Hopp til innhold

Olav T. Laake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav T. Laake
Født20. okt. 1934Rediger på Wikidata
Ullensaker[1]
Død23. juni 2024[2]Rediger på Wikidata (89 år)
Stavanger[1]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.jur. (1957)[3]
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo[3]
EktefelleHelga Laake
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2004)

Olav Trygveson Laake (1934–2024) var en norsk jurist. Han drev egen advokatforretning i Stavanger fra 1963. I 1964 ble han høyesterettsadvokat. Den gang var han landets yngste.[trenger referanse]

Dommer[rediger | rediger kilde]

I 1976 ble han byrettsdommer i Stavanger byrett og i 1990 ble han justitiarius, tittelen ble i 2000 forandret til sorenskriver. Han var formann i Den norske dommerforening fra 1989 til 1995. I formannstiden var han medlem av Sentralrådet i Den Internasjonale Dommerunion. Siden ble han medlem av Dommerforeningens fagutvalg for sjøretts- og petroleumsrettslige spørsmål.

Politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Laake var politisk aktiv for Arbeiderpartiet.[4] Han var medlem av bystyre og formannskap fra 1963 til 1987, og partiets ordførerkandidat flere ganger. Etter en sykdomsperiode ble han gjenvalgt fra 2007. Han hadde en rekke verv, både statlige og lokalpolitiske. Han var leder av Stavanger Arbeiderparti fra 1969 til 1975 og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1971–1975. I årene 1988–2008 var han leder av Riksskattenemnda. I årene 1977–1983 var han styreleder for Norsk Medisinaldepot. Laake hadde en rekke utredningsoppgaver, både sentralt og lokalt.[trenger referanse]

Han var leder av Stavanger kulturstyre da det midt på 1980-tallet, etter Laakes initiativ, inngikk avtale med Arne Dørumsgaard om å overta hans samling av lydopptak som la grunnlaget for Norsk Lydinstitutt. Laake spilte en vesentlig rolle i arbeidet med å lose saken gjennom kommunalt byråkrati og politisk mistro.[5] Han sto i første rekke for å få bygget Stavanger Kulturhus og Rogaland Kunstmuseum.

Laake var initiativtaker til Stavangers hjelpeaksjon for den polske byen Elbląg, og ledet aksjonen fra starten i 1981, frem til 1991. Ved hjelp av innsamlede midler ble det sendt 165 trailere, fullastet med medisiner, medisinsk utstyr, vitaminer, barnemat og -klær, symaskiner samt i alt ca. 80 000 private pakker som ble fraktet nesten gratis.[trenger referanse]

Fra 2007 var han medlem av Rogaland fylkes eldreråd. I 1960-årene var han i noen år fiolinist i Stavanger Symfoniorkester.[6]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Olav T. Laake ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 20. oktober 2004. I oktober 2010 ble han utnevnt til ridder av Republikken Polens fortjenstorden.[trenger referanse]

For sin innsats i Polen fikk Laake i 2006 kardinal Glemps jubileumsmedalje, overrakt ham av Józef Glemp personlig i katedralen i Warszawa. Han og hans hustru fikk også diplom fra pave Johannes Paul II i 1994. I 2010 fikk han og noen andre norske aktivister Solidarność' takknemlighetsmedalje, overrakt av Polens senatspresident. I desember samme år ble han tildelt «krystallrosen» av Solidarność i byen Elbląg. I 2012 fikk han KS-medaljen. Laake ble også æresborger av byen Houston i Texas.[trenger referanse]

Han ble tildelt Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner og Tysklandsbrigadens veteranforbunds medalje.[trenger referanse] Han ble æresmedlem av Arbeiderpartiet i 2018.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Olav T. Laake er død: – En usedvanlig raus person», verkets språk bokmål, utgitt 25. juni 2024, besøkt 1. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.aftenbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Olav T. Laake er død: – En usedvanlig raus person». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 25. juni 2024. Besøkt 30. juni 2024. «23. juni døde juristen og bautaen i Stavanger Arbeiderparti. Han ble 89 år gammel.» 
  5. ^ «Hjem». Stavanger Byarkiv. Besøkt 1. juli 2024. 
  6. ^ «Nykommeren og veteranen». www.aftenbladet.no. 18. september 2007. Besøkt 1. juli 2024. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]