Det gotiske alfabetet: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m Siden forkortelsen også er slutt på setningen ble jeg forvirret |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
[[Fil:CodexArgenteus06.jpg|thumb|Det italienske [[manuskript]]et [[Codex Argentus]] («Sølvkodeksen» eller «Sølvbibelen») fra [[500-tallet]] inneholder [[Wulfila]]s oversettelse av [[Bibelen]] til [[gotisk]] og ble skrevet med det gotiske alfabetet. [[Kodeks]]en oppbevares i universitetsbiblioteket i [[Uppsala]] i Sverige.]] |
[[Fil:CodexArgenteus06.jpg|thumb|Det italienske [[manuskript]]et [[Codex Argentus]] («Sølvkodeksen» eller «Sølvbibelen») fra [[500-tallet]] inneholder [[Wulfila]]s oversettelse av [[Bibelen]] til [[gotisk]] og ble skrevet med det gotiske alfabetet. [[Kodeks]]en oppbevares i universitetsbiblioteket i [[Uppsala]] i Sverige.]] |
||
'''Det gotiske alfabetet''' er et [[alfabet]]isk [[skrift]]system som ble konstruert av [[biskop]] [[Wulfila]] på 300-tallet evt. Wulfila var en religiøs forkynner hos goterne som oversatte [[Bibelen]] til [[gotisk]]. Det gotiske alfabetet må ikke forveksles med [[gotisk skrift]], som er en skriftstil av [[det latinske alfabetet]]. |
'''Det gotiske alfabetet''' er et [[alfabet]]isk [[skrift]]system som ble konstruert av [[biskop]] [[Wulfila]] på 300-tallet evt. Wulfila var en religiøs forkynner hos goterne som oversatte [[Bibelen]] til [[gotisk]]. Det gotiske alfabetet må ikke forveksles med [[gotisk skrift]], som er en skriftstil av [[det latinske alfabetet]]. |
||
Alfabetet består av 27 bokstaver. De fleste av disse var hentet fra det [[gresk alfabet|greske alfabetet]], men noen var hentet fra det [[latinsk alfabet|latinske alfabetet]] og noen var trolig hentet fra en form for [[rune]]r som ble brukt før Wulfilas tid. Bokstavene kunne også brukes til [[tall]], og det var to ekstra talltegn utenom bokstavene. Navnene på bokstavene er kjent fra et manuskript fra 900-tallet, og navnene er basert på navnene som ble brukt på runer. |
Alfabetet består av 27 bokstaver. De fleste av disse var hentet fra det [[gresk alfabet|greske alfabetet]], men noen var hentet fra det [[latinsk alfabet|latinske alfabetet]] og noen var trolig hentet fra en form for [[rune]]r som ble brukt før Wulfilas tid. Bokstavene kunne også brukes til [[tall]], og det var to ekstra talltegn utenom bokstavene. Navnene på bokstavene er kjent fra et manuskript fra 900-tallet, og navnene er basert på navnene som ble brukt på runer. |
||
== Bokstaver == |
== Bokstaver == |
||
Sideversjonen fra 14. feb. 2015 kl. 20:04
- For å lese om gotisk skrift, en stilvariant av det latinske alfabetet, se det.
| Det gotiske alfabetet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Alfabet | ||
| Språk | Gotisk | ||
| Utviklet | Fra c. 350 e.Kr. På nedtur på 600-tallet. | ||
| Avstamning | I hovedsak gresk, med påvirkning fra latinsk og runer. | ||
| ISO 15924 | Goth | ||
Det gotiske alfabetet er et alfabetisk skriftsystem som ble konstruert av biskop Wulfila på 300-tallet evt. Wulfila var en religiøs forkynner hos goterne som oversatte Bibelen til gotisk. Det gotiske alfabetet må ikke forveksles med gotisk skrift, som er en skriftstil av det latinske alfabetet.
Alfabetet består av 27 bokstaver. De fleste av disse var hentet fra det greske alfabetet, men noen var hentet fra det latinske alfabetet og noen var trolig hentet fra en form for runer som ble brukt før Wulfilas tid. Bokstavene kunne også brukes til tall, og det var to ekstra talltegn utenom bokstavene. Navnene på bokstavene er kjent fra et manuskript fra 900-tallet, og navnene er basert på navnene som ble brukt på runer.
Bokstaver
| Bokstav | Omskrivning | Navn | IPA | Tallverdi |
|---|---|---|---|---|
| 𐌰 | a | ahsa / aza | /a, aː/ | 1 |
| 𐌱 | b | bairkan / bercna | /b/ | 2 |
| 𐌲 | g | giba / geuua | /ɡ/ | 3 |
| 𐌳 | d | dags / daaz | /d, ð/ | 4 |
| 𐌴 | e | aiƕus (aihvus) / eyz | e, eː/ | 5 |
| 𐌵 | q | qairþra (qairthra) / qertra | /kʷ/ | 6 |
| 𐌶 | z | ezec | /z/ | 7 |
| 𐌷 | h | hagl / haal | /h/ | 8 |
| 𐌸 | þ, th | þiuþ (thiuth) / thyth | /θ/ | 9 |
| 𐌹 | i | eis / iiz | /i, iː/ | 10 |
| 𐌺 | k | kusma / chozma | /k/ | 20 |
| 𐌻 | l | lagus / laaz | /l/ | 30 |
| 𐌼 | m | manna | /m/ | 40 |
| 𐌽 | n | nauþs (nauths) / noicz | /n/ | 50 |
| 𐌾 | j | jer / gaar | /j/ | 60 |
| 𐌿 | u | urus / uraz | /u, uː/ | 70 |
| 𐍀 | p | pairþra (pairthra) / pertra | /p/ | 80 |
| 𐍁 | koppa | 90 | ||
| 𐍂 | r | raida / reda | /r/ | 100 |
| 𐍃 | s | sauil / sugil | /s/ | 200 |
| 𐍄 | t | teiws / tyz | /t/ | 300 |
| 𐍅 | w | winja / uuinne | /w, y/ | 400 |
| 𐍆 | f | faihu / fe | /f/ | 500 |
| 𐍇 | x | iggws / enguz | /kʰ/ | 600 |
| 𐍈 | ƕ, hv, hw | ƕair (hvair) / uuaer | /ʍ/ | 700 |
| 𐍉 | o | oþal (othal) / utal | /o, oː/ | 800 |
| 𐍊 | sampi | 900 |