Hopp til innhold

Stefanusalliansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Gisle (diskusjon | bidrag)
Oppdaterte innledningen i tråd med organisasjonens vedtekter/formål
Gisle (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Stefanusalliansen''' (tidligere '''Misjon bak Jernteppet''' og '''Norsk Misjon i Øst''') er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med et særskilt fokus på trosfrihet. Stefanusalliansen støtter og hjelper mennesker som undertrykkes for sin tro, med særlig vekt på kristne i land der trosfriheten krenkes, og ser det som et kristent ansvar å arbeide for trosfrihet for alle.
'''Stefanusalliansen''' (tidligere '''Misjon bak Jernteppet''' og '''Norsk Misjon i Øst''') er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med et særskilt fokus på trosfrihet. Stefanusalliansen støtter og hjelper mennesker som undertrykkes for sin tro, med særlig vekt på kristne i land der trosfriheten krenkes, og ser det som et kristent ansvar å arbeide for trosfrihet for alle.


Organisasjonen samarbeider med kirker, organisasjoner, enkeltpersoner og nettverk. Stefanusalliansen har ikke egne utsendinger, men arbeider gjennom lokale partnere i det enkelte land. Virksomheten er rettet inn mot [[muslim]]ske eller [[kommunist]]styrte land i [[Asia]], Midtøsten og Nord-Afrika, samt tidligere kommuniststyrte land i [[Europa]].
Stefanusalliansen har ikke egne utsendinger, men arbeider gjennom lokale partnere i det enkelte land. Virksomheten er rettet inn mot [[muslim]]ske eller [[kommunist]]styrte land i [[Asia]], Midtøsten og Nord-Afrika, samt tidligere kommuniststyrte land i [[Europa]].


Stefanusalliansen er en tverrkirkelig, uavhengig og frivillig organisasjon. Arbeidet finansieres i hovedsak gjennom frivillige gaver.
Stefanusalliansen er en tverrkirkelig, uavhengig og frivillig organisasjon. Arbeidet finansieres i hovedsak gjennom frivillige gaver.

Sideversjonen fra 31. mar. 2019 kl. 03:24

Stefanusalliansen (tidligere Misjon bak Jernteppet og Norsk Misjon i Øst) er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med et særskilt fokus på trosfrihet. Stefanusalliansen støtter og hjelper mennesker som undertrykkes for sin tro, med særlig vekt på kristne i land der trosfriheten krenkes, og ser det som et kristent ansvar å arbeide for trosfrihet for alle.

Stefanusalliansen har ikke egne utsendinger, men arbeider i størst mulig grad gjennom lokale partnere i det enkelte land. Virksomheten er rettet inn mot muslimske eller kommuniststyrte land i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika, samt tidligere kommuniststyrte land i Europa.

Stefanusalliansen er en tverrkirkelig, uavhengig og frivillig organisasjon. Arbeidet finansieres i hovedsak gjennom frivillige gaver.

Historie

Pastor Myrus Knutson i ALC, American Lutheran Congregation, i Oslo på sekstitallet var engasjert i arbeidet mot kommunistisk kristenforfølgelse. Søndagen 2. juledag 1965 ankom den rumenske pastoren Richard Wurmbrand Oslo og ALC etter å ha vært fengslet, torturert og omsider sluppet løs av rumenske myndigheter i 1964. Ved hjelp av løsepenger samlet inn av norsk jødemisjon og Hebrew Christian Alliance flyktet han først til Oslo og siden til England og USA. Wurmbrandt satt 14 år i rumensk fengsel, 3 av disse i total isolasjon.

Wurmbrandt, hans kone Bintzia (Sabine) og sønn Mihai møtte i årsskiftet 1965- 1966 Else Marie Skard i hjemmet til britiske Gillian Holby, mangeårig medlem av ALC i Oslo. I mai 1966 vitnet han for det amerikanske senatets Internal Security Subcommitte, der tok han av seg skjorta for åpent kamera der alle fikk se arrene etter tortur. Han ble kjent som «Stemmen til undergrunnskirken» og han gjorde mye for å vitne om kristenforfølgelse i kommunistiske land. Han døde 17. februar 2001 i California.

Den norske organisasjonen ble så stiftet som Misjon bak Jernteppet i 1967, av Else-Marie Skard, Vemund Skard, Monrad Norderval, Gulbrand Øverbye og Anutza Moise. Intensjonen var å hjelpe kristne i Øst-Europa og Sovjetunionen som hadde det vanskelig under det kommunistiske styret. Siden 1970 har organisasjonen utgitt sitt eget blad, som nå heter Magasinet Stefanus. I 1984 startet man med en egen appelltjeneste, hvor enkeltpersoner i Norge sender appellbrev til myndighetspersoner på vegne av fengslede kristne (og andre). Appelltjenesten er fremdeles et viktig innslag i organisasjonens arbeid.

I 1989 raknet Jernteppet, og arbeidet inn mot Sovjet ble gradvis trappet ned, samtidig som arbeidet i andre land i Øst-Europa, Asia og Midtøsten ble trappet opp. I 1990 endret organisasjonen navn til Norsk Misjon i Øst, som organisasjonen het frem til 1. januar 2012, da navnet Stefanusalliansen ble tatt i bruk. I 2001 gikk organisasjonen i formelt partnerskap med den internasjonale organisasjonen Christian Solidarity Worldwide, som har hovedkontor i London. I 2003 var Stefanusalliansen med å starte opp nyhetsbyrået Forum 18 News Service. Navnet henspiller på Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 om religionsfrihet. Byrået er observatør for trosfrihetssituasjonen i Øst-Europa, Sentral-Asia og Russland.

I november 2017 feiret organisasjonen sitt 50-årsjubileum i Gamle Logen i Oslo.

Organisasjonens ledere

  • 1967–1982: Løsere organisasjonsstruktur med delt lederskap
  • 1982–1989: Lasse Trædal (daglig leder)
  • 1989–2002: John Victor Selle (generalsekretær)
  • 2002–2013: Bjørn A. Wegge (generalsekretær)
  • 2013–2017: Haans Aage Gravaas (generalsekretær)
  • 2017–2018: Hilde Skaar Vollebæk (konstituert generalsekretær)
  • 2018–: Ed C. Brown (generalsekretær)

Stefanusprisen

Organisasjonen deler ut Stefanusprisen til en person som har markert seg som en forkjemper for menneskerettighetene generelt og for religionsfrihet spesielt.

  • 2005: Den koptiske biskop Thomas fra Egypt.
  • 2007: Pastor Doan Trung Tin, leder for Vietnam Good News Mission. (Vietnam)
  • 2008: Tim (Timothy) A. Peters, leder for Helping Hands Korea (Nord-Korea)
  • 2010: Victor Biak Lian, aktivist fra Chin-folket (Burma)
  • 2012: Samuel L. S. Salifu, kirkeleder og menneskerettighetsaktivist i Nigeria
  • 2014: Asma Jilani Jahangir, advokat og menneskerettighetsaktivist, Pakistan
  • 2016: Mine Yildirim og Aykan Erdemir, akademikere og menneskerettighetsaktivister, Tyrkia
  • 2018: Saad Salloum og fader Ameer Jaje, Irak

Eksterne lenker