Wikipedia:Tinget: Forskjell mellom sideversjoner

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

Denne diskusjonssiden eksisterer ikke enda er den beskjeden man får når man oppretter en ny diskusjonsside. Jeg finner ikke malen, ellers skulle jeg endret den selv. Fra «enda» til «ennå», altså. Kan noen gjøre det? Takk på forhånd... Asav (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 22:24 (CET)[svar]

Hva gjør ennå mer korrekt enn enda? Hilsen enda-bruker TorbjørnS (ʦ) 11. nov. 2013 kl. 22:42 (CET)[svar]

Det enkle svaret er at reglene for norsk språk gjør "ennå" (enda mer) korrekt i slike sammenhenger, se f.eks.her. Men for å slippe diskusjoner kan jo setningen skrives om, f.eks: «...finnes foreløpig ikke» --Kaitil (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 22:54 (CET)[svar]

Men, da så... korrekt skal være korrekt. Fortsatt enda-bruker TorbjørnS (ʦ) 11. nov. 2013 kl. 22:58 (CET) selv om han innser at det av og til er feil.[svar]

Mao. er du ennå enda-bruker, ikke enda enda-bruker. Glad jeg kom meg gjennom skoleverket før kollapsen. Hilsen fortsatt ennå-brukeren Kaitil (diskusjon) 11. nov. 2013 kl. 23:05 (CET)[svar]

LOL... Vet ikke når skoleverket kollapset i dine øyne, men jeg tror ganske sikkert jeg kom meg gjennom skoletiden før den tid du mener det kollapset. Mulig jeg sov i akkurat den timen som handlet om enda/ennå, og gammel vane er vond å vende. Dessuten liker jeg ikke ordet ennå, men jeg får prøve å begynne å bruke det, hvis hjernen vil omstille seg. mvh TorbjørnS (ʦ) 11. nov. 2013 kl. 23:18 (CET)[svar]

Shame on me, det var sent og selvkritikken allerede i slumremodus, og så kom jeg i skade for å skrive det jeg tenkte – det går nesten aldri bra. Kommentaren var ikke spesielt myntet på deg, TorbjørnS; de aller fleste, og ikke minst jeg, bruker «enda/ennå» feil, men skriftlige feil kan jo tas i etterkontrollen. Når den postulerte kollapsen i skoleverket skjedde vet jeg ikke, men etter at alle begynte å bli født som verdensmestere og følgelig ikke lengre ser behovet for ettersyn av egne prestasjoner, kan vise seg å ha vært et kritisk vendepunkt. Språket er et redskap med regler som trengs å læres for at skrivejobben kan gjøres trygt og godt, og for å lære reglene i språk (og matematikk, musikk etc) må en bare følge autoritetene til grunnlaget sitter, og da må en jo akseptere at det finnes autoriteter og at verdensmesterskapet først kan oppnås etter lang tids øvelse. Det har slått meg mens saga kviner og kvistene fyker at om skogens menn (hovedsakelig menn) behersket redskapene like dårlig som mange behersker språkredskapet ville konsekvensene vært fryktelige. Eller for å snu på flisa(!): det ville vært langt færre wp-skribenter om konsekvensene av feil redskapsbruk var like fatale som i skogen, men de få gjenværende ville ihvertfall vært gode. Det har allerede lysnet, og ennå (finn én feil) en kald, våt, tung og potensielt farlig dag i skogen kaller, det er en herlig jobb og jeg klarer den enda (enda en feil, men korrekt brukt inni parentesen) i mange år. Når jeg er ferdig med jobben og kulda setter inn skal jeg vurdere å skrive ennå (oops) flere artikler så sant fingrene enda (aargh) er på plass. Kaitil (diskusjon) 12. nov. 2013 kl. 08:46 (CET)[svar]

Jeg liker det absolutt ikke, men rett skal være rett. Ennå og enda er nå til dags begge godkjent som tidsadverb, noe som gjør at den aktuelle meldinga er korrekt norsk. Som gradsadverb er imidlertid bare enda riktig (eks: La oss gjøre Wikipedia enda bedre språklig). Se Språkrådets nettsted. Hilsen GAD (diskusjon) 12. nov. 2013 kl. 12:58 (CET)[svar]

Auda! Hele kalamiteten ender altså med at det er jeg som har fortjent et smekk over fingrene! Beklager; jeg ante ikke at Språkrådet godkjenner enda som tidsadverb (og må nok innrømme at jeg syns det er merkelig!) Med rødmet hilsen, Asav (diskusjon) 12. nov. 2013 kl. 15:11 (CET)[svar]

Trøst deg med at du ikke alene om å rødme, men de som burde rødme er medlemmene av det såkalte Språkrådet. Jeg tipper at deres neste forenkling er å oppheve da/når-barrieren ettersom det er så mye «dengang når» å se for tida. Og det stopper nok ikke «da» det er gjort: oppgradering av norskundervisningen koster, så språkforenkling har en fordel «i forhold til» utgifter. Også rødmende hilsen (av skam, forbannelse, kulde) Kaitil (diskusjon) 12. nov. 2013 kl. 16:52 (CET)[svar]

Betyr dette at jeg ennå kan være en bare-enda-bruker med god samvittighet? :) mvh TorbjørnS (ʦ) 12. nov. 2013 kl. 18:58 (CET)[svar]

Kan folket bli enige om hva som er riktig form, så skal jeg fikse det. — Jeblad 14. nov. 2013 kl. 00:17 (CET) (… som enda ikke liker ennå.)[svar]

Enige blir vi aldri, men det er jo dessverre heller ikke feil slik det står. Ennå ville vært bedre, men hvorfor ikke bruke omtrent samme ordlyd som for artikler: «Du er nå i ferd med å opprette en ny diskusjonsside»? Kaitil (diskusjon) 14. nov. 2013 kl. 23:03 (CET)[svar]

Jeg endret den fra enda til ennå jeg. Det var nok jeg som skrev enda i sin tid, jeg bruker enda som standard, men jeg har ingen sterke formeninger om dette og synes ennå er like fint. Vurderte Kaitils løsning, men begynte å lure på om det kanskje kunne høyne terskelen for å opprette diskusjoner der det ikke finnes diskusjoner fra før (kan det ikke høres litt skummelt ut at man er i ferd med å «opprette en ny diskusjonsside» når man egentlig bare skal stille et spørsmål?) . – Danmichaelo (δ) 30. nov. 2013 kl. 22:08 (CET)[svar]

Hvorfor skrev du "feil" i redigeringsforklaringen, og hvorfor la du ikke til et punktum etter "ennå"? I setningen under mangler for øvrig "ut," etter "greit". Mvh. Nording (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:13 (CET)[svar]

Da er punktum lagt til, men "ut," mangler fremdeles. Mvh. Nording (diskusjon) 21. des. 2013 kl. 04:12 (CET)[svar]

Bra du er oppmerksom, Nording. Redigeringsforklaringen min var merkelig må jeg innrømme – lurer på om jeg (1) antok at «enda» var feil og endret, (2) sjekket ordbøker, (3) vurderte og lagret uten å oppdatere redigeringsforklaring og (4) skrev innlegg her ;) La til «ut,» – Danmichaelo (δ) 31. des. 2013 kl. 23:39 (CET)[svar]

Kunne det være en idé å "stenge" tinget og torget en ukes tid i jula? Jeg har inntrykk av at evige diskusjoner og krangler om forskjellige ting tar tid, krefter og lyst fra mange bidragsytere, og også skaper unødvendig steile fronter og dårlig stemning, mens artikkelskriving skaper samarbeidsånd og god steming. Kanskje en liten pause fra tinget og torget kunne være med på å bedre klimaet her på sikt? Det er vel neppe noen ting som er så prekære at de ikke kan ligge på vent en kort periode? --Wikijens (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 19:27 (CET)[svar]

 Liker Profoss (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 19:44 (CET)[svar]

God ide... jula er vel ikke tid for hardnakkede diskusjoner og uenigheter... får man gløgg og pepperkaker hvis man redigerer i jula da? TorbjørnS (ʦ) 8. des. 2013 kl. 19:58 (CET)[svar]

Kanskje stenge Tinget, mens Torget bør ha åpent. Mange som er aktive i romjula.--Ezzex (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 20:20 (CET)[svar]

Det går an å oppfordre alle til å bruke plass til å ønske hverandre en fredfyllt jul og godt nytt år. Det går an å annonsere utsatt lagring av diskusjonstråder i romjula slik at ingen behøver å ha det travelt med å få svart før tråden blir arkivert. Men å stenge fellesarenaene når folk har fri, nei, det blir for absolutt fordi da stenges også gladmeldinger og alt hyggelig ute.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  8. des. 2013 kl. 21:40 (CET)[svar]

Jepp, enig med de to siste, så derfor jeg skrev "stenge" i anførselstegn. Tenkte helt enkelt på det som en oppfordring til å la de kontroversielle temaene ligge en liten stund, men selvfølgelig la det være mulighet til å stille spørsmål, hvis det er noe man lurer på, eller komme med positive tilbakemeldinger. NB! Jula var bare fordi det passet med tidspunktet nå, og er ikke ment for å prakke på noen en form for religiøs julefred e.l. :-) --Wikijens (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 21:47 (CET)[svar]

Tidligere er ferietid blitt brukt til innføring av kontroversielle endringer, så å stenge de viktigste forumene tror jeg kan få stikk motsatt effekt av det foreslagsstiller ønsker seg. Hvis en ikke vil involvere seg så er det ikke vanskeligere enn å la være å lese Ting & Torg. — Jeblad 9. des. 2013 kl. 04:29 (CET)[svar]

Jeg ser jo også poenget til Wikijens, og ,ja, det går jo an å finne på noe annet i jula. Det går for eksempel an å servere oss andre en romjulshistorie på Torget i juledagene? Noen som føler seg kallet til å glede oss andre med en liten godglad historie i juledagene? Det er bare 7 dager i romjula så bare noen få føler seg kallet kan vi andre få kose oss en gang eller to per dag? Jeg har latt meg fortelle at en god latter forlenger livet (men påstanden er dessverre kildløs). -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  9. des. 2013 kl. 19:59 (CET)[svar]

Kilde: http://www.healinglaughter.org/blog/life-expectancy-sense-of-humour-reduces-mortality/ Hilsen GAD (diskusjon) 9. des. 2013 kl. 22:22 (CET)[svar]

Takk og takk. Jammen er ikke humor alvorlig også. Will wonders never cease. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  12. des. 2013 kl. 20:58 (CET)[svar]

• Jeg minner om denne avstemningen - foreløpig er valgdeltakelsen lav og ingen av de som er på åremålsvalg fått tilstrekkelig med stemmer til å kunne gjenvelges. - mvh 4ing (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 11:17 (CET)[svar]

En del malverk er utdatert, og det gjelder spesielt malverk som er mye brukt slik som kildemalene. Mange av disse mangler seksjonene som definerer argumenter og hjelpetekster som brukes i Visual editor og er dermed unødig vanskelige å bruke i denne redigeringsløsningen. I tillegg burde disse malene vært endret til Lua-scripts, men det ligger vel litt lengre fremme. Kanskje vi ikke kan gjenbruke det som er gjort på den engelske utgaven? Det er først og fremst {{kilde artikkel}} (en:cite news), {{kilde www}} (en:cite web), {{kilde bok}} (en:cite book) og {{kilde avhandling}} (en:cite journal) som det bør gjøres noe med, deretter kommer alle vedlikeholdsmalene. — Jeblad 11. des. 2013 kl. 23:01 (CET)[svar]

Morten Haugen ble i helgen under Wikipedia Academy kåret til årets Wikipedianer. Morten Haugen har i en årrekke deltatt med solide bidrag på de norske Wikipedia-utgavene. Hans arbeid med anbefalte og utmerkede artikler på Wikipedia har ført til at vi har en rekke artikler med god kvalitet, noe som hever kvaliteten på vårt oppslagsverk. Det var et samstemmig styre i Wikimedia Norge som gikk inn for at Morten skulle få prisen som årets Wikipedianer i 2013. --Jarle Vines (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 09:21 (CET)[svar]

• Godt valg - og grattis! --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 10:20 (CET)[svar]
• Et korrekt valg. Gratulerer fra meg også! --Kaitil (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 10:33 (CET)[svar]
• Jeg tør ikke mene noe om det var et godt valg, men jeg kan bekrefte at det føles godt å få ros og anerkjennelse fra «kolleger» på denne måten. Tusen takk! Vi er mange her som fortjener anerkjennende ord for vår innsats, og vi kan alle gjøre noe for å oppmuntre hverandre oftere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 10:39 (CET)[svar]
• Aha, så det var her det skulle gratuleres. Hurra! Det er også noen gratulasjoner på Torget. mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 14:22 (CET)[svar]
• Høyst fortjent. Gratulerer! Mvh. Kjetil_r 16. des. 2013 kl. 17:25 (CET)[svar]
• Et svært godt valg. Gratulerer! – Ordensherre (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 17:30 (CET)[svar]
• Gratulerer. Haros (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 18:08 (CET)[svar]
• Gratulerer. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  16. des. 2013 kl. 19:57 (CET)[svar]
• Gratulerer. Ctande (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 20:04 (CET)[svar]
• Gratulerer, dette er et godt valg! Helge Høifødt (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 21:49 (CET)[svar]
• Æres den som æres bør – gratulerer! BjørnN (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:05 (CET)[svar]
• Gratulerer, vel fortjent. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:14 (CET)[svar]
• Gratulerer – er imponert over bidragsmengden. Mvh. Nording (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:35 (CET)[svar]
• Gratulerer Morten! Bjoertvedt (diskusjon) 16. des. 2013 kl. 22:57 (CET)[svar]
• En velfortjent utmerkelse til en læremester, intet mindre! Hilsen fra en takknemlig læregutt. Erik F. 17. des. 2013 kl. 00:41 (CET)[svar]
• Gratulerer fra Setesdal! --Harald Haugland (diskusjon) 17. des. 2013 kl. 07:27 (CET)[svar]
• Veldig fortjent! Haakon K (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 08:40 (CET)[svar]
• Flott! Gratulerer! PaulVIF (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 09:28 (CET)[svar]
• Topp fortjent.--Finn Bjørklid (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 09:34 (CET)[svar]
• Gratulerer. Nsaa (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 20:48 (CET)[svar]
• Gratulerer.--Trygve N. 22. des. 2013 kl. 12:53 (CET)
• Gratulerer som årets wikipedianer. Håper vi får se mange gode redigeringer fra deg også i framtiden. Grrahnbahr (diskusjon) 22. des. 2013 kl. 13:08 (CET)[svar]
• Gratulerer. Vi har hatt våre feider, men hvis jeg ser bort fra dem så ser jeg også lett at du har levert mye solid stoff til prosjektet i løpet av de drøyt 8 årene du har holdt på.--Ezzex (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 18:43 (CET)[svar]

I sommer hadde vi (enda en gang) en diskusjon som lett karikert kan gjengis som «ikke alle rusmidler er så farlige som dere vil ha det til, og her er én forskningsartikkel som beviser det!» Lignende diskusjoner har vi tidligere hatt om bl.a. homøopati.

Dette trigget meg til å hente fram resonnementene fra «6s-modellen» som jeg ble kjent med da jeg jobbet på et høgskolebibliotek for et par år siden. Jeg skrev, med hjelp fra kolleger innen helsebibliotekene, essayet Wikipedia:Medisinsk forskning, som jeg tror kan brukes for å forklare hvorfor metastudier er bedre enn enkeltstudier. Såvidt jeg kan se har jeg ikke presentert dette her på Tinget før, så det er kanskje på tide. Jeg håper at det kan brukes av flere enn meg, og bidra til å gi Wikipedia et bedre grunnlag for valg av referanser. Dere må gjerne bidra til å tydeliggjøre resonnementene i essayet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. des. 2013 kl. 06:39 (CET)[svar]

Jeg anbefaler gjerne boka Placebodefekten av Gunnar Tjomlid som julegave til alle som ikke vet forskjell mellom metastudier og enkeltstudier eller hvordan finne ut om noe virker eller ikke virker i medisinen. H@r@ld (diskusjon) 17. des. 2013 kl. 08:45 (CET)[svar]

På samme måte som at byråkrat er et (litt) "høyere" tillitsverv enn admin (man må være admin for å bli byråkrat), så oppfatter jeg sensor og IP-kontrollør som "høyere" tillitsverv enn byråkrat, bl.a. fordi sensor/IP-kontrollør må "gi Wikimedia Foundation bevis for identitet (oversende kopi av pass e.l.)". Jeg foreslår derfor å la tillitsvalgte med sensor-status og tillitsvalgte med IP-kontrollør-status automatisk få byråkrat-status, og at nyvalgte Danmichaelo dermed utnevnes til byråkrat. (De tre som nettopp ble gjenvalgt, er allerede byråkrater.) Er man skikket til å være sensor og/eller IP-kontrollør, så er man skikket til å være byråkrat. Mvh. Nording (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 04:06 (CET)[svar]

Det du skriver kan jeg være enig i, men det blir å ta en snarvei rundt reglene om at alle disse rettighetene deles ut etter flertallets vilje. Blir vi enige om det mener jeg det kun bør gjelde for fremtidige valg. Eivind (d) 18. des. 2013 kl. 09:55 (CET)[svar]

Dersom forslaget vedtas ved konsensus, er det utvilsomt flertallets vilje. Jeg syns det er ulogisk at en person med IP-kontrollør- og/eller sensor-rettigheter, ikke har byråkrat-rettigheter. (Tilsvarende ville det vært ulogisk om en med byråkrat-rettigheter ikke hadde admin-rettigheter, eller en med admin-rettigheter ikke hadde patroller-rettigheter.) Mvh. Nording (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 18:30 (CET)[svar]

Som medlem av OTRS-teamet må man også identifisere seg overfor WMF. Dette er litt andre oppgaver enn de få som utføres av en byråkrat som jo er :

en:Wikipedia:Bureaucrats: «Bureaucrats are Wikipedia users with the technical ability to:

• Add the administrator, bureaucrat, bot, account creator, or reviewer user group to an account
• Remove the administrator, bot, account creator, IP block exemption, or reviewer user group from an account
• Rename user accounts … Bureaucrats do not have the technical ability to remove bureaucrat rights from users or to grant or remove certain levels of access such as oversight or checkuser rights. These actions are performed by stewards, a multilingual group of individuals who serve all Wikimedia projects and are elected and reconfirmed annually by their users.»

Jeg vil ut fra dette argumentere med at dette (OTRS, Byråkrat, Sensor, IP-kontrollør) er forskjellige roller som dekker litt forskjellige ting. Hadde disse rollene vært ekvivalente hadde ikke oppdelingen vært gjort vil jeg anta. En Steward er dog en som klart ligger over alle disse rollene i rettigheter. Nsaa (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 21:06 (CET)[svar]

Slik rettighetsregimet fungerer på Mediawiki så er det mulig å operere med et hierarkisk rollenivå om en ønsker det. Det finnes rettigheter som grupperes inn i roller, og slik dette fungerer nå så er gruppene knyttet til rollens funksjon og ikke til et hierarki. Denne oppdelingen har både fordeler og ulemper, men et hovedpoeng er at den skaper en flat funksjonell organisasjonsstruktur. Det er også brukt som et argument at oppdelingen begrenser rettigheter som gir tilgang til informasjon som brukerne ikke bør ha, og implisitt gjør det mulig å inneha en rolle på et felt selv om en ikke er egnet på et annet felt. Ved at det er en oppdeling så tvinges brukere som i disse rollene til å samarbeide, men kun når det faktisk er forskjellige som innehar dem. Med sammenblanding av roller (dvs slik det er hos oss) så oppnår en ikke dette, noe som er vanlig på de midlere og små wikiene. Et tredje forhold er at roller på en wiki kan forutsette rettigheter på andre wikier, eller endatil på helt andre plattformer slik som OTRS. Det gjør at det blir problemer om de blandes sammen. Om vi ønsker det så kan vi imidlertid skape nye roller ved å sette opp slike grupper av rights, men da med en risiko for å skape en dyp hierarkisk struktur, eller også gjøre samvirke med andre tjenester vanskelig. Det er mer om de aktuelle rights og groups på mw:Manual:User rights. — Jeblad 18. des. 2013 kl. 22:02 (CET)[svar]

God gjennomgang og kloke ord fra Jeblad og som Eivind viser så er valget gjennomført på de premisser som gjelder nå, så endringer må gjelde for fremtidige valg. Som Nsaa peker på så er dette forskjellige roller. Er det ønskelig med hierarki og maktstrukturer, eller er en mer flat struktur rett vei? Er det ønskelig å samle flere roller på noen få hender?  ツ^ツ Dyveldi  ☯  19. des. 2013 kl. 21:09 (CET)[svar]

Mitt inntrykk er at en mest mulig flat struktur gir det beste arbeidsmiljøet. Praktiske hensyn kan ivaretaes ved at samme bruker velges til forskjellige roller/rettigheter der det er nødvendig. I praksis blir forskjellen dermed liten, i prinsippet blir forskjellen større. Av og til er også prinsipper relevante. En flat struktur gir i så måte større fleksibilitet, og min subjektive vurdering er at det vil gi en større nettogevinst for prosjektet. Makthierarkier (eller opplevde makthierarkier) skader etter min erfaring moralen i et dugnadsprosjekt som Wikipedia. - Soulkeeper (diskusjon) 24. des. 2013 kl. 02:34 (CET)[svar]

Storebror enwiki har fått et nytt navnerom. Uregistrerte brukere har anledning til å opprette artikler kun der. Hvis nowiki får et tilsvarende utkast-/kladd-/skisse-navnerom, så kan substubber i hovednavnerommet flyttes dit, istedenfor å tagges og slettes (og alle slettede substubber kan gjenopprettes?). I tillegg bør det vurderes å flytte dårlige/elendige artikler til et slikt navnerom, fremfor at de påføres (ørten) forbedrings-tagger (mindre demotiverende for artikkeloppretterne?), og enkelte slettenominerte/slettede artikler kan muligens "reddes" ved å flyttes dit (f.eks. denne). Les mer om dette spennende navnerommet her. Mvh. Nording (diskusjon) 20. des. 2013 kl. 22:55 (CET)[svar]

For meg virker det som en god idé å ha et slikt arbeidsområde, men jeg er usikker på hvordan vi skal forholde oss til vandalisme der. Kanskje hvis vi har et litt avslappet forhold til relevans der, men gjør som på engelsk at BLP gjelder fullt ut. For nye brukere vil det nok være mindre stressende å jobbe med en side der enn i hovedrommet og med en haug maler klistret på artikkelen. Hvis vi velger å lage et draft-namespace så lurer jeg på om vi også burde ha noe ala en:Wikipedia:Teahouse, de to hører igrunnen sammen. — Jeblad 21. des. 2013 kl. 16:16 (CET)[svar]

Enig, og ASO har påbegynt et nybegynnerforum. Mvh. Nording (diskusjon) 21. des. 2013 kl. 17:20 (CET)[svar]

Jeg er litt skeptisk til et slik område. Hvis relevanskravene er lavere, så kan det bli et mye mer attraktivt sted å finne informasjon enn selve hovednavnerommet, fordi det er mer informasjon å finne der. Videre kan folk ha problemer med å skille de to områdene fra hverandre, slik at feil og mangler i kladdeområdet sverter Wikipedia i sin helhet. En annen ting er at det kan være vel så nyttig for nybegynnere å kunne kladde ut fra allerede eksisterende artikler. Jeg synes det kunne vært mer interessant å kunne ha ikke-lineær revisjonshistorikk for artikler, slik at det kan være opptil én stabil godkjent utgave og opptil flere kladdeutgaver som flettes inn i den stabile etterhvert som de blir patruljert eller på annen måte gjennomgått. Men jeg ser at dette er problematisk å gjøre på en slik måte at det ikke blir for mye jobb og for komplisert. Ters (diskusjon) 25. des. 2013 kl. 19:55 (CET)[svar]

I vår gjeldende stilmanual heter det om eksterne lenker:

Merk at eksterne lenker ikke er kilder (dato 13. oktober 2012) Dette førte til noe debatt, men det ble ingen konsensus
Etter hver skriver Dugnad: Selvsagt kan f.eks. forsvaret.no være kilde eller (aller helst) referanse i en artikkel, men lenken skal da ikke legges i seksjonen "Eksterne lenker"; se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker

For å få til en løsning på problemet viser Dugdad viser til denne diffen: der står det: Derfor ville det vært både kjappere og riktigere å endre overskrifta til «Kilder» eller «Litteratur», hvis det er det lenkene er. Men men, ikke verdens undergang, og fint at du ordna det, Mr. Hill. Haakon K 2. jan 2012 kl. 23:11 (CET)

Bruker Haakon K ønsker å løse problemet med å ha et avsnitt for Kilder og eller Litteratur.

Dette punket er det ingen som har bestridt så vidt jeg kan se. Jeg og flere andre brukere har brukt kapittelet Kilder, der kilden til artikkelen er et nettsted.

Det kan alltid settes et spørsmål om kildene er pålitelige enten det gjelder referanser, litteratur eller det er nett kilder.

Det at noen har brukt kapittelet kilder har ført til at enkelte bidragsytere nærmest konsekvent sletter kapittelet kilder og flytter kildene til eksterne lenker. Selv om det er fastslått at eksterne lenker ikke er kilder i vår stilmanual.

Dette har ført til en viss debatt som ikke bidrar til å øke lysten for å skrive på Wikipedia.

Mitt ønske er at det skal være enkelt og klart for oss som bidragsytere og for de som leser. Hvis man blander det som er kildemateriale og videre lesning blir det rot etter min mening.

Foreslår derfor at vi legger inn kapittelet kilder i stilmanualen slik at nettkilder kan plasseres der og eksterne lenker fortsatt er det de er i henhold til stilmanualen. Vet at dette innlegget egentlig skulle ha vært satt inn på diskusjonsiden for stilmanualen, men siden den siden leses av få og dette er et viktig spørsmål tar jeg det opp på Tinget. Det er viktig for å få en avklaring slik at vi ikke har en redigeringskrig mellom blant annet admins. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 31. des. 2013 kl. 16:42 (CET)[svar]

Helt enig, Jarle Vines. Flott at du tar dette opp! Godt 2014! 84.212.160.150 31. des. 2013 kl. 21:33 (CET)[svar]

Jeg vil hevde at mange såkalt kilde- og referanseløse artikler ut fra min kunnskap er vederheftige per se. Å merke dem vil kanskje ha noe for seg på lang sikt, da allmennkunnskap etterhvert har det med å gå ut på dato. Det vil da bli nødvendig med referanser for eventuelle ajourføringer i den grad disse endrer på det opprinnelige innholdet. Vi bør kunne leve med at det som var god fisk for noen år siden foreløpig ikke lukter ille nok til at alt må gjøres oppattatte.

I det hele synes jeg det blir for mye av villrede om hvor i innholdet en bør sette inn kilder, referanser, eller hva det måtte være. Taggingene gjør det til et ork å prøve å fikse ting, og jeg aner ikke hvordan taggeren har tenkt dette skal løses. Det synes meg for lett å kritisere, og vanskelig å opptre slik at de unge håpefulle ikke finner noe å sette fingeren på.

WP har aldri vært og kommer knapt noensinne til å bli det perfekte produkt. Det lever vi rimelig godt med, og utbedrer smått om senn. Å fylle opp så mange sider med mangellapper blir som å skyte spurv med kanon: Det ryker mye utenom spurven. Jeg undres på hvordan taggerne egentlig har tenkt seg at utbedringene skal foregå og av hvem i hvilket tempo.

Nok om det: Snart på tide å ønske hverandre et godt nytt Wiki-år. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. des. 2013 kl. 23:16 (CET)[svar]

Ellers har det etterhvert gått opp for meg, at taggingen i forhold til kilder i stor grad blir liggende igjen som en utfordring til den opprinnelige bidragsyteren: «Hvor har du dette fra?».

Med en del år bak meg, vet jeg at jeg rotet fram en god del bøker som jeg brukte for en del av artiklene - men akkurat hvilke til hva - se det blir en kanskje like stor jobb å rote tilbake i som den opprinnelige. Noen er også klippet fra engelsk og tysk WP, men uten alle referansene jeg burde tatt med. (Var ikke særskilt flink der på den tid).

Så har vi fått en mengde tagger på artikler der bidragsyter ikke lengre er aktiv. Disse kommer til å bli stående lenge og forgjeves. Det er ikke særlig enkelt for andre å finne ut hvilket bakgrunnsmateriale som opprinnelig er brukt. Å skrive inn kilder i etterhånd kan da lett bli hvite løgner for å bli kvitt tagger.

For et par dager siden passerte jeg en OK grafitti som var nesten usynliggjort bak tre fire tagginger. Tragisk. Nå må huseier fjerne både godt og gæli på en gang.

Når man bruker stilmanualer er det kanskje ikke nok bare å tenke. Der er noe mere som heter å bruke omtanke. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 13:10 (CET)[svar]

Jeg kan støtte opp under Jarles forslag med følgende argumenter: a) Det er ingen grunn til å skille mellom trykte og elektroniske kilder ved å legge dem under forskjellige overskrifter. b) Om man legger elektroniske kilder under «Eksterne lenker», er det umulig for leseren å vite hvilke av lenkene som er brukt som kilde og hvilke som kun er tatt med som videre lesing.
Et logisk oppsett blir derfor følgende: «Kilder» for alle kildene man har brukt til å skrive artikkelen, uavhengig av om de er trykte eller ei. «Videre lesing» for relevant trykt litteratur. «Eksterne lenker» for relevante nettsteder. Om et nettsted, artikkel eller en bok både er brukt som kilde og anses som relevant videre lesing, kan den selvsagt føres opp både under «Kilder» og «Eksterne lenker», i det første tilfellet med en konkret henvisning til hvilken underside som er brukt. Det samme gjelder for trykte kilder. Haakon K (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 14:56 (CET)[svar]

Helt enig med Haakon. Dette hadde vært kjempefint om vi endelig fikk ryddet opp i begrepsbruken her og kommet til en enighet. Meg bekjent har vi aldri hatt klar konsensus om hvordan disse tingene bør settes opp. Mvh. Kjetil_r 1. jan. 2014 kl. 16:07 (CET)[svar]

Signerer Haakon K (og støtter Jarle Vines), og håper at den sist aktive av flere diskusjoner på Beagle's side kan fortsettes og løses / avsluttes her på Tinget. Argumentene jeg bragte til torgs på hans diskusjonsside, er stort sett de samme som de Haakon K bringer her. Dermed er reiterasjon heldigvis unødvendig. Fortsatt godt 2014, også for Wikipedia! 84.212.160.150 1. jan. 2014 kl. 16:13 (CET)[svar]

Jeg er enig i at vi aldri har hatt klar konsensus om dette. Det blir feil å late som at vi har hatt det, men det vil selvsagt være bra om vi kan få det. Men i grunnen synes jeg ikke konsensus om et helt standardisert oppsett for kilder er så viktig. Det viktige er at artiklene er kildebelagte, naturligvis helst med så gode kilder som mulig, og at det er oversiktlig og greit for leserne å se de kildene vi har brukt, både hovedkilder og for enkeltopplysninger, samt videre lesning. Nokså standardisert bør det være, og det er det jo - ingen skal kalle kildelista for f.eks. Sykkel på Åndalsnes. Men å flisespikke på hva vi kaller delene av kildeoppsettet er både unødvendig og skaper lett irritasjon.

Vi er nødt til å se an hva som fungerer i hver enkelt artikkel, ut fra størrelsen på artikkelen, hvor mange kilder som brukes, hvor mange enkeltopplysninger som eventuelt må kildebelegges, og hva som er praktisk eller ønskelig av videre lesning. Noe fungerer også for enkelte wiki-skrivere mens andre ting fungerer for andre, uten at det nødvendigvis blir feil av den grunn. Ingen skriver nøyaktig på samme måten, selv om vi forholder oss til et felles system og følger noenlunde samme standarder. Å gå etter folk og omdøpe og omkalfatre kildeoversikten, gjerne med en nedlatende redigeringskommentar, slik noen har gjort, gjør verken Wikipedia bedre eller bidrar til at folk ønsker å skrive artikler.

Når det gjelder merking av kildeløse artikler og enkeltopplysninger som bør kildebelegges, så synes jeg i utgangspunktet det er fornuftig. Vi har en god del artikler som ikke er kildebelagte i det hele tatt, eller som har påstander som trenger tydelig kildeanvisning. Men slik merking må gjøres med vett og forstand og ikke overdrives. Slik jeg forstår det nå, har noen drevet og merket om oppgitte kilder til "eksterne lenker", og andre igjen har så merket artiklene som kildeløse. Det kan vi ikke fortsette med, for det bidrar til å forringe kvaliteten på artiklene. Blue Elf (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 17:53 (CET)[svar]

En litt annen sak, er at mange artikler har iWikilenker der det ganske så ofte finnes referanser m.m. Jeg oppdaget nettopp at vi vel ikke har fått omsatt alle de engelske og tyske referansemalene, og at det dermed blir rødlenkede referanser i vår utgave, mens de funker på sine respektive språkversjoner. Noen slike er kommet etterhvert, så der er å håpe at noen i framtiden klarer å få kompatibilitet også på de dysfunksjonelle. Mye av det som p.t. ikke har referanser vil da kunne få det med ikke-døde lenker.

Moralen blir da: Sjekk andre språkversjoner og se hva som finnes, før dere henger nye maler på ting. Ofte er den norske artikkelen en kortversjon fra annet språk.

Det går fortsatt an å hevde, at siden WP er et internasjonalt prosjekt, vil referanser i en språkversjon kunne funke som alibi for en annen, selv om den som oversatte ikke har funnet ut hvordan referansene kan flyttes med.

Vi har ikke brukt å legge inn noen melding i selve artikkelen om at noe er oversatt fra hvilket - men etter det som nå viser seg, kan det funke som en nyttig foranstaltning mot senere nedtagging. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 18:50 (CET)[svar]

Det er to ting man må ta i betraktning her: For det første: Her er et krav om at påstander og faktaopplysninger kildebelegges/referansebelegges. For det andre: Er det hensiktsmessig å ha artikler klistret med referansetagger etter hver påstand, og gjør en slik referansetagging artikler mer lettleste og brukervennlige? Jeg kan ta en artikkel jeg selv har skrevet som eksempel (fordi dette er det eksempelet som jeg i farta kommer på som passer godt her, og et eksempel som er blitt som det har blitt på grunn av fjerningen av kilde-overskriften). Råteksten i artikkelen er på tre korte avsnitt, i tillegg til en liste over utgivelser. Hele artikkelen, med unntak av to-tre setninger er basert på en nettside (som tidligere sto opplistet som kilder). Slik jeg selv har omgjort artikkelen nå, har jeg klistret referansetagg på hele ti påstander. Hvis jeg skulle hatt referansetagg på alle påstandene som jeg mener burde ha en kilde/referanse hadde det blitt enda flere (som hadde hatt samme referansenavn som den første referansen). Hadde jeg gjort dette, hadde artikkelen blitt bare rot (det er den forsåvidt allerede), og alle referansetaggene ville vært forstyrrende. Mitt spørsmål: I tilfeller som dette, hva er da galt med å legge den basis-kilden du har brukt til artikkelen under et kapittel kilder? I tilfeller der kanskje halve, eller mer, av artikkelteksten har opphav fra en kilde, hva er da galt med å legge denne kilden under et kapittel kilder for å unngå tagging av annen hver setning i artikkelen? Hva er forskjell på kilder og litteratur? Litteratur er bøker (altså ikke nødvendigvis kilder du finner online, men en bok du kanskje må finne, og lese). En kilde anser jeg som å være en nettside, eller en bok (bøker burde kanskje ligge som litteratur). En ekstern lenke er noe annet. Jeg har selv vært aktiv med å fjerne irrelevante eksterne lenker. Det er så fort gjort å kunne finne på å fjerne en slik lenke, fordi du ikke ser i farta at dette faktisk er brukt som kilde i artikkelskrivningen. Det er behov for å skille kilder og eksterne lenker. Hva man velger å kalle disse kildene, får dem som har greie på det bestemme, men det blir for meg fullstendig feil å kalle det en ekstern lenke (slik jeg tolker, og alltid har tolket, meningen med eksterne lenker). Hvis stilmanualen er upresis, må man heller presisere. Man kunne listet en rekke grunner til at kilder og eksterne lenker bør skilles fra hverandre, jeg har her kommet med ett par eksempler. TorbjørnS (ʦ) 1. jan. 2014 kl. 20:00 (CET)[svar]

Her er det tydeligvis uklarhet om begrepene; jeg ser ingen referansetagger (hva er det?) i denne artikkelen. Derimot har artikkelen en rekke inline-referanser slik den skal ha, og om man holder musepekeren over de små blå tallene (som slett ikke gjør artikkelen vanskelig å lese) kommer det opp en rute som viser hvor informasjonen er hentet fra. Dette er akkurat slik en artikkel skal settes opp. Dessverre er vel 99% av artiklene om musikk ikke referansebelagt skikkelig slik denne er, men det er jo en force for denne artikkelen og et problem for de 99%. Det er kun to små ting jeg ville endret på; det er en de-dem-feil i brødteksten, og jeg ville også ha lagt https://soundcloud.com/emirandfrozencamels inn i Eksterne lenker (i tillegg til at den er brukt som referanse). Glimrende Torbjørn, denne artikkelen er etter min mening et godt eksempel på hvordan en Wikipedia-artikkel skal være. mvh, Apple farmer (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 21:05 (CET)[svar]

De presise begrepene er kanskje ikke viktige (min feil at jeg fremdeles ikke har greid å lære med slikt) :) . Jo, takk.. Men nå var det jo ikke det verste eksempelet heller. Poenget var vel mest at her har absolutt alle setninger i artikkelen fått en referanse/inline-referanse, og egentlig burde det vært en inline-referanse på alle plateutgivelser og bandmedlemmer også, skal man trekke det langt. I en såpass kort artikkel er vel dette en grei, og akseptabel løsning, men en inline-referanse etter nesten hver linje i en stor og omfattende artikkel burde være unødvendig hvis man for eksempel har brukt en, to eller tre nettsider/bøker som kilde for artikkelen. En geografi-artikkel, eller en annen slags fag-artikkel, vil kunne bli like blå som sort hvis man skal trekke det langt. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det ikke er mye bedre å sette dette, i enkelte tilfeller, under kilde, og så legge inn referanser for de påstandene som ikke er hentet fra den kilden. Så blir det en helt annen sak å liste opp ett par nettsider som ikke er brukt som kilde. Slike burde absolutt fjernes. Jeg så nettopp en artikkel der alle kilder var satt opp som eksterne lenker. Personlig ga det ikke mersmak, og jeg har ikke selv et ønske om å måtte fullføre mine artikler med en slik løsning i alle tilfeller. Dette er problematisk. Så er det smak og behag. Vi har alle forskjellig syn på hvordan en god artikkel bør se ut. I de fleste tilfeller er jeg/blir jeg stort sett enig med mer erfarne brukere enn meg. I dette tilfellet greier jeg ikke bli enig. Beklager. Hvis diskusjonen ender med at resultatet blir endret, så kan jeg sikkert leve med det, men jeg blir neppe fornøyd med det, og neppe fornøyd med hvordan enkelte av mine artikler blir utseende. Men, kanskje det bare er en vanesak det også... Mvh TorbjørnS (ʦ) 1. jan. 2014 kl. 21:26 (CET)[svar]

• Så avsluttes Romjulen og det nye året ringes inn med at Tinget lar seg trekke opp av en IP-adresse til å ta en debatt på Tinget over at at en bruker visstnok "bare" gjør feil og IP-adressen passer på å navngi den såkalte synderen og gi passe mengder støtte til mulige kritikere. Ikke en oppløftende start. IP-adressen kan gratuleres med vellykket aksjon med mindre alle trår litt varsomt her i fortsettelsen. Personlig satser jeg på et GODT NYTT ÅR!
• Stilmanualen er på mange måter grei den og den er tydelig på at litteratur og kilder er likeverdige overskrifter (så innledningstema for denne tråden er løst allerede i eksisterende manual), men den kan nok trenge et språklig løft for å bli mere lettlest, bedre på veiledning og tydeligere språklig blant annet på skillet mellom kilder og eksterne lenker, men det er jo et helt opplæringsprosjekt, for her finnes en hel del ganske gamle synder om mange har vært med på.
• Yess TorbjørnS eksemplet ditt ser nydelig ut, med mindre du har et sterkt behov for å legge til flere kilder.
• Og så hadde jeg tenkt å skrive en masse om artikler som trenger tagging (noe jeg er for, bl. a. her (mulig å få til, men trenger radikal omskriving) og her (og ikke mulig uten sletting av en hel del påstander)) og inklusive tanta til Beate som jeg har holdt på med i hele dag og ikke blitt ferdig med og min motivasjon detter som et stein hvis det ikke skal være mulig å tagge dem. Men akkurat nå er jeg vel mest opptatt av at vi får forsøke å være litt romslige med hverandre i det nye året. Kilder og kildebelegging og kildekritikk er veldig veldig vanskelige tema og vi skal ikke undervurdere mulighetene for misforståelser og uenigheter. Stilmanualen trenger nok litt språklig hjelp slik at det som står der kommer klart frem.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  1. jan. 2014 kl. 22:02 (CET)[svar]

Tror du bør lese tråden og trådene en gang til. Jeg har ikke startet noen av dem, selv om jeg etter at jeg så at det var flere veletablerte brukere som reagerte på overskrifts-endringene fånyttes forsøkte å oppfordre til at en slik viktig diskusjon burde tas på et annet sted enn brukeren's diskusjonsside. Jeg er ikke Jarvin, ikke Kjetil_r, ikke Blue Elf og ikke Torbjørn S, selv om du virker tro/insinuere noe slikt. Kan du ikke heller ta kjernen av diskusjonene og diskutere sak? Etter mitt skjønn vil det være til wikipedia's beste. Hva mener du? 84.212.160.150 1. jan. 2014 kl. 22:17 (CET)[svar]

Jeg vil med mitt bilde fra februar 2013 ønske dere alle et godt nytt år. Haros (diskusjon) 31. des. 2013 kl. 23:47 (CET)[svar]

• Mens rakettene braker rundt meg ønsker jeg det samme. --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. des. 2013 kl. 23:59 (CET)[svar]
• +1 Apple farmer (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 00:01 (CET)[svar]
• Godt nytt år! Helge Høifødt (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 01:04 (CET)[svar]
• Jeg vil si hipp hipp hurra for en forhåpentligvid strålende nyttårsfeiring og et goft nytt år til alle. Nsaa (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 02:17 (CET)[svar]

Jeg ser melding her på siden at Vigelands skulpturer (dvs foto av disse) nå er lovlige på Commons. Hvor finner jeg utfyllende informasjon og bakgrunn for denne endringen? --Erik den yngre (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 19:41 (CET)[svar]

Generelt faller åndsverk i det fri ved utgangen av søtti år etter opphavspersonens død. Vigeland døde i mars 1943, dermed blei hans verker fri ved utgangen av 2013. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 19:47 (CET)[svar]

Uansett når på året kunstneren ble født, er det nyttårsaften at rettighetene faller i det fri. Bjoertvedt (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 21:07 (CET)[svar]

Da rart at bilder fra skrekkfilmen Nosferatu er blitt slettet. Filmens regissør døde på 1930-tallet. Mulig han ikke regnes som filmens eneste skaper.--Ezzex (diskusjon) 1. jan. 2014 kl. 21:21 (CET)[svar]