Pjoning
Pjoning er en enkel form for hekling, som kun består av kjedemasker. Teknikken er også kalt påting, bosnisk hekling, mosaikkhekling, krokbinding og gobelinhekling.[1] Til arbeidet trengs ull-, bomull- eller syntetisk garn og en pjonekrok, eller heklenål, passende til garnet. Nålen bør være noe grovere enn anbefalt for garntykkelsen.
Man kan pjone fram og tilbake eller rundt. Arbeidene egner seg godt til toving og ble ofte brukt til sjøvotter.
En legger løst opp med luftmasker og pjoner kjedemasker i det ene leddet av luftmaskene.
Neste omgang kan man velge tre metoder avhengig av bruksområder. Tar man gjennom begge løkkene i forrige rad, får man et meget tett arbeide som blir ganske likt på begge sider.Ved å ta opp i bare den ene løkken, vil arbeidet får vannrette striper. Utseende avgjøres av om man tar opp i forkant eller bakkant av arbeidet.
Referanser
- ^ Saglie (1989), s. 72
Se også
Litteratur
- Gauslaa, Torbjørg (1985). «Hekling – gamle tekstiler». Norsk Husflid (3): 5–10.
- Morset, Margrete (1982). «Pjoning, en glemt teknikk?». Norsk Husflid (2): 2–4.
- Saglie, Gjertrud (1989). Strikke – hekle – binde. Oslo: Landbruksforlaget. s. 72–77. ISBN 8252911668.
Eksterne lenker
 Eksterne videoer
| |
|---|---|
|
Grunnkurs i pjoning på Youtube |