Ferdinand de Lesseps

Ferdinand de Lesseps
Født	19. nov. 1805; Versailles (Det første franske keiserdømme)
Død	7. des. 1894 (89 år); Guilly
Beskjeftigelse	Diplomat, gründer, skribent
Embete	Seat 38 of the Académie française (1884–1894); ambassador of France to Spain (1848–1849); Consul General of France in Barcelona (1842–1848); Consul General of France in Alexandria (1835–1837); president (Société de géographie, 1881–) ;
Utdannet ved	Lycée Henri IV
Ektefelle	Louise-Hélène Autard de Bragard (1869–1894); Agathe Delamalle (1837–1853)
Far	Mathieu de Lesseps
Mor	Marie Catherine Barbe de Grivegnée
Søsken	Adélaïde Marie de Lesseps; Jules de Lesseps; Théodore de Lesseps
Barn	Victor de Lesseps; Jacques de Lesseps; Marie-Solange de Lesseps; Ismaël de Lesseps; Gisèle de Lesseps
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Père Lachaise; Guilly (blod); Grave of Lesseps
Medlem av	6 oppføringer Académie française (1884–) (neste: Anatole France, forrige: Henri Martin); Det franske vitenskapsakademiet (1873–); Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1873–) (æresmedlem); American Academy of Arts and Sciences; Det russiske vitenskapsakademi; Société de géographie
Utmerkelser	Storkors av Æreslegionen; Albert-medaljen (1870)
	Ferdinand de Lesseps på Commons

Greve Ferdinand Marie de Lesseps (født 19. november 1805 i Versailles, Frankrike, død 7. desember 1894 i La Chenaie i Frankrike) var den franske ingeniøren som ledet byggingen av Suezkanalen og begynte byggingen av Panamakanalen.

Liv og virke

Bakgrunn

De Lesseps stammet fra en fransk diplomatfamilie. Han tilbragte sine første leveår i Italia, hvor hans far Mathieu virket som diplomat, besøkte Lycée Henri IV i Paris og studerte handelsrett som forberedelse på sin egen diplomatiske løpebane. Han synes å ha foretrukket ridetimer fremfor forelesninger, men gjorde senere inntrykk i Egypt med sin ridning.^{[trenger referanse]}

Hans mor Catherine var av spansk avstamning. Ferdinand var gjest hos sin kusine, comtesse de Montijo, da han ble kjent med deres datter Eugénie, som i 1853 ble Napoleon IIIs hustru og dermed Frankrikes keiserinne. Hans onkel, Jean Baptiste Barthélemy de Lesseps, var også diplomat.

Suezkanalen

Ferdinand de Lesseps trådte selv inn i det franske diplomatis tjeneste, til å begynne med som assistent for sin far, som var ambassadør.^{[trenger referanse]}

I 1833, da han var 27 år, ble han sendt til Kairo. Kanskje fordi han ikke var hemmet av teknisk eller økonomisk utdannelse, fikk han idéen til Suez-kanalen.^{[trenger referanse]} Tiår med studier og forhandlinger fulgte mens han arbeidet som diplomat i flere land.

Han ble minister til Spania 1848–49. Etter endt tjeneste i Madrid vendte han hele sin energi mot prosjektet. I 1854 gav Egypts visekonge (khediv), Said Pasha, ham de nødvendige konsesjoner for å sette i gang planlegging og bygging. i 1858 dannet han et selskap for formålet. Finansieringen tok sin tid. Halvparten av kapitalen ble betalt av franske investorer, 44 prosent av visekongen.^[10]. Kanalen blev bygget mellem 1859 og 1869.

Som 64-årig giftet Lesseps seg med en tyveårig kvinne, og fikk tolv barn med henne.

Panamakanalen

I 1878 ble han president for det franske selskap som ble dannet for å bygge Panamakanalen. Av de 138 delegater fra 22 interesserte lande, var mindre enn en tredjedel ingeniører, og ingen hadde besøkt Sentralamerika. De amerikanske delegater foretrakk den billigste løsning, som gikk ut på at bygge sluser og demninger langsmed floden San Juan, fra Atlanterhavet opp til Nicaragua-sjøen, og deretter ned til Stillehavet med én kanal og flere sluser.

Uheldigvis hadde en fransk delegat, Napoleon Bonaparte Wyse, sikret seg tillatelse fra Colombia til å bygge en kanal på havnivå gjennom landtungen i Panama. Lesseps presset hardt på for denne løsning, til tross for innvendinger om de tekniske problemer, den ville medføre. Lesseps lot seg ikke rokke, og den franske delegasjon – på et tidspunkt da kun halvparten av den var til stede – gav etter for press fra Lesseps, og valgte Panama-løsningen. Av totalt 138 delegater stemte 78 for Panama, hvorav de fleste var franskmenn.

Imidlertid stemte ingen av de fem franske ingeniører for forslaget. En av dem, Adolphe Godin de Lepinay, reiste seg og fremsatte en alternativ plan for en slusekanal, i stedet for en kanal på havnivå. Han ble pepet ut og måtte sette seg igjen. Hans plan ble imidlertid senere iverksatt av USA.^[11]

Omkostningene var satt til minst 530 milliarder franske franc, og byggeplanen anslått til å ta fra åtte til tolv år. Et amerikansk selskap som drev en jernbanelinje gjennom området, måtte kjøpes ut for 125 millioner franc, med en fortjeneste på 300 prosent. Rykter verserte om de dødelige sykdommer i området. For å motbevise det, reiste Lesseps personlig til Panama, medbringende kone og tre av deres barn. De var der i en måned uten å smittes av feber. Imidlertid reiste de i den tørre årstid.

Panamakanalen ble påbegynt i 1881, og med regntiden kom skyer av insekter. De enorme kratere som byggeaktiviteten medførte, var ideelle til utklekking av mygg, som utbredte gul feber og malaria. Antall døde har vært satt så høyt som 50.000, tilsvarende to tredjedeler av alle franskmenn som hadde satt sin fot i Panama.^[12]

I 1885 skrinla man omsider planen om en kanal på havnivå, og bygde sluser. Lesseps reiste til Panama igjen, men han levde stadig i sin drømmeverden og nektet å innse at prosjektet var nær ved å gå tapt.^{[trenger referanse]} Hans sønn Charles ledet anlegget fra dag til dag, og skjermet sin far for driftsrapportene. Man prøvde å finansiere bygningen ved en kombinasjon av obligasjon og lotteri, men det franske senat skulle gi sin tillatelse, og var ikke glad for de resultater bygningen av Panamakanalen hittil hadde frembragt.^{[trenger referanse]} To svindlere, Cornelius Herz og baron Jacques de Reinach, gikk imidlertid inn for saken. I 1889 kunne franske aviser ikke lengre bestikkes til taushet. Etter ti år og 400 millioner franc falt Compagnie Internationale et Universelle du Canal de Panama sammen. Men så mange prominente personer og innflytelsesrike journalister var involvert at sannheten ble fortiet.^{[trenger referanse]}

Ettersom Herz og Reinach begge var jøder, var det den antisemitiske avis La Libre Parole som avslørte det hele. Reinach tok sitt liv etter utpressing av Herz, og skandalen var nå av et slikt omfang at myndighetene måtte ta affære.^[13]

Rettssaken

Manglende midler var skyld i at Panamakanal-foretagendet gikk bankerott, og efterforskningen avslørte at minst 150 senatorer og representanter, samt nesten alle større franske aviser, hadde mottatt betydelige bestikkelser.^{[trenger referanse]} Kun en tredjedel av de økonomiske midler var benyttet til gravearbeider. En tredjedel var gått til bestikkelser, og den siste tredjedel sløst vekk.

Over hundre parlamentarikere stod anklaget; kun én innrømmet skyld og ble dømt. Selskapets styremedlemmer, deriblant den da demente Lesseps og hans sønn Charles, ble dømt for økonomisk utroskap. På grunn av en juridisk formalitet ble dommene opphevet av en høyere domstol. Dermed kom alle fra det; bortsett fra aksjonærene. Deres penger gikk tapt.^[14] Granskere både den gang og senere har delt den oppfatning at Lesseps kun var skyld i forsømmelser, ikke i korrupsjon.

Referanser

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36166, oppført som Ferdinand Marie de Lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics, genealogics.org person ID I00400014, oppført som Ferdinand Marie de Lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 12497^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=ferdinand;n=de+lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, oppført som Ferdinand De Lesseps, GeneaStar person-ID lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p62649.htm#i626488, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 80), forlaget Periscopus, Lysaker 1993, ISBN 82-7146-056-0
^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 82)
^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 83-4)
^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 84-5)
^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 85)

Litteratur

Louis Bridier: Une famille française. Les de Lesseps. Fontemoing, Paris 1900.
Ghislain de Diersbach: Ferdinand de Lesseps. Perrin, Paris 1998, ISBN 2-262-01234-2.
Daniele Masse (Hrsg.): Lesseps. Le rêve de pharaons. Édition Magellan, Paris 2007, ISBN 978-2-35074-004-1.

Eksterne lenker

Ferdinand de Lesseps (1887). Recollections of forty years. Volume 1. Volume 2. From Internet Archive.
André Gill (1867). "Ferdinand de Lesseps", caricature painting of Ferdinand de Lesseps.
The Delesseps Family: This page focuses on Viscount de Lesseps' family
The A.B. Nichols archival collection of documents and materials related to the Panama Canal includes a number of references to the French project, including photographs of de Lesseps and his house in Panama.
http://www.avclesseps.cat Associació de Veïns i Comerciants de la Plaça Lesseps, Gràcia, Barcelona, Catalonia.

[hash-b902a249186d3fe69ed71222d02a895f128513c8-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c33b7300e52ecbf3b7f81bfc7700fc185f20d650-2] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36166, oppført som Ferdinand Marie de Lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ca51c71a3bb27bf7f28b2616e73115027b079530-3] Genealogics, genealogics.org person ID I00400014, oppført som Ferdinand Marie de Lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-018a6ce458ef9fa1ff058f4803b5fc4c881f5891-4] AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 12497^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e14bfa0daf2f8efb516c2249ede2f6b68c050452-5] Roglo, Roglo person ID p=ferdinand;n=de+lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-99721f2a31542a9b85cefa50448059a3411ffcd1-6] GeneaStar, oppført som Ferdinand De Lesseps, GeneaStar person-ID lesseps^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e0262c3c6d2e1a162d22e4ee6cec5ac987d77a7a-7] The Peerage person ID p62649.htm#i626488, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-8] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-9] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 80), forlaget Periscopus, Lysaker 1993, ISBN 82-7146-056-0

[11] John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 82)

[12] John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 83-4)

[13] John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 84-5)

[14] John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 85)

[1]