. Eksempel 4 er enkelt å løse ved at du sjekker lenkene når du oppretter en artikkel. Da vil du fort se hvor omdirigeringer forekommer, og kunne rette dem selv. 85.165.116.115 19. des 2012 kl. 20:42 (CET)

Er enig i at for eksempel «Heil Hitler!» er unødvendig, men synes det er bedre med for mange enn for få omdirigeringer. Det er fint mulig å kategorisere «feilstavede» omdirigeringer, og da kan man jevnlig gå gjennom disse og rette opp sider som lenker til dem. Det er jo bare positivt at vi har mange omdirigeringer, da blir det lettere for leserne å finne ting når de ikke søker opp det nøyaktige artikkelnavnet. Når det er sagt, ser jeg verken ulemper eller fordeler med å ha en artikkel liggende på f.eks. «teglverket» som omdirigerer til «teglverk». Det gir uansett ikke en kunstig økning i antall artikler siden omdirigeringer ikke telles med. –Mathias-S 19. des 2012 kl. 20:45 (CET)

For å være ærlig, så bryr jeg meg katta i om artiklene teller med på statistikken eller ikke. For meg er ikke wikipedia et hardkjør for å få flest mulig artikler på kortest mulig tid. Jeg er med på dette fordi jeg ønsker at her skal være kvalitet. Jeg har mitt syn på hva kvalitet er, andre har sitt, så for dem som tenker på tallene bare gjøre det. Jeg mener faktisk at en omdirigering skal ha grunnlag i at det er et behov for dem, akkurat som artiklene som skrives her. Det er ikke behov for omdirigering fra bestemt form ental/ubestemt form flertall/bestemt form flertall. Jeg snakker dessuten ikke om de omdirigeringene som ligger i kategorien for omdirigeringer. Jeg snakker om dem som ikke ligger der, og som sikkert ligger der, nettopp fordi det kanskje ikke er behov for dem. Leserne finner det dem vil finne, uten alle disse omdirigerinene som jeg hadde i tankene. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 21:00 (CET)

Og til deg IP. Hans Olsen var et eksempel. Vet ikke engang om den artikkelen fins. Og, ja, jeg bruker å ta tak i slike ting når jeg ser dem. Nå sitter ikke jeg her 24/7 slik at jeg kan ta meg av absolutt alt, og jeg har faktisk lyst til å drive med andre ting her enn å rydde opp i slikt. Har også lyst til å gjøre andre ting enn å sitte på Torget og diskutere med folk som åpenbart ikke engang har lyst til å diskutere det som diskusjonen dreier seg om, og anser for min del denne diskusjonen som avsluttet, så for dem som har lyst fortsette den. TorbjørnS (ʦ) 19. des 2012 kl. 21:06 (CET)

Misforståelser er vel Torget/Tinget i et {{Nøtteskall}} Men jeg slettet ihvertfall teglverket og Heil Hitler! Slike omdirigeringer er helt unødvendige, som du korrekt påpeker innledningsvis. Bare gi beskjed om du kommer over flere slike. Vanlige skrivefeil kan derimot være greit å dekke med omdirigeringer. – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 21:46 (CET)

Jeg tror jeg tillater meg en bitte liten «konklusjon». Folk kommer ikke til å slutte å skrive feil. Her er feil som kommer til å fortsette å oppstå på nytt og på nytt. Nybegynnere kommer til å fortsett å lage omdirigeringer som ikke burde vært der (har gjort det selv). Melder meg også skyldig i å antagelig rette opp Afghanistan annenhver gang jeg skriver. «Finnland» unngår jeg, mye lettere å skrive Suomi. Teglverk og Teglverket skjønner jeg, det er helt typisk at folk leter etter begge oppslag og hvilket de velger kan være tilfeldig. Selv laget jeg artikkelen tåkeprat (fordi det er det Språkrådet kaller det), men etter å ha søkt på tåkespråk et helt uvisst antall ganger når jeg skulle skrive i artikkelen ga jeg opp og laget en omdirigering. Det er vel også helst nybegynnere som omdirigerer når artikkelen burde fått nytt navn (det å gi en artikkel nytt navn vet jeg enda ikke hvordan jeg gjør, annet enn å be noen om hjelp på Torget). Det er kanskje ikke selve omdirigeringene som er hovedproblemet, men at omdirigeringer fra feilstava ord/navn fører til blå lenker i andre artikler. Hvordan hjelpe folk å skrive riktig? Ligger det ikke egentlig an til en boot som automatisk kan søke opp vanlige kjente feilstavinger med jevne mellomrom og produsere en liste over artikler som inneholder kjente feilstavinger? Denne lista må så noen rett og slett ta bryddderiet med å kontrollere manuelt??? Eller er noen feilstavinger så åpenbart feile at det går an å la booten rette på egenhånd??. Er det noen som er kyndige og kallet til å vurdere å lage en slik boot?Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 22:04 (CET)

Såvidt jeg har forstått av en tilsvarende diskusjon på Wikidata (d:Wikidata:Project chat#Bot-added aliases from redirects) så bruker tysk Wikipedia en løsning hvor tittel fra omdirigeringer enten må brukes i løpende tekst på artikkelsiden, eller må finnes på egne oversiktslister. Jeg tror kategoriserte omdirigeringer bør funke like godt. Disse listene brukes så alternative former tas vare på der det er viktig. Pekersider er ikke omdirigeringer, og blir ikke berørt såvidt jeg har forstått. Resultatet er at de har relativt høy kvalitet på omdirigeringene og tilfeldige skrivefeil er utelatt. Wikidata bruker etiketter (labels) og kallenavn (aliases) omtrent som titler og omdirigeringer på Wikipedia, og det har gjort at det oppstod en diskusjon rund kvaliteten på resultatet når vi brukte omdirigeringer ukritisk som kallenavn.

Kanskje den tyske boten som vedlikeholder omdirigeringene kan brukes her? Og hvis den brukes her på bokmål, kanskje det bør avtales med nynorskfolka om å gjøre det samme der? Hvis feilstavinger fjernes så tror jeg de som legger inn kallenavn på Wikidata bør vite om det for da kan de bruke alias som kallenavn. — Jeblad 20. des 2012 kl. 04:23 (CET)

Tror min konklusjon er at Dan og Jeblad var de eneste som greide å gi meg to svar som jeg tror var på det jeg mente med spørsmålet. Men som sagt tar jeg på min kappe at det ble en misforståelse her. Jeg har til tider litt problemer med å ordlegge meg riktig når det er noe jeg funderer på (for mye som surrer rundt i hodet :p ). I utgangspunktet var det ment som et enkelt spørsmål som skulle gi et enkelt svar, men av erfaring så burde jeg kanskje sett at denne tråden kom til å bli milelang :) TorbjørnS (ʦ) 20. des 2012 kl. 04:57 (CET)

Er dette noe som er av interesse for Wikipedia, og er det noen med teknisk innsikt som kan vurdere det som står her? Hebue (diskusjon) 19. des 2012 kl. 16:21 (CET)

Å legge inn direktebilder fra et slikt web-kamera, vil du ikke få til. Å legge inn en ekstern lenke i en artikkel om en bro eller slikt, til et web-kamera er selvsagt mulig. Kanskje er det også interessant. Det ville forøvrig være fullstendig uansvarlig av oss å legge det inn direkte i våre egne sider. Tross alt er det ikke så mange som kan klare å ta mot den potensielle trafikken fra en av de mest besøkte web-steder totalt sett. Haros (diskusjon) 19. des 2012 kl. 16:45 (CET)

Hei hadde tenkt å oprette en artikel om årets Farmen vinner Ingvild Skaare Thygesen men da jeg gjør dette kommer det opp en beskjed om at det er gjort før men at den er blitt slettet da den ikke har relevans for wikipedia. Men jeg mener bestemt at det står i kriteriene for wikipedia at vinnere av realitysereier kan man lage artikkel om, dog ikke andre deltagere. Og siden hun faktisk vant årets Farmen bør jo det slik sett ha relevans.Kjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 19:28 (CET)

Jeg ser at artikkelen (med én a i Skare) ble slettet i november, var hun alt blitt vinner da? I den slettede teksten står det ingenting om at hun har vunnet noe. Det er trolig en annen relevansvurdering som er gjort den gang. Skriv i vei og legg den her, mener jeg. Mvh Ooo86 (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:41 (CET)

Der har du nok årsaken ja, finalen gikk jo sist søndag altså 16 desember. Så i november var nok det rimlig uavklart ja. Jepp skal se på det nå. Hun skriver med Skaare med to aa ihvertfall.Kjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:57 (CET)

Ser nå flere andre steder at hun skriver Skare med bare en a. Så da får vi satse på at det er rett. Hun bruker bare en a på egen blogg ogsåKjetil Eggen (diskusjon) 19. des 2012 kl. 22:09 (CET)

I en slettedebatt om Hjelpekilden Norge så bringes det opp at en organisasjon ikke har levert vedtekter til Brønnøysund. Et nærliggende spørsmål er bør det nevnes i artikler når en organisasjon ikke er registrert i Brønnøysundregistrene? Profetens Ummah hører vel til den siste kategorien etter det jeg kan se. --80.203.45.164 20. des 2012 kl. 10:56 (CET)

Svaret er Nei; det er ikke nødvendig å gjøre leksikonartikler til en logg over brønnøysundregistreringer. Case closed. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. des 2012 kl. 11:11 (CET)

Jeg la inn dette og beklager at jeg var uklar. Denne organisasjonen er ikke et foretak. Organisasjonen er registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund. I Frivillighetsregisteret kan en organisasjon velge om den ønsker å sende inn vedtekter og regnskap. Registreringen er høyst frivillig, men den gir en organisasjon et organisasjonsnummer, som for organisasjonen kan være praktisk i mange sammenhenger. Denne organisasjonen har valgt at vedtekter og regnskap ikke skal leveres. Spørsmålet i slettediskusjonen var om hvor notabel Hjelpekilden Norge var. Det jeg forsøkte å si var at dette er en svært ny organisasjon. Videre så tenker jeg at en hjelpeorganisasjon bør kunne bekjentgjøre regnskap og vedtekter slik at andre kan se hva de faktisk driver med. Jeg har tillatt meg å tenke at det er mer tillitvekkende hvis dette er offentlig enn hvis det ikke er det. Det finnes mange slags frivillige initiativ og organisasjoner og det sier egentlig ingen ting om hva organisasjonen er at den har valgt å registrere seg i Brønnøysund. Dette var en kommentar i forhold til om Brønnøysundregistreringen hadde noen verdi for om artikkelen skulle slettes eller ikke. Stallo (diskusjon) 20. des 2012 kl. 20:28 (CET)

Krinkle har noen verktøy (m:User:Krinkle/Tools) som er nyttige for å fikse vedlikehold som ellers er litt trøblete å få til. Se for eksempel blanke sider og foreldreløse diskusjonssider. Noe av dette kan med fordel settes opp som tilleggsfunksjoner. — Jeblad 21. des 2012 kl. 00:21 (CET)

Har vi noen retningslinjer for hvordan oppsettet bør være når en biografiartikkel ligger under kortvariant av personens navn? Jeg tenker på tilfeller hvor f.eks. (den fiktive) personen Peter Edward Johnson er alment kjent som Pete Johnson. Så vidt jeg har forstått skal artikkelen da ligge under Pete Johnson, mens det fulle navnet skal komme i innledningen. I noen tilfeller innledes artiklene i slike tilfeller med Peter Edward (Pete) Johnson... eller Peter Edward «Pete» Johnson... eller Peter Edward Johnson, bedre kjent som Pete Johnson... og lignende varianter. Personlig synes jeg alt dette er unødvendig tungvint. Jeg mener en leser bør klare å legge sammen to pluss to når artikkelnavnet er Pete Johnson og artikkelen starter med Peter Edward Johnson... Hva er gjeldende retningslinjer for dette, eventuelt andres meninger? --Wikijens (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:24 (CET)

Her var en gang en tilsvarende sak om saker og ting, og da ble det sagt at «stikkordet» (overskriftsorde(ne)t) burde legges tidlig i første linje for at søkemotorene (les:Google) skulle kunne finne det. Det er altså hensynet til Google (nettleseren), og ikke leseren (personen) som er utslagsgivende. Den beste formen blir da: Pete Johnson (fullt navn: Peter Edward J ) om begge navn skal utheves blir vel mest en smakssak. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:45 (CET)

Ja, det stemmer når du sier det at det var et eller annet med google og hvordan den finner ting. Kan en av de tekniske bekrefte/avkrefte at google vil ha vanskeligere for å finne artikkelen Pete Johnson hvis denne formen ikke benyttes i innledningen? Vil det eventuelt ha noe å si om denne formen står øverst i en infoboks? --Wikijens (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:50 (CET)

Et alternativt forslag, hvis dette er bedre mtp google, kunne være at selve artikkelen har den almenne/korte formen=artikkelnavnet, mens det fulle navnet oppgis i infoboks, altså et oppsett lignende det de har i NBL-artiklene på snl.no (eksempel). --Wikijens (diskusjon) 21. des 2012 kl. 11:59 (CET)

Den vanligste formen frem til nå har vært Peter Edward «Pete» Johnson. Hva som er best med tanke på Google-søk, vet jeg mindre om. Erik F 21. des 2012 kl. 12:28 (CET)

Konsensus ligger på at best kjente oppslagsord skal brukes. Jeg vil nevne Bill Clinton som eksempel. Men det er helt sikkert tilfeller som må vurderes på annen måte, hvor det er snakk om rene kallenavn. Grrahnbahr (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:08 (CET)

Enig, dette er foreksempel brukt slik i artikkelen om Richard Starkey, MBE - TorSch (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:18 (CET)

Kanskje smart med en omdirigering fra kortform når selve navnet blir for komplisert? Vitsen med å ha artikler er jo at de skal kunne finnes og besøkes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. des 2012 kl. 13:40 (CET)

Det er flere hint som søkemotorer bruker for å finne ut hvilken ord og fraser som er viktige. URLen blir analysert for å finne ut om noe begrep der kan gjenfinnes i tag-suppa, og hvis ord gjenfinnes så er stedet nokså viktig. Det ender ofte opp i en tittel. Selve title-tag'en blir også brukt, og alle slike oppslagsord og fraser blir brukt for å finne ut hvor viktige de er i den løpende teksten. Alle tekstfragmenter som kommer tidlig i teksten er normalt viktigere enn det som kommer senere, og alt som merkes spesielt er viktigere enn annen tekst. Det meste av slike triks håndteres av Mediawiki selv, men den fete innledende teksten (lead-in) er et unntak og vi må/bør passe på at alle viktige ord er med. Hvis oppslagsordet er «Pete Johnson» så tror jeg en lead-in med «Peter Edward Johnson» er grei, men om det står noe helt annet i lead-in så virker det som sidene ranker merkbart dårligere. Det virker også som masse maler foran lead-in gjør at vi taper ranking, spesielt på portaler slår dette negativt ut. Der er det også viktig at det står noe statisk tekst som sier hva portalen omhandler, og den teksten må komme tidlig i tag-suppa. Ellers er det viktig å passe på at det er tilstrekkelig med brødtekst i artikkelen, at den har normale lenker ut til andre artikler, at den ikke er foreldreløs og at språklenker er på plass. Et triks for å få bedre ranking er å lage en artikkel på nynorsk samtidig som det lages en på bokmål og så lenke opp disse med språklenker. — Jeblad 21. des 2012 kl. 18:27 (CET)

Finnes det noe sted å samle opp lenker til en artikkel som ikke finnes enda? Denne lenken Her ligger Norges nye nasjonalpark kan da kanskje plasseres der. Kan jeg opprette Diskusjon:Færder Nasjonalpark selv om Færder Nasjonalpark ikke finnes? --80.203.45.164 22. des 2012 kl. 11:20 (CET)

Jeg hadde benyttet meg av samme teknikk, samlet diverse opplysninger og lenker på diskusjonssiden til artikler som ennå ikke fantes. De gikk tapt i en opprydding her om dagen. Hadde jeg husket eksplisitt hvilke kommende artikler det gjaldt, ville jeg bedt om om å få dem tilbake. Vel, jeg innser at dette ikke er en trygg måte å samle lenker på. TorSch (diskusjon) 22. des 2012 kl. 11:32 (CET)

Er det ikke like greit å legge den på en brukerside? Eller har du dynamisk IP? I så fall: Registrer deg (- det kan jo være en midlertidig sak for deg,) med mulighet for å lagre slikt. Bedre slik enn å risikere misforståelser ved å opprette ikke-ennå-skrevne artikler med disk.side.

Alternativt: Lag og merk en substubb, så har du en ukes tid på deg til å gjøre mere, og en viss risiko for at noen andre hjelper med utbyggingen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. des 2012 kl. 11:35 (CET)

Du bør nok lagre lenker mm på din egen brukerside, eller i et dokument på egen pc. Uansett er det vanligvis et lang planprosess fram til nye nasjonalparker, og det er ikke sikkert at vi skal lage artikler om alle lokale initiativ før de har kommet lenger i prosessen. Láhku nasjonalpark, som ble opprettet nå i desember, brukte 4 og et halvt år fra initiativ til oppretting, men vanligvis tar det lenger tid. Det er fremdeles områder i nasjonalparkplanen fra 1992 som ikke er realisert. mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. des 2012 kl. 11:45 (CET)

Kopier lenken inn i et dokument som ligger på pc'en din, og eventuelt skriv artikkelen der, for deretter, når du er klar for det, lim den inn på wikipedia, og fiks. Eventuelt, bruk penn og papir. :) TorbjørnS (ʦ) 22. des 2012 kl. 11:49 (CET)

Det området som skal bli nasjonalpark øst for Tjøme og Nøtterøy er i dag regulert til landskapsvernområde, og heter Ormø-Færder landskapsvernområde. Lenker til den nye nasjonalparken er det naturlig å samle i denne artikkelen. krg (diskusjon

Jeg undres om noen har gjort seg tanker om hvor fingradert kategorisystemet bør være. Jeg ser at det nå er i gang et arbeid med å splitte kategorien Norske offiserer opp i underkategorier etter militær grad, og jeg lurer på om det er hensiktsmessig. Her tenker jeg også på at de fleste som innehar en grad også har innehatt alle lavere grader. Vi har fingradering på mange felt: personer etter fødested ned på et detaljnivå de færreste har hørt om, professorer og førsteamanuenser etter lærested, idrettsfolk etter klubb osv. Hittil har jeg ikke sett forfattere etter forlag, men kanskje kommer det. Jeg skjønner at det kan ha nytte å få ei rask oversikt over alle fotballspillere som har spilt på Skeid, men samtidig blir det vanskeligere å leite etter en spiller du ikke veit så mye om. Hvordan veier vi disse hensyna opp mot hverandre? Hilsen GAD (diskusjon) 22. des 2012 kl. 13:18 (CET)

En kategori som inneholder 400-500 sider synes iallefall jeg er en åpenbar kandidat for oppsplitting. Forøvrig så var jo allerede kategorien splittet opp i underkategorier etter militær grad, det var bare ikke veldig gjennomført. TommyG (d^b) 22. des 2012 kl. 13:53 (CET)

Jeg tenkte litt på det samme her om dagen, før jeg startet opp med en finkategorisering av ferger og skip, og var litt redd for å gjøre noe veldig galt. Oppdaget egentlig bare at det var så mye rot i kategorien for norske skip, at det var like greit å ta litt tak i det uansett. I enkelte tilfeller tror jeg det kan være greit å finkategorisere - i enkelte kanskje ikke så veldig hensiktsmessig. Jeg vet ikke om (noen som vet?) om kategoriene brukes av folk for å finne noe, eller om dem helst bare fungerer som en måte å systematisere på, men når det for eksempel gjelder skip tror jeg at hvis man ikke husker navn, bare rederi, for eksempel, vil finkategoriseringen hjelpe på for å finne det man er ute etter. TorbjørnS (ʦ) 22. des 2012 kl. 15:14 (CET)

Ja, jeg har gjort meg opp tanker om det. Spesielt med geografirelaterte artikler. Kategorien Fjell i Troms inneholder et 30-talls artikler, hvorav underkategorier for 4-5 av kommunene i fylket. En av disse, Fjell i Bardu, inneholder kun fire artikler. Min tanke om dette er da: Det er flott med fingradert kategorisystem hvis det følges noenlunde konsekvent. Når det blir så fingradert at det ikke blir fulgt opp, er det bedre å renonsere litt på idealet, og stoppe når det er godt nok. Hvis det er så at vi har 400-500 artikler om norske offiserer, så bør den kanskje deles opp. Når det gjelder mitt eksempel Fjell i Troms, har jeg problem med å se behovet for underdeling. Jeg mener å ha sett en veiledning om at en kategori bør ha i størrelsesorden 10 - 100 artikler? Hebue (diskusjon) 22. des 2012 kl. 15:22 (CET)

Jeg kan bekrefte for TorbjørnS (diskusjon · bidrag) at i alle fall en person bruker kategoriene for å finne ting. ;) 3s (diskusjon) 22. des 2012 kl. 15:28 (CET)

En rekke kategorier kryper inn som oppslag nederst i artikler. Fødsler 1889 har 350 oppslag på no: og bare 3000 på en:. Hva brukes slike kategorier til? Hvem sitter og leter gjennom en liste med 3000 navn? Selv bruker jeg knapt noen. 80.213.175.195 22. des 2012 kl. 15:37 (CET)

Jeg kan absolutt se et behov for finkategorisering innenfor en del emner innen geografi. Potensialet, i alle fall for fjell, er ganske stort, selv om det per i dag kanskje bare er 3-4 artikler der. Jeg er forsåvidt også tilhenger av kategorisering innen regioner på enkelte geografiemner. For eksempel bestemte jeg meg en gang for å opprette kategorien Sund i Lofoten, da det var ganske mange artikler i kategorien Sund i Nordland, og en kategori for hver kommune vil bli inneholdende bare 3-4 artikler. Jeg vil, etterhvert når jeg kommer meg videre med arbeidet jeg en gang startet med her, opprette kategori for Sund i Vesterålen. TorbjørnS (ʦ) 22. des 2012 kl. 15:XX (CET)

Den typen kategorisering er først og fremst nyttig dersom man har mulighet til å behandle kategorier som sett og benytte f.eks snitt mellom to kategorier for å hente ut delmengden «Nordmenn» «Sjømenn» «Født i 1875» f.eks. Foreløpig så har vel så vidt jeg vet ikke wikipedia noe effektive verktøy for å behandle kategorier som sett og å ta snitt etc mellom kategorier, men jeg vil tro at det er noe som det er stor sansynlighet for vil komme, på sikt. TommyG (d^b) 22. des 2012 kl. 15:52 (CET)

Et kraftig verktøy til å ta snitt av kategorier finnes her. Jeg synes at for finmaskede kategorier gjør det vanskeligere å finne ting ved hjelp av dem. Må jeg virkelig huske at den norske arkitekten kom fra Asker og ikke Bærum (for å konstruere et eksempel) for å kunne lete ham opp? Da er grovere kategorier bedre, om enn ikke til alle ting. Haros (diskusjon) 22. des 2012 kl. 17:07 (CET)

Et enda bedre verktøy er fritekstsøk jfr Google. Da blir finkategorisering en unødvendig øvelse.80.213.175.195 22. des 2012 kl. 17:10 (CET)

Det er en tidligere tråd om CatScan, Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/september#CatGraphApi vil erstatte dagens CatScan. Ser at lenka til CatGraphApi er defunc, jeg skal spørre Angelika/Johannes/Kai over på nyåret hva som skjer. Muligens er ny lenke Task List Generator. Veldig omtrentlig så jobbes det med et verktøy ala CatScan som vil håndtere søk mest mulig i minnet (istedenfor på disk) og som i teorien vil bli veldig raskt og effektivt. Formålet med omskrivingen er å bruke CatScan/TaskList som et utvalgsverktøy forut for andre analyser i RENDER-prosjektet. Dette er et nokså ambisiøst prosjekt for å påvise kvalitetsfaktorer for artikler. Blant annet er det lagd en gadget Article Statistics and Quality Monitor. Se også m:RENDER. Hvis det er interesse for det så kan vi få satt opp de aktuelle tjenestene for bokmål og nynorsk, men det vil kreve litt lokalisering til norsk og noe tilpassing på serveren som produserer resultatene. — Jeblad 22. des 2012 kl. 19:05 (CET)

De som har vært innom en del bibelske figurer har muligens merket seg at de er opprettet på ulik og ikke helt gjennomført vis. De varianter som går igjen er eksempelvis disse:

• Abraham (bibelsk person)
• Dan (Bibelsk person)
• Benjamin (Bibelen)
• Josef (stamfar)

Kanskje det er på tide at vi bestemmer oss for en konsistent navngivning? Nå er det mange artikler som lenker til hverandre og det blir et slit å få det rettet (om ikke det kan gjøres med bot?), men det er vel uansett best å gjøre endringer før det blir enda verre? --Finn Bjørklid (diskusjon) 23. des 2012 kl. 14:50 (CET)

Dan kan også være en stamme, Josef kan også være fra Arimatea og Jesu far (og sikkert fler andre) - hvordan skal disse standardiseres? 84.212.160.150 23. des 2012 kl. 14:58 (CET)

Dan (Bibelsk person) kan helt sikkert flyttes til Dan (bibelsk person) i første omgang. Det er kanskje den greieste løsningen også for Benjamin (Bibelen), altså Benjamin (bibelsk person). --Wikijens (diskusjon) 23. des 2012 kl. 15:05 (CET)

Flyttet. Går greit å flytte lenker med bot, men IP har et poeng i at noen navn brukes av flere bibelske personer, så for de trenger vi andre varianter enn «(bibelsk person)».. Er ikke helt sikker på hva som blir best. – Danmichaelo (δ) 23. des 2012 kl. 16:48 (CET)

Siden Danmichaelo har gjort oppmerksom på den utmerkede malen {{Eksterne media}}, benytter jeg anledningen til å gjøre oppmerksom på at vi mangler artikler om en rekke norske dyrearter, samt å ønske alle en god og fredelig jul! Asav (diskusjon) 24. des 2012 kl. 01:52 (CET)

Eksterne videoer
	Særnorske dyrearter

Det var artig! En riktig god jul til deg også Asav og alle andre bidragsytere! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 24. des 2012 kl. 11:20 (CET)

… og en god jul…

Siden jeg ikke har kommentarer på «en rekke dyrearter» (bortsett fra kanskje en okse der og asen sto) lager jeg eget underpunkt for julehilsner -

Riktig god jul til alle wikifanter, inkludert eventuelle kranglefanter. Håper at alle får hva de venter seg av julehøytiden. TorSch (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:07 (CET)

Istemmer med ovenstående kommentar, da jeg synes den var treffende nok for min jule-hilsen også. :-) --Migrant (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:31 (CET)

Ønsker alle som setter pris på WP (og kanskje også enkelte andre,da) en riktig god og rolig jul. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. des 2012 kl. 12:53 (CET)

Fredelig jul ønskes folk og fe, ip-er, wikignomer, øhm.. og vandaler, sokkedukker, roboter og alt annet som finnes i Wikipedia-faunaen :) – Danmichaelo (δ) 24. des 2012 kl. 18:09 (CET)

Glædelig Jul til alle - --Halvard (diskusjon) 24. des 2012 kl. 18:33 (CET)

Det må være noe seriøst «feil» med tallene som SSB opererer med anng. folketall på tettsteder i Norge. Flere steder mener jeg at tallene er betydelig høyere enn det de presenterer i sitt materiale. Mulig de har en snevrere fortolkningen om hva et tettsted er, men det gir iallefall helt feil bilde. Kan noen forklarer meg disse tallene?--Ezzex (diskusjon) 23. des 2012 kl. 23:17 (CET)

Hvilke tettsteder tenker du på? Det er nok ikke alltid grensene til SSB stemmer overens med det man skulle tro. Haakon K (diskusjon) 24. des 2012 kl. 02:27 (CET)

SSB sine tettsteder er ihht innbyggere innenfor en grense som er gitt statistisk. I mange tilfeller vil en oppsummering av innbyggertall for grunnkretser og delområder som disse tettstedene består av gi tall som er vesentlig høyere. Summen av disse innbyggertallene er imidlertid ikke korrekt for tettstedene da disse oppgis ihht den noe merkelige definisjonen.[2] — Jeblad 25. des 2012 kl. 12:54 (CET)

Har opp gjennom tiden lest en rekke artikler der ordlyden «(kommunenavn) er en tidligere selvstendig kommune i (fylke)». Det får meg til å undre. Kan en norsk kommune betegnes som selvstendig, i betydningen å ha selvråderett? Hvis ja, finnes det noen tidligere, eller nåværende, uselvstendige kommuner i Norge? Hva menes egentlig med denne merkelige setningen? TorbjørnS (ʦ) 24. des 2012 kl. 03:13 (CET)

At et område har gått fra å være én kommune med egen ordfører etc til å bli en del av en eller flere andre kommuner. 84.212.160.150 24. des 2012 kl. 03:17 (CET)

Det skjønner jeg, og det vil med andre ord si «en tidligere norsk kommune». Det jeg lurer på er hva som menes med en tidligere/nåværende selvstendig kommune? Kommune med selvråderett? En stat er selvstendig og et autonomt område kan ha en viss grad av selvstendighet, men så vidt jeg vet har ikke norske kommuner selvstendighet. Så, jeg lurer fortsatt på svaret på mitt opprinnelige spørsmål, om det er noe annet som menes med denne merkelige setningen...TorbjørnS (ʦ) 24. des 2012 kl. 03:21 (CET)

Jeg vil umiddelbart anta at den som skriver tidligere selvstendig kommune ikke mener noe annet enn tidligere egen kommune eller rett og slett tidligere kommune. Altså som motsetning til den nåværende situasjon (at området inngår i en annen og/eller større kommune). Jeg kan ikke tenke meg at den som skriver har ment selsvstendig som motsetning til uselvstendig, selv om det kommunale selvstyre er et formelt begrep i norsk forvaltning. Hebue (diskusjon) 24. des 2012 kl. 08:24 (CET)

Jeg, men det er kanskje bare meg, mener ordelaget i en slik setning er uheldig. Hvis man tar utgangspunkt i at selvstendig, selvstyre og autonom betyr omtrent det samme, så omtales tidligere norske kommuner som om dem har mer selvstyre enn for eksempel Færøyene (...har indre selvstyre...) og som om dem har like mye selvstyre som Grønland (fikk selvstyre i...) og Åland (...selvstyrt, demilitarisert landskap...). Det er et hav av forskjell på graden av selvstyre mellom disse eksemplene og en norsk kommune. Jeg vil tro at formuleringen «tidligere norsk kommune» burde holde. Men som sagt er jeg usikker på om det gjelder bare meg (litt ufint av meg å begynne å rette på slikt, hvis det bare er meg). TorbjørnS (ʦ) 25. des 2012 kl. 04:28 (CET)

«AAA var en kommune i FFF fylke inntil 19YY, da den blei slått sammen med BBB og deler av CCC til DDD kommune.» Hilsen GAD (diskusjon) 25. des 2012 kl. 10:06 (CET)

Det går hurtigere å mase her enn å vente på at noen ser diskusjonssiden, så ha meg unnskyldt: artikkelen Bjørn Fongård og omdirigeringssiden Bjørn Fongaard bør bytte plass; etternavnet skrives «Fongaard» i alle kildene jeg har sett. --Kaitil (diskusjon) 24. des 2012 kl. 09:08 (CET)

Det er ordnet. Asav (diskusjon) 24. des 2012 kl. 09:34 (CET)

Takk for det, og god jul til deg og alle andre bidragsytere. --Kaitil (diskusjon) 24. des 2012 kl. 09:49 (CET)

Siden alle gode kalenderer bør inneholde opp til flere julemerker, og ett godt gammelt ordtak sier: «Hvis ikke alle julemerker slår feil» så er det på høy tid å sette ytterligere julemerker i kalenderen. «Ordtaket kommer av at i eldre tid var det skikk at man i løpet av de 12 juledagene fra 25/12 til hellig-tre-kongers-aften 5/1 daglig tegnet et merke på loftsbjelken, som sa hvordan været var samme dag. Folk trodde man kunne slutte av dette hvordan vært og avling ville bli i det kommende år. Vekslingen i været én dag skulle svare til det meteorologiske forløp i en måned. Men man holdt ganske tidlig opp å stole for mye på denne form for værprofeti. Peter Syv sier der han noterer talemåten: "Uden alle julemærker glipper": " De passer nu ej så vel mere som fordum, og derfor har bonden dem sjældnere skrevet op på bjælken i stuen."» (Kilde: Bevingede ord 1967).

• I dagens opplyste verden så er det antagelig nok å enten ønske alle Wikipedianere God jul, gledelig jul, bon noel, guten Weinacht, merry christmas eller lignenede og været kommer til å bli som det blir. I et ovenstående bidrag til Torget har flere rukket å delta, spørsmålet er hvor mange ganger kan vi klare å ønske hverandre god/gledelig osv jul før nyttår og hvor mange ganger kan vi ønske hverandre godt nytt år før 13 dag jul eller 5mte nyttårsdag? Jeg har notert 5 julehilsner fra Wikipedianere til Wikipedianere (så langt fra ovenstående avsnitt), (med forbehold om feil og utelatelser, salve errore et omisione, hvor mange ganger klarer vi å ønske hverandre god jul og etterhvert godt nytt år (fortrinnsvis ikke mer enn en gang per bruker) ???
  

1. Siden Danmichaelo har gjort oppmerksom på den utmerkede malen Eksterne media benytter jeg anledningen
2. Asav (samt å ønske alle en god og fredelig jul! )
3. (Det var artig! En riktig god jul til deg også) Anne-Sophie Ofrim
4. TorSch (Riktig god jul til alle wikifanter, inkludert eventuelle kranglefanter. Håper at alle får hva de venter seg av julehøytiden. )
5. Istemmer med ovenstående kommentar, da jeg synes den var treffende nok for min jule-hilsen også. :-) --Migrant
6. nsker alle som setter pris på WP (og kanskje også enkelte andre,da) en riktig god og rolig jul. -Bjørn som tegner
7. Fredelig jul ønskes folk og fe, ip-er, wikignomer, øhm.. og vandaler, sokkedukker, roboter og alt annet som finnes i Wikipedia-faunaen :) – Danmichaelo
8. Glædelig Jul til alle - --Halvard
9. en fredfyllt julehelg og et diskursivt nytt år!! (Habermas diskursteorier er neste på leselisten og så ymse anna. Stallo (diskusjon) 25. des 2012 kl. 01:25 (CET)
10. nestemann??????? hvem er du???

Hvordan kan samisk wp få en mulighet for å importere sider til nordsamisk wiki fra finsk eller norsk wp? Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 25. des 2012 kl. 15:06 (CET)

kontakt en admin, de bør kunne importere. Sjekk eventuelt med jeblad, er ikke han admin der? 84.212.160.150 25. des 2012 kl. 15:46 (CET)