Knagenhjelm: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
fjerner flytteforslag. Ingen enighet om flytting. Se Diskusjon:Knagenhjelm |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{flytt|Knagenhjelm (slekt)}} |
|||
[[Fil:Christen de Knagenhielm.jpg|thumb|[[Joachim de Knagenhielm]], amtmann i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] og i [[Nordland]].]] |
[[Fil:Christen de Knagenhielm.jpg|thumb|[[Joachim de Knagenhielm]], amtmann i [[Nordre Bergenhus amt|Nordre Bergenhus]] og i [[Nordland]].]] |
||
[[Fil:Christen Knagenhjelm.jpg|thumb|Christen Knagenhjelm, godseier og ordfører i [[Sogndal]].]] |
[[Fil:Christen Knagenhjelm.jpg|thumb|Christen Knagenhjelm, godseier og ordfører i [[Sogndal]].]] |
||
Sideversjonen fra 14. nov. 2014 kl. 10:29
Knagenhjelm (Knagenhielm) er en dansk og norsk adelsslekt.
Historie
Slekten ble den 19. desember 1721[1] adlet med Niels Tygesen Knag (1661–1737), som samtidig fikk navnet Knagenhielm. Han hadde vært sorenskriver og fogd i Finnmark og deretter lagmann i Bergen, og i tillegg hadde han tilegnet seg endel jordegods, herunder setegårdene Kaupanger, Stedje og Losne i Sogn. Han var gift to ganger: i 1695 med Abel Margareta Hansdatter (1676–1701) og i 1702 med Veronica Elisabeth Hiort. Han var sønn av sorenskriver Tyge Nielsen Castberg († 1687), som visstnok var fra Jylland, og Maren Nielsdatter Knag, datter av Niels Jacobsen Knag, sorenskriver på Sunnmøre.
Kanselliråd Hans Knagenhjelm (1696–1741) var Lagmann Niels Knagenhjelm sin eldste sønn. Han ble 15. april 1713 immatrikulert ved Københavns universitet, og etter endt studier oppholdt seg noen år i utlandet før han omkring 1720 kom tilbake og tok godset i Kaupanger som sin bopel. Der styrte han godsene Stedje og Losne som sin fars fullmektig. I 1730 ble Kaupanger og Stedje setegårder med underliggende gods overdratt Hans Knagenhjelm, som den 20. oktober 1727 var utnevnt til "virkelig Cancelliraad" til sine eiendommer. Hans Knagenhjelm var den første Knagenhjelm som oppholdt seg på Kaupanger, der han bodde frem til sin død med sin kone Kansellirådinne Catharina Elisabeth von der Lippe. Hun overtok godsenes bestyrelse etter hans død, og styrte eiendommene som da strakte seg over det meste av Sogn og Nordhordaland frem til sin død i 1771.[2]
Joachim de Knagenhielm (1727–1796) var fra 1763 den første amtmannen i Nordre Bergenhus (dagens Sogn og Fjordane). En tid var han også amtmann i Nordland.[3]
Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907), som var født før Adelsloven av 1821, var en av Norges siste adelige som hadde offentlig anerkjennelse som dette. Hun var datter av Niels Joachim Knagenhielm (1796–1852), som på sin side var sønn av Christen Knagenhielm.
Til slektens senere medlemmer hørte hoffembetsmann Jacob Roll Knagenhjelm (1858–1932), fra 1926 hoffsjef hos kong Haakon VII, og departementsråd Kai Ludvig Jacob Knagenhjelm (1898–1987).[4] Den sistnevnte var gift med barnebokforfatter Ragnhild f. Sverdrup Fearnley (1916–1975) fra Mosjøen.
Slektsgrenen på Kaupanger har hatt en ledende og fremtredende stilling i Sogndal kommune, hvor også tre medlemmer er vært ordførere, nemlig godseier Nils Knagenhjelm (1840–1841), godseier Christen Knagenhjelm (1865 og 1870–1877) og godseier Nils Joachim Knagenhjelm (1968–1973).[5] Den sistnevnte var også motstandsmann under den annen verdenskrig.[6] Blant annet var han sentral i oppbyggingen av Milorg-gruppen Siskin. Etter at Knagenhjelm i 1949 overtok Kaupangergodset, lot han husmennene få kjøpe deres gårdsbruk.[6] Han var gift med journalisten og historikeren Wibeke Haffner (1918–2003).
Knagenhjelm-familien eier fortsatt Kaupanger hovedgård, og hadde i 2011 sitt 300 års jubileum. Slekten er med i Danmarks Adels Aarbog.
Navnet Knagenhjelm er en berikelse av navnet Knag, som på sin side sannsynligvis skriver seg fra gården Knagholt i Torslev sogn i Dronningslund herred, Hjørring amt, eller fra byen Knagstrup i Skader sogn i Sønderhald herred, Randers amt, begge på Jylland.[2]
Våpenskjold
Våpenskjoldet er fra adlingen i 1721: I blått skjold en skråstilt, avhugget og kvistet sølv trestamme fulgt på hver side av tre i skråbjelke stilte, seksoddete gull stjerner. Som hjelmtegn er det en seksoddet gull stjerne mellom to vesselhorn vekselvis delt i gull og blått. Slektsmedlemmer bruker også skjoldet med eikeblad på stammen.
Før adlingen hadde Niels Tygesen Knag i sitt segl en trestamme i skjoldet.
Se også
Referanser
- ^ Norsk biografisk leksikon: Niels Knagenhielm.
- ^ a b Rasch, A.W. og Moe, O.H.: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger 1960, Oslo.
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Joachim de Knagenhielm
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Knagenhjelm
- ^ NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Ordførarar i Sogndal kommune
- ^ a b NRK.no: Sogn og Fjordane fylkesleksikon: Nils J. Knagenhjelm
Litteratur
- Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 101-106 med avskrift av adelsbrevet
- Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
- A.W. Rasch: Slægten Knagenhjelm og dens Jordegods Det Mallingske Bogtrykkeri. Kristiania, 1910.
- A.W. Rasch: Slægten Knagenhjelm og dens Jordegods Det Mallingske Bogtrykkeri. Kristiania, 1910. Digital versjon hos Digitalarkivet.
- A. W. Rasch og Ole Henrik Moe: Slekten Knagenhjelm og Kaupanger, Oslo 1960.
- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990