Hopp til innhold

Nord-Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
703 387 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.4)
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
703 387 redigeringer
Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.4)
Linje 43: Linje 43:
Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,<ref>[http://www.ssb.no/vis/histstat/hist02.html Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk]</ref>, og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.]</ref> Andelen per 1. juli 2009 er nå 9,6 %. Nord-Norge hadde kun 0,1 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.
Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,<ref>[http://www.ssb.no/vis/histstat/hist02.html Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk]</ref>, og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.]</ref> Andelen per 1. juli 2009 er nå 9,6 %. Nord-Norge hadde kun 0,1 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.


5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html |date=20100420142019 }}</ref>
5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2009-04-30-09.html |date=20100420142019 }}</ref>


Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.<ref>http://www.nordlys.no/nyheter/article4751434.ece</ref>
Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.<ref>http://www.nordlys.no/nyheter/article4751434.ece</ref>
Linje 294: Linje 294:
|bgcolor="gray" colspan="15"|
|bgcolor="gray" colspan="15"|
|-
|-
|align="left"|Norge<ref>[http://www.valgresultat.no/bs5.html valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.]</ref>
|align="left"|Norge<ref>[http://www.valgresultat.no/bs5.html valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.]</ref>
|align="center"|30,8%
|align="center"|30,8%
|align="center"|5,5%
|align="center"|5,5%

Sideversjonen fra 14. jul. 2017 kl. 16:05

Nord-Norge

Kart over

FylkerFinnmark, Troms, og Nordland
Kommuner87
StatusLandsdel i Norge
HovedstadTromsø
Areal112 975[1] km²
Befolkning480740[2] (1. jan. 2015)
Største byerTromsø, Bodø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, Hammerfest
Høyeste punktOksskolten 1 916 moh.
Største øyHinnøya 2 204 km²
Største isbreVestre Svartisen 221 km²
Lengste elvTana 348 km
Lengste fjordPorsangerfjorden 123 km
Kart
Nord-Norge
69°40′00″N 19°00′00″Ø
«Porten» til Nord-Norge

Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Nord-Norge har 9,3 % av folketallet og 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen). Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i Fastlands-Norge som helhet er 16,0/km², er den bare 4,3/km² i Nord-Norge. Landsdelen har en verdiskapning på 113 mrd kroner i året (2006),[3] 8,1 % av Norges verdiskapning.[4] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i Nord-Norge er 319 902 kroner (2009), under landsgjennomsnittet på 488 037 kroner (2009).[5]

Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av komponisten Ole Olsen fra Hammerfest i Nordlændingernes Forening (1884), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Begrepet ble først vanlig i bruk i tiden omkring første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.

Hammerfest og Vardø er Nord-Norges eldste byer og fikk byrettigheter på samme dag 17. juli 1789.

Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, også Hammerfest hadde en betydelig vekst på denne tiden bl.a. på grunn av oppbyggingen av fiskeindustribedriften Findus. Senere fikk nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes betydelig vekst.

En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. Polarsirkelen, midnattssola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Norges nasjonalfjell Stetind, Nordkapplatået, Adolfkanonen i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, Nord-Norges eldste og i over 200 år verdens nordligste by, Hammerfest, hvor også Meridianstøtten befinner seg, og helleristningene i Alta.

Siden 1936 har fire hurtigruteskip hatt navnet «Nordnorge».

Nordnorske dialekter hører med under vestnorsk, som er en av to store dialektgrupper i Norge. Den andre er Østnorsk.

De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Vestlandet og Trøndelag.

Befolkningstall

Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge.

Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 %,[6], og på sitt historisk høyeste nivå i 1950 med 12,3 %.[7] Andelen per 1. juli 2009 er nå 9,6 %. Nord-Norge hadde kun 0,1 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.

5,4 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 24 818 mennesker. Disse utgjør 4,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 10,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.[8]

Nordlendinger har den dårligste helsen i landet. Mennene ligger på topp i dødelighet i hele Norge, og særlig for hjerte- og karsykdommer, mens kreftdødeligheten er på linje med landsgjennomsnittet. Ulykkesdødeligheten er høyest i landet, noe som kan henge sammen med at forholdsvis mange har ulykkesutsatte yrker, som blant annet fiske.[9]

Nordlending

Nord-Norge er et forholdsvis nytt ord; knapt hundre år gammelt.[trenger referanse]

I gamle dager var det et klart skille mellom Nordlandene (dagens Nordland og Troms fylker) og Finnmarken (dagens Finnmark fylke). Nordlandene var opprinnelig en rekke smålen mellom Trøndelag og finnenes mark. Disse ble i 1604 samlet i Nordlandenes len, senere Nordlandenes amt. Det er herfra demonymet nordlending stammer fra. Således var en nordlending fra Nordland eller Troms. I nyere tid har begrepet blitt utvidet til å også gjelde finnmarkinger.

Før og under rikssamlingstiden var Nordlandene en del av et kongedømme av navnet Hålogaland. Folket kaltes da håløyger. Denne betegnelsen er for lengst gått ut av bruk og har i dag bare historisk relevans.[trenger referanse]

Betegnelsen nordlending er utstrakt i bruk, blant annet hos Nordlændingernes Forening av 1862. Avisa Nordland og Nordlys deler ut hver sin pris under navnet Årets nordlending.[10]

Politikk

Stortingsvalget 2013

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[11] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Helgeland 40,5% 9,8% 4,9% 17,0% 16,5% 2,9% 2,8% 5,6% 55,2% 39,2% +16,0
Salten 32,1% 4,7% 5,2% 24,3% 20,0% 3,9% 3,8% 6,0% 42,0% 52,0% +10,0
Ofoten 34,2% 4,5% 4,2% 24,4% 20,4% 4,0% 3,4% 4,9% 42,9% 52,2% +9,3
Lofoten 31,1% 8,2% 6,4% 22,1% 17,9% 4,8% 5,0% 4,4% 45,7% 49,9% +4,2
Vesterålen 32,9% 6,8% 5,8% 20,1% 20,6% 3,6% 5,1% 5,0% 45,5% 49,4% +3,9
Sør- og Midt-Troms 31,8% 9,3% 3,8% 21,9% 22,3% 3,5% 3,6% 3,8% 44,9% 51,3% +6,4
Nord-Troms 30,6% 4,4% 8,3% 22,5% 17,8% 4,6% 4,5% 7,3% 43,3% 49,4% +6,1
Vest-Finnmark 38,3% 3,5% 4,4% 20,8% 17,1% 3,4% 4,2% 8,3% 46,2% 45,5% +0,7
Øst-Finnmark 42,4% 4,0% 6,5% 22,2% 14,2% 2,3% 2,7% 5,7% 52,9% 41,4% +11,5

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[12] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordland 35,1% 6,9% 5,2% 21,2% 18,8% 3,7% 3,7% 5,3% 47,2% 47,4% +0,2
Troms 31,1% 6,4% 6,4% 22,3% 19,6% 4,1% 4,2% 5,8% 43,9% 50,2% +6,3
Finnmark 39,8% 3,7% 5,2% 21,3% 16,0% 3,0% 3,6% 7,3% 48,7% 43,9% +4,8
Nord-Norge 34,4% 6,3% 5,6% 21,6% 18,7% 3,7% 3,9% 5,9% 46,3% 47,9% +1,6
Norge[13] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Nord-Norges 20 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[14] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordland 4 1 0 2 2 0 0 0 5 4 +1
Troms 2 0 1 2 1 0 0 0 3 3 Likt
Finnmark 2 0 1 1 1 0 0 0 3 2 +1
Nord-Norge 8 1 2 5 4 0 0 0 11 9 +2

Lokalpolitikk

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 59,7 % av innbyggerne i Nord-Norge i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Finnmark fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Troms og Nordland fylkeskommuner styres begge av koalisjoner bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform.

Distrikter i Nord-Norge

Se også: Distrikter i Norge.

Tettsteder

Bodø
Tromsø
Harstad
Mo i Rana

Nedenfor angis de største av de totalt 142 tettstedene i Nord-Norge, rangert etter innbyggertall 1. januar 2014 (kommune i parentes).[15] Merk at siden 2013 opererer SSB med en teknisk tettstedsdefinisjon som medfører at Tromsø, Nord-Norges største by,[trenger referanse] blir presentert som fire tettsteder av SSB: Tromsø, Tromsdalen, Kvaløysletta og Hamna.[16]

Bodø, Tromsø, Harstad, Mo i Rana, Alta, Narvik, Mosjøen, Hammerfest, Fauske, Sandnessjøen, Vadsø, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Finnsnes, Kirkenes, Stokmarknes, Leknes, Honningsvåg og Vardø har bystatus. Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Nordland, Tettsteder i Troms og Tettsteder i Finnmark.

Se også

Referanser

  1. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ «Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430)». Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  4. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
  5. ^ «Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2009, per innbygger og per sysselsatt.». Statistisk sentralbyrå. 27. mars 2009. Besøkt 16. september 2009. 
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  7. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009 Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ http://www.nordlys.no/nyheter/article4751434.ece
  10. ^ Avisa Nordland og Nordlys
  11. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nordland, Troms og Finnmark
  12. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Nordland, Troms og Finnmark
  13. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke
  15. ^ «Tabell - Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2014.». www.ssb.no. Besøkt 29. november 2016. 
  16. ^ «Ny avgrensningsmetode for tettsteder gir mer nøyaktige tall». ssb.no. Besøkt 29. november 2016. 

Litteratur

  • Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold (red.) (1994). Nordnorsk kulturhistorie. Oslo: Gyldendal. 
  • Asbjørn Jaklin Historien om Nord-Norge, 2004 ISBN 82-05-31426-8
  • Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Politiske tidslinjer 2013 bd.3 i serien Hvor går Nord-Norge? ISBN 978-82-8104-224-7
  • Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel, 2012 bd.2 i serien Hvor går Nord-Norge? ISBN 978-82-8104-218-6
  • Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård, Kjell Arne Røvik (red.) Tidsbilder fra en landsdel i forandring, 2011 bd.1 i serien Hvor går Nord-Norge? ISBN 978-82-8104-156-1


Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord-Norge&oldid=17565394»