Hopp til innhold

Tennessee Valley Authority

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tennessee Valley Authority
TVA
TypeStatsforetak
Grunnlegger(e)Franklin D. Roosevelt, George W. Norris
VirkeområdeTennessee Valley
Etablert18. mai 1933
HovedkontorKnoxville
MisjonKraftleverandør
Nettstedwww.tva.gov (en)

Tennessee Valley Authority (TVA) er en statseiet virksomhet i USA, som ble oprettet ved et vedtak i Kongressen i mai 1933 for å skape seilingsmulihghet og kontroll over Tennessee River, generere elektrisitet og økonomisk utvikling i Tennessee Valley, et område som i særlig grad var rammet av nødsårene på 1930-tallet. TVA var ikke bare tenkt som et kraftselskap, men også som et regionalt økonomisk utviklingsområde son kunne bruke statlige eksperter og elektrisitet for hurtig å kunne modernisere regionens økonomi og samfunn

TVAs ansvarsområde dekker det meste av Tennessee, deler av Alabama, Mississippi og Kentucky, samt mindre områder i Georgia, Nord-Carolina og Virginia. Det er en politisk enhet med et område som en stor stat og med noen statlig myndighrt, (såsom retten til å ekspropriere), men i motsettning til en stat har den ingen borgere eller valgte ledere. Det var det første store regionale planlegningsforetak under den føderale regjering og er fortsatt det største. Under ledelse av David Lilienthal ("Mr. TVA") ble foretaket en modell for den amerikanske regjerings innsats for å modernisere landbruket i den tredje verden.[1]

President Franklin Delano Roosevelt skrev under på Tennessee Valley Authority loven, som grunnla TVA den 18. mai 1933.

Selskapet fikk som leverandør av elektrisk strøm myndighet til å inngå langsiktige (20 års) kontrakter om salg av strøm til offentlige foretak og private brukere, samt retten til å bygge kraftledninger til områder, som ikke på annen måte var forsynt med strøm, og til å fastlegge regler for detaljsalg og distribusjon av strøm. TVA er således både leverandør av strøm og kan samtidig gi regler for dette.

I dag er TVA landets største offentlige kraftselskap som leverer strøm til nesten 8,5 million kunder i Tennesseedalen. Det fungerer fortrinsvis som grossist innenfor elektrisitet og selger til 158 distrbusjonsselskaper og til 61 industribedrifter og offentlige kunder. Strømmen kommer fra vannkraft, kullkraft, atomkraft og vindmøller

President Franklin D. Roosevelt undertegner loven om TVA

I løpet av 1920-årene og under nødsårene på 1930-tallet begynte amerikanerne å støtte ideen om offentlig eierskap, særlig vannkraftverker. Konseptet med statseidede kraftverker, som selger til offentlig eide distribusjonsselskaper var kontroversielt, og er det fortsatt .[2]

Mange mente, at privateide selskaper tok for mye for strømmen, ikke benyttet rimelige forretningsmetoder og var gjenstand for misbruk fra eiernes side på kundenes bekostning. Under valgkampen til presidentvalget i 1932 hevdet Roosevelt, at private offentlige krafselskaper hadde "selviske formål" og sa: "Den føderale regjering vil aldri skille seg av med sin suverenitet eller med sin kontroll over kraftressursene mens jeg er president i de forente stater". Ved å danne holdingselskaper for den offentlige forsyningsvirksomhet, kontrollerte den private sektor 94 % av strømproduksjonen i 1921, stort sett uten regler. (Dette førte til Public Utility Holding Company Act of 1935 (PUHCA)). Mange private virksomheter i Tennesseedalen ble oppkjøpt af den føderale regjering. Andre stengte fordi de ikke kunne konkurrere med TVA. Det ble også vedtatt regulering for å forhindre konkurrase med TVA.

Pro og kontra

[rediger | rediger kilde]

På den annen side var det økonomiske libertarianere som mente, at staten ikke skulle delta i kraftsektoren og var redde for at statlig eierskap ville føre til misbruk av vannkraftanlegg. TVA var et av de første statlige vannkraftanlegg, og i dag er det et av største i USA. Andre forsøk på liknende anlegg har slått feil, slik som det foreslåtte Columbia Valley Authority ved Columbia River

Wilson Dam, ferdigstillet i 1942, var den første demning under TVAs kontroll.

Regionale strømkunder kan dra fordel av billigere strøm levert fra TVAs nettverk gjennom 29 vannkraftverk. Forkjempere av TVA hevder at TVAs styring av Tennessee elven uten statlige bidrag sparer skatteyterne for millioner av dollar i året. Modstandere, som Dean Russell uttalte at TVA utover det at prosjektet er sosialistisk, skapte det et skjult tap ved å forhindre etableringen av fabrikker og arbeidsplasser som ville blitt skapt hvis regjeringen hadde latt skattebetalerne bruke sine penger som de ville. Tilhengere fremhever at TVA er ytterst populær i Tennessee såvel blant konservative som liberale, som Barry Goldwater opdaget i 1964, da han foreslo å selge TVA.[3]

USAs høyesterett avgjorde i 1936, at TVA var i overensstemmelse med USAs forfatning. Høyesteret bemerket at regulering av handelen mellem stater også omfatter regulering av elver og at kontroll over elver er nødvendig for å holde dem seilbare. USAs forsvarsmyndigheter tillot også prosjektet. Påstanden, som ble bragt for domstolen var, at produksjon av elektrisitet var et biprodukt ved regulering av elven til seilas og annen kontroll av elven og måtte derfor anses å være innenfor forfatningen.

1930-årene

[rediger | rediger kilde]
Tømrer i arbeide med byggingen av Douglasdemningen i det østlige Tennessee i 1942.

Befolkningen i Tennessee Valley var under Nødsårene på 1930-tallet var helsemessig sett i dårlig forfatning samtidig som området var preget av stor fattigdom. I 1933 led 30 % av befolkningen av malaria, og gjennomsnittsinntekten var kun 639 dollar i året. Noen familier overlevde på kun 100 dollar i året. En stor del av jorden hadde vært dyrket for intensivt for lenge, noe som hadde ført til erosjon og utmagret jord. Inntektene fra avlingen var redusert sammen med landbrukets øvrige inntekter. Den beste skogen var avskoget og ytterligere 10 % av skogen ble svidd av årlig. En stor del av befolkningen levde under forhold som tilsvarer dagens utviklingsland.

TVA ble skapt for å modernisere området ved bruk av eksperter og elektrisitet for å bekjempe menneskelige og økonomiske problemer.[4] TVA utviklet kunstgjødsel, underviste bønder i metoder til å forbedre høstutbyttet og hjalp til med å plante ny skog, hindre skogbrann og forbedre levevilkår for fisk og vilt. Den mest dramatiske endring i livet i dalen kom med strøm produsert av TVA. Elektrisk lys og moderne bekvemmeligheter gjorde livet lettere og gårdene ble mer produktive. Elektrisitet tiltrakk seg industrier til regionen og skapte hårdt tiltrengte arbeidsplasser.

Oppgavene var enorme. Bygningen av damanleggene betød at mer enn 15 000 familier måtte flytte. Det skapte utilfredshet og motstand mot TVA i noen lokalsamfunn. Mange lokale bønder var skeptiske overfor regjeringen, men TVA introduserte med hell nye landbruksmetoder i de tradisjonelle bondesamfunn ved å bli en del av området og finne lokale forkjempere.

En bonde i Tennessee ville ikke høre på råd fra en dresskledt embetsmann, så TVA måtte finne ledere i lokalsamfunnene og overbevise bøndene om at vekselbruk og fornuftig bruk av kunstgjødsel kunne gjenskape jordens fruktbarhet. Når de først hadde overbevist lederne, fulgte de andre etter.

Ved etableringen ble TVA plasert i Knoxville, Tennessee i den gamle føderale tollboden på hjørnet av Clinch Avenue og Market Street. Bygningen er i dag et museum.[5]

Ansettelsespolitikk

[rediger | rediger kilde]

De arbeidsløse ble ansatt til å utføre gjenoppretting av naturen, økonomisk utvikling og sosiale programmer, som etablering av biblioteker, som betjente det omkringliggende område. Den profesjonelle stab i hovedkvarteret bestod av eksperter som kom utenfra. Arbeiderne ble oppdelt i de sedvanlige rasemessige og kjønnsmessige skillelinjer i tiden. TVA ansatte noen få fargede til renholdsarbeide. TVA anerkjente fagforeninger. De faglærte og ufaglærte arbeidere var med i fagforeninger, et gjennembrudd i et område som var kjent for virksomheter som var forenlige overfor gruvebeidernes og tekstilarbeidernes fagforeninger. Kvinner var utelukket, selv om TVAs billige strøm tiltrakk tekstilfabrikker som fortrinsvis ansatte kvinner.[6]

1940-årene

[rediger | rediger kilde]
Douglas demningen tidlig under bygning i 1942.

Under Andre verdenskrig hadde USA stort behov for aluminium til å bygge fly. Aluminiumsverkene hadde bruk for enorme mengder elektrisitet og for å kunne levere nok strøm gikk TVA i gang med et av de største byggeprogram indnenfor vannkraft som noensinne er gjennemført i USA. I starten av 1942, da byggingen var på sit høyeste, var 12 vannkraftvek og et dampkraftverk under bygging på samme tid, og 28 000 var opptatt med byggingen. Det største prosjektet var Fontana demningen. Efter forhandlinger ledet av Harry Truman skal han ha sagt ("Jeg vil ha aluminium. Jeg er likeglad om jeg får den fra Alcoa eller Al Capone."), kjøpte TVA området fra Nantahala Power and Light, et fullt ut eiet datterselskap av Alcoa, og bygde Fontana Dam

Elektrisiteten fra Fontana var tenkt brukt i Alcoas fabrikker. Da vannkraftverket begynte produsere strøm i begynnelsen av 1945, ble den brukt til et annet formål utover aluminiumsproduksjon.TVA leverte også en stor del av elektrisiteten som skulle brukes til anriking av uran ved Oak Ridge, som skulle brukes i Manhattanprosjektet

1950-årene

[rediger | rediger kilde]

Ved krigens slutt hadde TVA gjort ferdig en 1 050 km. lang kanal for skipsfart langs hele Tennessee River, og var blitt landets største leverandør av elektrisk kraft. Likevel var behovet for elektrisitet større enn TVAs muligheter til å produsere strøm fra vannkraft. Politisk innblanding forhindret TVA i å få ytterligere statlige bevillinger til å bygge kullfyrte kraftverker, så den ba om lov til å udstede obligasjoner. Kongressen vedtok en lov i 1959 om å gjøre TVA selvfinansiert, og fra da av betalte TVA selv sine regninger.

1960-årene

[rediger | rediger kilde]

1960-tallet var en periode med stor økonomisk vekst i Tennessee Valley. Kraftprisene var blant de laveste i landet og forble lave i takt med at TVA tok større og mer effektive enheter i bruk I forventning om at dalens behov for elektrisitet ville fortsette å vokse begynte TVA å bygge atomkraftverker som en ny kilde til billig strøm. I løpet av dette tiår (og det følgende) var TVA i gang med det som inntil da var dets mest kontroversielle prosjekt – Tellico Dam Prosjektet. Prosjektet ble planlagt på 1940-tallet, men ble først færdig i 1979.

1970- og 1980-årene

[rediger | rediger kilde]

Det foregikk betydelige endringer i Tennessee dalens og landets økonomi som følge av oljekrisen i 1973 og økende priser på brennstoff senere i ti-året. Gjennomsnitsprisen på elektrisitet i Tennesseedalen steg til det femdobbelte fra begyndelsen av 1970-tallet til begynnelsen på 1980-tallet. I takt med at efterspørselen etter strøm falt og byggekostadene steg valgte TVA å stoppe atskillige atomkraftverk i likhet med andre krsftselskaper rundt om i landet.

I januar 1988 ble Marvin T. Runyon formann for Tennessee Valley Authority. Han skar ned på antallet av ledernivåer og de faste utgifter med 30 % og opnådde en samlet besparelse og forbedret effektivitet på 1,8 milliarder dollar. Han sa at han bragte liv i atomkraftprogrammet og gjennemførte en fastlåsning av priserne, som fortsatte i 10 år.

På 1970-tallet ble det siste, mest kontroversielle af TVAs store dam/reservoar prosjekter gjennomført, Tellicodammen.

1990-årene

[rediger | rediger kilde]

I takt med at elektoindustriem beveget seg i retning av omstrukturering og deregulering, begynte TVA å forberede seg på konkurranse.

Det skar ned på driftsomkostningerne med nesten 950 millioner dollar i året, skar ned arbeidsstyrken til det halve, økte kapasiteten på sine kraftverker, stoppet bygging av atomkraftverker og udviklet en plan som skulle kunne klare energibehovet i Tennesseedalen inntil år 2020.

2000-årene

[rediger | rediger kilde]
Kart over TVA anlegg fra mai 2000. Rød: Reservoarer. Lilla: Atomkraftverk. Orange: kull/naturgass

TVA har atter vært i nyhetene for å skjære ned på arbeidsstyrken og for å innlede nye kampanjer som skal forbedre dets image i offentligheten. Det har også fått ros fra organisasjoner som går inn for atomkraft og for sitt arbeide med å gjenstarte en reaktor på atomkraftverket Browns Ferry – Unit 1 (senere ferdigstillet). I 2005 annonserte TVA sin hensikt om å bygge en høytrykksreaktor ved Bellefonte i Alabama og annonserte i 2007 planer om å ferdigstille den uferdige Unit 2 på Watts Bar. (TVA eier og driver atomkraftverkerne Browns Ferry og Watts Bar)

I 2004 gjennemførte TVA anbefalinger fra Reservoir Operations Study (ROS) om hvordan den skal drive Tennesseeelven (det femte største elven i landet).

Den 22. desember 2008 brøt en jordvoll ved TVAs Kingston kullkraftverk sammen, noe som resulterte i at 15 millioner kubikkmeter våt kullaske ble spredt ut over 120 hektar land, og ut i bielver til Tennessee-elven[7]. Det selveide Southern Alliance for Clean Energy planlegger å saksøke TVA for 165 millioner dollar på vegne av beboere i området[8].

TVA anlegg

[rediger | rediger kilde]

TVAs kraftverker bestod i 2004 av en blanding av 11 kull- og gassfyrte anlegg, 29 vannkraftanlegg og tre atomkraftanlegg (med fem reaktorer i drift og en under bygging), samt seks gassturbinanlegg. TVA er en av de største produsenter av elektrisitet i USA og fungerer som en regional nettverkskoordinator. Kull- og oljekranlegg stod for 62 % av produksjonen i 2005, atomkraft for 28 % og vannkraft for 10 %.[9] TVAs Watts Bar reaktor produserer tritium som et biprodukt for den amerikanske National Nuclear Security Administration, som bruker tritium i atomvåpen.

Demninger og vandkraftanlegg

[rediger | rediger kilde]

Kull og gasskraftanlegg

[rediger | rediger kilde]
Kull-fyrte kraftverker
Gassturbiner
  • Caledonia
  • Gleason
  • Kemper
  • Lagoon Creek
  • Marshall

Atomkraftanlegg

[rediger | rediger kilde]
Det oppgitte atomkraftanlegg ved Bellefonte

TVA gikk i gang med et meget ambisiøst program for bygning av atomreaktorer på 1970-tallet. I øyeblikket omfatter TVAs atomkraftanlegg Browns Ferry, Sequoyah og Watts Bar.

Der var adskillige verker som var planlagt eller i forskjellige grader av færdigstillelse innen de ble stoppet og senere oppgitt. De oppgitte atomkraftverker omfatter Phipps Bend, Bellefonte, Hartsville, Yellow Creek og Clinch River Breeder Reactor.

Fellesanlegg

[rediger | rediger kilde]

TVA hjelper også Alcoas Tapoco/APGI med å regulere atskillige anlegg, herunder Calderwood, Cheoah, Chilhowee og Santeetlah demningene

Fornybar energi

[rediger | rediger kilde]

TVA driver atskillige mindre anlegg som genererer energi fra fornybare kilder utover vandkraft. Disse omfatter:Soenergi, Vindkraft og Metan fra avfall[10][11][12][13][14]

Solenergi

[rediger | rediger kilde]

Vindkraft

[rediger | rediger kilde]

Ved Buffalo Mountain i Oliver Springs, Tennessee, driver TVA tre Vindkraftverk med en samlet effekt på 2 MW og kjøper strøm fra ytterligere 15 vindkraftanlegg som eies av "Windenergy" og har en samlet effekt på 27 MW.

Metan fra avfall

[rediger | rediger kilde]

Metangas fra et spillvannsanlegg i Memphis brukes i Allen Fossil Plant, hvilket svarer til en effekt på 4 MW.

Administrasjon

[rediger | rediger kilde]

TVAs nåværende hovedkvarter ligger i sentrum av Knoxville og det er flere administrationsbygninger i Chattanooga og Nashville, Tennessee samt Muscle Shoals, Alabama.

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

TVA ble a New Deal politikere utropt til ikke bare å være et vellykket økonomisk utviklingsprogram i et kriserammet område, men også en demokratisk samfunnsopbyggende inmsats i utlandet, på grund av dens påståtte involvering a grasrota som fremhevet av direktør David Lilienthal. TVA var kontroversielt i 1930-årene Historikeren Thomas McCraw konkluderer (1971 p 157) at Roosevelt "reddet kraftverksindustrien fra sitt eget misbruk"; men "han kunne ha gjort det med betydelig mindre agitasjon og ond vilje." New Dealer-ere håpet på å bygge atskillige andre TVA-er rundt omkring i landet, men ble beseiret av Wendell Willkie og den konservative koalisjon i Kongressen. TVA modellen erstattet ikke de mere avgrensede vann-programmer under Bureau of Reclamation og Army Corps of Engineers. Stats-fokuserede teoretikere hevder at reformatorerne formodentlig har lettest for å få suksess i perioder som i New Deal-æraen, når de er understøttet aven demokratisk politikk og når de dominerer Kongressen og regjeringen. Det har imidlertid vist seg [15] at ved elv-politikk har styrken av modstanderne også betydning. TVA loven blev vedtatt i 1933 fordi reformatorer som Norris behendig koordinerte handlinger på mulige punkter hvor den kunne gå i stå og svekket de allerede desorganiserte kraftselsapers lobby (Hubbard 1961). I 1936 derimot etteor å ha hatt omgrupperet seg, dro de modstandere blant elv-lobbyen og den konservative koalisjon fordel av New Deal politikernes ønske om offentligt forbruk ved å forøke ingeniørkorpsets program for kontrol med elvene. De hjalp også til med til å aværge ytterligere TVA lignende prosjekter det mest lovende av New Deal programmene innenfor vannområdet.

Ronald Reagan ble sparket av General Electric for å kritisere TVA.

Da Demokraterne etter 1945 utropte TVA til å være modell for land i Den tredje verden hevdet konservative kritikere at det var et toppstyret, sentralisert teknokratisk prosjekt som utelukkede lokale, og gjorde det på en ufølsom måte Når TVA ble anvendt som modell for moderniseringsprogrammer i forskjellige deler av Den tredje verden under Den kalde krigen såsom i Mekong-deltaet i Vietnam førte dets fiasko til et tilbakeslag i form av kynisme overfor moderniseringsprogrammer som har vart lenge.[1]

Ronald Reagan

[rediger | rediger kilde]

Den daværende filmstjerne Ronald Reagan var gått over til TV som programleder og hyppig opptrådte for General Electric Theater i 1954. Reagan ble senere sparket av General Electric i 1962 som reaksjon på at han offentlig omtalte TVA (TVA var en stor kunde for GE turbiner) som et av problemene med "big government".[16]

Reagan gjentok senere sin kritikk ved Republikanernes partikongress i 1964 i sin tale "A Time for Choosing"[17]:

En sådan som anses for å være hevet over kritikk, hellig som moderskapet er TVA. Dette program startet som et prosjekt for å kontrollere oversvømmelser fra elven som Tennessee sletten fra tid til annen blev ødelagt av elvens oversvømmelser. Hærens ingeniørkorps ble satt for å løse problemet. De sa at det var mulig, en gang i løpet av 500 år ville de indtreffe en oversvømmelse, som ville dekke 2 400 km². Nå klarte ingeniørÅerne dette. De bygde en permanent voll som dekket 4.000 km². Det løste problemet med oversvømmelser, men den årlige rente på TVAs lån er fem gange så stor som de årlige oversvømmelsesskader, de forsøkte å forhindre. Naturligvis vil De poengtere at TVA får elektrisk strøm fra det oppdemkede vann og det er sant men i dag er 85 % af TVAs elektrisitet utnyttet i kullkraftanlegg. Nu vil De kanskje innvende at jeg overser de seilbare vandveier som blev skapt som gjorde billig trafikk med prammer mulig, men hovedparten af den frakt som seiles på elven er kul som fragtes til TVAs kulkraftverk og omkostningerne ved å vedlikeholde kanalen hvert år ville betale for frakt av alt kull på jernbane og det ville enda bli penger til overs.

Den PR som Reagan fikk for sin tale førte til at han ble valgt som guvernør i California i 1966.[18]

Den 22. desember 2008 fløt det aske fra Kingston Fossil Plant ut i bielver til Tennessee-elven ved Kingston Tennessee som følge av en dike som brøt sammen. Kentucky Sierra Club kalte ulykken for den "verste miljøulykke siden Tjernobyl" [19]

TVA i den folkelige kultur

[rediger | rediger kilde]

I 1930-årene inspirerte byggingen av Norris Dam og de forandringer den bragte med sig til området til film, bøker, teaterstykker og sanger. Sanger fra byggeperioden uttrykker sjelden entusiasme for damprosjektet. Langt flere fordømmer TVA for de tap det påførte lokale bønder.[20]

TVA er stadig et tema i den folkelige kultur:

  • Coen Brothers' film fra 2000 O Brother, Where Art Thou? beskrirver den fiktive oversvømmelse ved en unevnt dal i Mississippi fra en uspesifisert TVA demning på 1930-tallet
  • I en episode av The Simpsons bruker en ung Grandpa Simpson uttrykket "Hvad i Tennessee Valley Authority!" som en ed, da han ser en atombombe bli sluppet over Japan.
  • I teksten til bandet Alabamas "Song of the South" lyder en av verselinjene "Papa got a job with the TVA".
  • Storfilmen "Wild River" fra 1960 om de menneskelige omkostninger ved forandringer i området.
  • Bluegrass bandet fra North Carolina Chatham County Line har skrevet en sang med tittelen "Tennessee Valley Authority."

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b David Ekbladh, "Mr. TVA: Grass-Roots Development, David Lilienthal, and the Rise and Fall of the Tennessee Valley Authority as a Symbol for U.S. Overseas Development, 1933–1973" Diplomatic History Summer 2002 Vol. 26 Issue 3 pp 335-374
  2. ^ Hubbard, pp. 5-27
  3. ^ Rick Perlstein, Before the Storm: Barry Goldwater and the Unmaking of the American Consensus (2001) p. 226
  4. ^ Bruce J. Schulman, Policy, Economic Development, and the Transformation of the South, 1938-1980, 1991 p. 183 ff;
  5. ^ East Tennessee Historical Society:ETHS home Arkivert 30. juni 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Jennifer Long; "Government Job Creation Programs-Lessons from the 1930s and 1940s" Journal of Economic Issues.
  7. ^ Metal Levels Found High in Tributary After Spill – NYTimes.com
  8. ^ $165M TVA lawsuit could get bigger – Oak Ridge, TN – The Oak Ridger Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine.
  9. ^ TVA: TVA Power Facts Arkivert 19. juni 2008 hos Wayback Machine.
  10. ^ TVA in Kentucky Arkivert 6. januar 2009 hos Wayback Machine., TVA website, accessed January 9, 2009
  11. ^ TVA in Tennessee Arkivert 6. januar 2009 hos Wayback Machine., TVA website, accessed January 9, 2009
  12. ^ TVA in Alabama Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine., TVA website, hentet 9. januar 2009
  13. ^ TVA in Mississippi Arkivert 6. januar 2009 hos Wayback Machine., TVA website, hentet 9. januar 2009
  14. ^ TVA in Virginia Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine., TVA website, hentet 9. januar 2009
  15. ^ O'Neill, Karen M. "Why the TVA Remains Unique: Interest Groups and the Defeat of New Deal River Planning."
  16. ^ PBS Newshour Reagan biography
  17. ^ «"A Time for Choosing" (The Speech – October 27, 1964)». Arkivert fra originalen 14. januar 2016. Besøkt 8. september 2015. 
  18. ^ «Ronald Reagan» (HTML). PBS. Besøkt 27. november 2007. 
  19. ^ qxd Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine.
  20. ^ Bob Fulcher, "The Songs of Norris Dam", The Tennessee Conservationist, July 2000.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Richard A. Colignon. Power Plays: Critical Events in the Institutionalism of the Tennessee Valley Authority (1997)
  • Creese, Walter L. TVA's Public Planning: The Vision, the Reality. U. of Tennessee Press, 1990. stresses utopian goals
  • Erwin C. Hargrove and Paul H. Conkin, eds. TVA Fifty Years of Grass-Roots Bureaucracy (1963)
  • Erwin E. Hargrove, Prisoner of Myth: The Leadership of the Tennessee Valley Authority, 1933-1990 (1994)
  • Preston J. Hubbard, Origins of the TVA: The Muscle Shoals Controversy, 1920-1932 Vanderbilt University Press, 1961
  • David Lilienthal. TVA: Democracy on the March (1944) promoted TVA for cheap power, grassroots regional democracy, environmental conservation, and the peaceful use of energy. Called it model for rest of USA and Europe.
  • Michael J. McDonald and John Muldowny. TVA and the Dispossessed: The Resettlement of Population in the Norris Dam (1982), highly critical of TVA
  • Thomas K McCraw. TVA and the power fight, 1933-1939 (1971)* Arthur E. Morgan. The Making of the TVA (1974) by its first chairman
  • Steven M. Neuse. "TVA at Age Fifty- Reflections and Retrospect" Public Administration Review, Vol. 43, No. 6 (Nov. – Dec., 1983) , pp. 491–499 online at JSTOR
  • Steve M. Neuse. David E. Lilienthal: The Journey of an American Liberal (1996).
  • Russell, Dean. The TVA Idea, The Foundation for Economic Education, Irving-On-Hudson, New York, 1949.
  • Philip Selznick. TVA and the Grass Roots: A Study in the Sociology of Formal Organization (1949)
  • Edward Shapiro. "The Southern Agrarians and the Tennessee Valley Authority," American Quarterly, Vol. 22, No. 4. (Winter, 1970), pp. 791–806. online at JSTOR viser at disse konservative støtter TVA som modvægt til store nordlige virksomheder

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]