Ateistene: Forskjell mellom sideversjoner
m Jeg har rettet ti skrivefeil. |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v2.0beta9) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Hedningsamfunnets formålsparagraf == |
== Hedningsamfunnets formålsparagraf == |
||
Hedningsamfunnets formålsparagraf er: «Hedningsamfunnet er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion. Vi arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanke. Vi arbeider for livssynsfrihet, som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion. Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft og ved å kritisere religiøse vrangforestillinger vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker.»<ref> |
Hedningsamfunnets formålsparagraf er: «Hedningsamfunnet er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion. Vi arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanke. Vi arbeider for livssynsfrihet, som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion. Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft og ved å kritisere religiøse vrangforestillinger vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker.»<ref>http://www.hedning.no/om/formaalsparagraf.html Hedning.no, Formålsparagraf</ref> |
||
==Historikk== |
==Historikk== |
||
Sideversjonen fra 26. okt. 2018 kl. 00:40
Ateistene[1], inntil 2017 Hedningsamfunnet og før dette Det norske Hedningsamfunn, er en partipolitisk uavhengig bevegelse som har som mål å motarbeide kirkens og kristendommens innflytelse i Norge. Organisasjonen har hatt som mål å skille stat og kirke. Bevegelsen ble stiftet i 1974.
Organisasjonen kaller seg selv en humanistisk, antireligiøs frigjøringsbevegelse. Organisasjonen arbeider for livssynsfrihet og motarbeider kristen og muslimsk innflytelse.
Hedningsamfunnets formålsparagraf
Hedningsamfunnets formålsparagraf er: «Hedningsamfunnet er en organisasjon for mennesker som ikke tror på guder eller bekjenner seg til noen religion. Vi arbeider for å fremme toleranse og menneskeverd og kjemper mot religiøs intoleranse. Vi arbeider for å fremme menneskers mulighet for livsutfoldelse, og stimulerer den frie tanke. Vi arbeider for livssynsfrihet, som omfatter så vel religionsfrihet som frihet fra religion. Gjennom å appellere til medmenneskelighet og sunn fornuft og ved å kritisere religiøse vrangforestillinger vil vi bidra til et bedre samfunn og lykkeligere mennesker.»[2]
Historikk
Oppstarten
De første som tok opp idéen om Hedningsamfunnet var Sigurd Hasle og Espen S. Ore; to medarbeidere i det motkulturelle tidsskriftet ett blad i Oslo. Dette var i januar 1973. 20. januar 1973 ble det avsendt en søknad til Justis- og beredskapsdepartementet. De ønsket å få navnet godkjent, noe som var første steg i retning av å bli godkjent som trossamfunn. Departementet svarte at de først ville ha oppgitt medlemstall og trosbeskjennelse, og Hedningsamfunnet hadde ingen av delene. Arbeidet gikk så inn i en dødfase som varte frem til våren 1974. Aktiviteten fikk da et oppsving, og det ble sendt ut en pressemelding våren 1974 om at Hedningsamfunnet var stiftet, selv om samfunnet ennå ikke var blitt formelt stiftet. 2. november 1974 ble det konstituerende møtet avholdt, og man var cirka 60 medlemmer i starten. De tre som stiftet Hedningsamfunnet i 1974, var Terje Olerud (nå Emberland) Audun Eckhoff og Knut Ås. Senere også Kjetil Wiedswang. Hedningsamfunnets første leder var Auduns bror, arkitekten Dagfinn Eckhoff. Auduns og Dagfinns far, oversetteren og NRK-mannen Erik Eckhoff, var Hedningsamfunnets informasjonssekretær fra 1974 til 2000. Virksomheten ble fra starten av drevet med utgangspunkt i familien Eckhoffs leilighet i Collettsgate, og da de flyttet, ble det innredet kontor i kjelleren av det samme huset.[3]
Aksjoner
1975: Aksjoner og protester mot Den norske kirke etter at det ble avslørt at det ble utført eksorsisme i Dnk.
1977: Aksjon mot politikermøte i Sarons Dal. DnH ville protestere mot Aril Edvardsen og politikere som stilte opp for ham.
1978: Aksjon mot en gudstjeneste i Slottskapellet. Dette ble gjort for å konfrontere studentprest Jan P. Hagberg med uttalelser han hadde kommet med i Universitas.
1980 og 81: Undersøkelse i regi av DnH for å vise lave gudstjenestebesøk i Dnk.
1989: I sammenheng med Pavens besøk i Oslo arrangerte DnH «Katolsk varemesse» med salg av hjemmelagde relikvier, blant annet «Hellig Ånd på flaske».
1995: I forbindelse med feiringen av 1000-års jubileet for kristningen av Norge aksjonerte DnH på Moster. De brøt inn i seremonien med et banner med påskriften «1000 år er mer enn nok!» Aksjonen fikk stor oppmerksomhet.
2000: I forbindelse med at World Islamic Mission søkte om å få rope ut bønnerop fra minareten, søkte DnH om å få kalle inn til sine møter på samme måte. Begge søknadene ble innvilget. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, både i Norge og i utlandet.[4]
Publikasjoner
Medlemsbladet til DnH heter Oss Hedninger Imellom. Fra 1975 til 1987 ga de også ut et eksternt blad – Tro DET. Senere ga de, sammen med Religionskritisk Forlag, ut fire nummer av tegneseriebladet Jesus Kristus & Co. Det første nummeret ble anmeldt for blasfemi av Kristelig Folkepartis Kvinner. Riksadvokaten innhentet en teologisk ekspertuttalelse fra professor, dr. theol. Inge Lønning, som ga bladet attest for å inneholde «uvanlig ondartede» gudsbespottelser. Lønning innså imidlertid at en straffesak ville gi utgiveren hjelp «til å distributere sine hånlige og krenkende ytringer» og ville derfor ikke anbefale tiltale. Anmeldelsen ble henlagt.[5] I 2011 kom DnH med et nytt eksternt blad – "Holy Crap".
Styreledere
Betegnelsen på foreningens styreleder var i perioden 1974–1983, i likestillingens navn, forkvann. Årsmøtet holdes i oktober/november.
- 1974-78: Dagfinn Eckhoff
- 1978-79: Terje Sværd
- 1979-80: Tom Egil Berland
- 1980-83: Harald Fagerhus
- 1983-91: Dagfinn Eckhoff
- 1991-92: (ingen leder)
- 1992-93: Erlend Bronken (nestleder)
- 1993-94: Harald Fagerhus
- 1994-97: Halvor Raknes Johansen
- 1997-99: Harald Fagerhus
- 1999-2002: Alastair Grant Mackenzie
- 2002-03: (ingen leder)
- 2003-07: Harald Fagerhus
- 2007-08: Morten Rølling
- 2008: Dagfinn Eckhoff (Ekstraordinært årsmøte i mai)
- 2008-12: Dagfinn Eckhoff
- 2012-14: Eystein Emberland
- 2014-15: Siv Sinober
- 2015-16: Torleif Werenskiold
- 2016-17: Morten Guldberg
- 2017- : Dagfinn Eckhoff
Æresmedlemmer
Følgende er for tiden æresmedlemmer i Hedningsamfunnet:
Kåringer
DnH har ulike kåringer der de gir oppmerksomhet til dem de mener fortjener det. «Kristendummen» er en nidpris, men de kårer også «Æreshedninger».
Initiativtager til prisen Kristendummen i 1994 var Ronnie Johanson, som også har stått for alle senere utdelinger.[6] Prisen går til kulturpersonligheter som har gjort seg bemerket med lite velvalgte ord om kristendommen.
"Æreshedning" ble instiftet i 2007. Da bestemte DnH seg for å gi en utmerkelse til personer som stod for religionskritikk uten å være medlemmer av DnH. Samme år utnevnte de Kristopher Schau, Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen, personene bak TV-serien «De syv dødssyndene» til Æreshedninger.[7]
Referanser
- ^ Forbund, Human-Etisk. «Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene». Fritanke.no. Besøkt 4. desember 2017.
- ^ «Hedning.no, Formålsparagraf». Arkivert fra originalen 28. august 2007. Besøkt 27. februar 2008.
- ^ Kort om Hedningsamfunnets historie 1974-2004 Oppstarten
- ^ Oslo's rooftoop religious rivalry, BBC
- ^ Jezzus! De tegner oss. Dagbladet Magasinet
- ^ Kristendummen
- ^ Det Norske Hedningesamfunn. Lest 27.02.08
Kilder
Kort om Hedningsamfunnets historie 1974-2004
