Levealderen (beregnet middellevetid) er det antall år mennesker på et gitt alderstrinn gjennomsnittlig vil ha igjen å leve, dersom dødeligheten for hvert alderstrinn ikke endrer seg.
Vi kan skille mellom forventet gjenstående levetid, som kan beregnes ved alle aldre, og forventet levealder, som beregnes for nyfødte.
Beregning av levealder
Beregningene tar utgangspunkt i den aldersspesifikke dødeligheten, altså den registrerte sannsynligheten for å dø ved hvert alderstrinn, vanligvis i et gitt kalenderår. Forventet levealder i 2022 reflekterer altså dødeligheten som ble registrert i 2022 ved hvert alderstrinn, og viser også hvor lenge en nyfødt person kan forvente å leve dersom denne dødeligheten skulle vedvare etter hvert som personer beveger seg oppover i alder.
Siden dødeligheten ved hvert alderstrinn sjelden er konstant, er ikke forventet levealder noen fasit for hvor lenge en nyfødt person faktisk kan forvente å leve. Sannsynligvis vil dødeligheten ved hver alder fortsette å gå ned, noe som betyr at faktisk gjennomsnittlig levealder vil bli høyere enn den forventede levealderen som er basert på dødelighetsmønstrene i ett gitt år.
Likevel er forventet levealder et mye brukt mål. Selv om målet ikke kan brukes til å planlegge individuelle livsløp, gir det en god oppsummering av dødeligheten (og helsetilstanden) i en befolkning på et gitt tidspunkt, uavhengig av befolkningens aldersstruktur. Det er også et godt egnet mål for å sammenligne ulike land og for å følge utvikling over tid.
Forventet levealder i Norge
I 1820-årene var forventet levealder i Norge 45 år for menn og 48 år for kvinner. Hundre år senere, i begynnelsen av 1920-årene, var tallene økt til 60 år for menn og 63 år for kvinner – altså 15 ekstra leveår. Nye hundre år senere, i 2020, var forventet levealder i Norge på 81,5 år for menn og 85 år for kvinner – ytterligere mer enn 20 ekstra leveår.
En av hovedårsakene til denne økningen i forventet levealder er en dramatisk reduksjon av spedbarnsdødeligheten, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en viktig rolle. I 2021 var spedbarnsdødeligheten på 1,8 døde i løpet av første leveår per 1000 levendefødte. Den er noe høyere blant gutter (2,0 per 1000 levendefødte i 2021) enn blant jenter (1,7 per 1000 levendefødte). Også på de fleste andre alderstrinn er risikoen for å dø høyere blant menn enn kvinner.
Mens Norge i 1960 hadde den nest høyeste middellevetid i verden for kvinner og den tredje høyeste for menn, ligger vi nå lenger nede på listen. Selv om middellevetiden i Norge har økt i denne perioden, har økningen vært større i flere andre land.
Levealder i andre land
Japan, og særlig de japanske kvinnene, har lenge hatt den høyeste levealderen i verden. I 2021 var forventet levealder for en nyfødt japansk jente på over 88 år, mens nyfødte gutter hadde en forventet levealder på nærmere 82 år.
I store deler av verden er barnedødeligheten fortsatt høy. I 1960 døde 1 av 5 barn før 5 års alder i de minst utviklede landene. Dette var redusert til 1 av 10 barn i 1990, og videre til 1 av 20 i 2010 og 1 av 25 barn i 2020, når man ser på alle utviklingsland under ett. Men det er store variasjoner mellom land. I de aller fattigste afrikanske landene dør fortsatt hvert tiende barn før de er blitt fem år gamle. De fleste av disse dødsfallene skjer i første leveår.