Høyre
Høyre er et verdikonservativt politisk parti dannet i 1884, som siden valget i 2001 har sittet i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Partiet har lenge rommet både konservative og liberalistiske fløyer. På 1800-tallet var disse motsetninger og Høyre først og fremst et konservativt parti. På 1900-tallet gikk imidlertid konservative og liberalistiske interesser gjerne hånd i hånd. I de senere årene har partiet ført en stadig mer liberalistisk politikk. Høyres stortingsgruppe består av 38 representanter etter valget i 2001. Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe er Oddvard Nilsen fra Askøy i Hordaland.
Høyres politiske plattform består av følgende hovedpunkter:
- En kapitalistisk økonomi
- Mindre statlig kontroll over individet
- Mindre skatter og avgifter for å stimulere til privat initiativ
Høyre ønsker kort sagt å føre en næringsvennlig politikk som skaper verdier.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg fra Bergen ble partiets leder i 2004, etter Jan Petersen. Per-Kristian Foss er 1. nestleder og Jan Tore Sanner er 2. nestleder. Torbjørn Røe Isaksen er leder i Unge Høyre.
Høyre har tre aktive sideorganisasjoner - Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre. Sideorganisasjonene har egne landsomfattende organisasjonsnett. De står meget fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer.
Historie
Høyre ble stiftet den 25. august 1884 etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Emil Stang ble valgt til partiets første formann.
Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4% stemte Høyre. Høyre har dermed aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7% var Høyres beste siden valget i 1924. Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3% - det dårligste siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.
I årene rundt århundreskiftet tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.
Stortingsvalgshistorikk 1961-2001
| Årstall | Prosent av stemmene |
|---|---|
| 1961 | 19,3% |
| 1965 | 20,3% |
| 1969 | 18,8% |
| 1973 | 17,2% |
| 1977 | 24,5% |
| 1981 | 31,8% |
| 1985 | 30,4% |
| 1989 | 22,2% |
| 1993 | 17,0% |
| 1997 | 14,3% |
| 2001 | 21,2% |