Gravningen: Forskjell mellom sideversjoner

Gravningen (gnr. 141 bnr. 13) er et gårdsbruk som ligger i Jondalen i Kongsberg. Gravningen ligger ca. 8,3 km fra Kongsberg sentrum. Det pleide å være to flere gårder i nåværende eiendommen til Gravningen, Nordre Gravningen (gnr. 141 bnr. 14) og Gravningsmyr (gnr. 141 bnr. 15), alle er nå innlemmet inn i gården Gravningen.

Gravningen har også Jondalens største tre. Det er en gammel Furu som i 1953 trengte 2 menn til å holde rundt roten av treet.^[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Gravningen er først nevnt i 1646 da en kongelig resolusjon tillater Sølvverket å bruke blant annet Stengelsrud og Gravningen skoger "som sine".

I 1700 ber enken i Gravningen (navn er ikke oppgitt) om at hun må få skogleie, dvs. et slags vederlag for at verket avvirker skogen hennes, det blir ikke innvilget. Av dette får vi i hvert fall vite at det bor en familie i Gravningen, og vi må vel regne med at det da har bodd folk der en stund.

Lars Reiersen er den første vi kjenner på Gravningen. Han var husmann i 1664, og i 1677 får han skjøte på Gravningen. Dette er første gang plassen Gravningen er nevnt i kildene.

I 1728 så blir plassen Gravningen delt i to med Ivar Andersen som overtar nordre Gravningen og Anders Andersen som overtar søndre Gravningen. Anders dør i sølvgruvene i 1748, og i 1749 skal det være skifte etter ham.^[2]

I 1792 på søndre Gravningen så er det et 4-laftet stuehus med skorstein, stabbur, fjøs og stall, alt i tålelig bra stand. Taksten er 140 riksdaler.

I 1834 så kjøper eieren av søndre Gravningen også nordre Gravningen, og stuen til nordre Gravningen blir flyttet ned til søndre Gravningen og gjort om til vedbod. I 1893 ble en gammel badstue flyttet til Auensplass og innrettet til eldhus og i 1908 så ble sauestallen flyttet ned til søndre Gravningen og innrettet til smie og eldhus, I matrikkelen for 1838 er Svend Tomassen oppført som eier. Plassens eiere og beboere er nå de samme som for søndre Gravningen.

I 1891 så kjøper eieren av Gravningen opp Gravningsmyr og slo det sammen med eiendommen sin. Våningshuset og låven til Gravningsmyr ble solgt til  Åmot og Bakkane i Jondalen, og sommerfjøset til gården Engedalen, husene lå først borte på Haugen, men ble senere bygget på den nåværende tomt.^[3]

Noen år etter 2.verdenskrig så fikk Gravningen elektrisk lys og vei,^[1] og i 50-tallet så ble våningshuset utbygd en del. I januar av 1985 så brant den gamle våningshuset ned og kort tid etter ble bygget opp en ny en lenger nede.^[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]