Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Marianne Tønnessen 28. februar 2021. Artikkelen endret 3857 tegn fra forrige versjon.

Levealderen (beregnet middellevetid) er det antall år mennesker på et gitt alderstrinn gjennomsnittlig vil ha igjen å leve, dersom dødeligheten for hvert alderstrinn ikke endrer seg.

Vi kan skille mellom forventet gjenstående levetid, som kan beregnes ved alle aldre, og forventet levealder, som beregnes for nyfødte.

Beregningene tar utgangspunkt i den aldersspesifikke dødeligheten, altså den registrerte sannsynligheten for å dø ved hvert alderstrinn, vanligvis i et gitt kalenderår. Forventet levealder i 2021 reflekterer altså dødeligheten som ble registrert i 2021 ved hvert alderstrinn, og viser også hvor lenge en nyfødt person kan forvente å leve dersom denne dødeligheten skulle vedvare etterhvert som personer beveger seg oppover i alder.

Siden dødeligheten ved hvert alderstrinn sjeden er konstant, er heller ikke forventet levealder noen fasit for hvor lenge en nyfødt person faktisk kan forvente å leve. Sannsynligvis vil dødeligheten ved hver alder fortsette å gå ned, noe som betyr at faktisk gjennomsnittlig levealder vil bli høyere enn den forventede levealderen som er basert på dødelighetsmønstrene i ett gitt år.

Likevel er forventet levealder et mye brukt mål. Selv om målet ikke kan brukes til å planlegge individuelle livsløp, gir det en god oppsummering av dødeligheten (og helsetilstanden) i en befolkning på et gitt tidspunkt, uavhengig av befolkningens aldersstruktur. Det er også godt egnet mål for å sammenligne ulike land og for å følge utvikling over tid.

I 1820-årene var forventet levealder i Norge 45 år for menn og 48 år for kvinner. Hundre år senere, i begynnelsen av 1920-årene, var tallene økt til 60 år for menn og 63 år for kvinner - altså 15 ekstra leveår. Nye hundre år senere, i 2019, var forventet levealder i Norge på 81 år for menn og 85 år for kvinner - mer enn 20 ekstra leveår.

En hovedårsaken til denne økningen i forventet levealder er en dramatisk forbedring av spedbarnsdødeligheten, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en rolle. I 2019 var spedbarnsdødeligheten 1,1 per 1000 levende fødte, 2,4 hos gutter og 1,7 hos jenter. Dette er den laveste spedbarnsdødelighet som noen gang er registrert i Norge.

Mens Norge i 1960 hadde den nest høyeste middellevetid i verden for kvinner og den tredje høyeste for menn, lå vi i 2019 lengre nede på listen. Selv om middellevetiden i Norge har økt i denne perioden, har økningen vært større i flere andre land.

Japan, og særlig de japanske kvinnene, har lenge hatt den høyeste levealderen i verden. I 2021 var forventet levealder for en nyfødt japansk jente på over 88 år, mens nyfødte gutter hadde en forventet levealder på nærmere 82 år.

I store deler av verden er barnedødeligheten fortsatt høy. I 1960 døde 1 av 5 barn før 5 års alder i de minst utviklede landene. Dette var redusert til 1 av 10 barn i 1990, og videre til 1 av 20 i 2010 og 1 av 25 barn i 2020, når man ser på alle utviklingsland under ett. Men det er store variasjoner mellom land. I de aller fattigste afrikanske landene dør fortsatt hvert tiende barn før han eller hun er blitt fem år gamle. De fleste av disse dødsfallene skjer i første leveår.