Biopsi, uttak av et stykke vev fra en levende organisme for å undersøke det makro- og mikroskopisk med tanke på sykelige forandringer. Legen kan benytte seg av biopsi når han på grunnlag av bestemte sykdomssymptomer eller kliniske undersøkelser har mistanke om eller ikke kan utelukke alvorlige avvik i et organ.
En variant er skjærebiopsi, der en større eller mindre vevsbit fjernes kirurgisk fra det aktuelle området, f.eks. fra huden eller fra en kul i brystkjertelen. I de senere årene har en i stadig større grad gått over til å bruke fiberskop, som består av tynne «slanger» med kamera og suge- og skjæreanordninger. Ved hjelp av fiberskopet kan en undersøke kroppens kanaler og hulrom innvendig. Dette gjelder bl.a. luftrørsgrenene (bronkoskopi), tarmen (koloskopi) og blære- og urinveier (cystoskopi). Videre kan en knipe av vev (biopsier) fra eventuelle forandringer for mikroskopisk undersøkelse og diagnostikk. Ved hjelp av lange, hule dobbeltnåler kan en også skjære ut tynne vevssylindere fra indre organer og oppfyllinger (grovnålsbiopsier, trucutbiopsier, pistolbiopsier). Nålene føres inn gjennom huden over det aktuelle organet. Ultralyd, CT eller MR gjør biopsiene mer nøyaktig orienterte. Dette er spesielt viktig dersom problemstillingen er en avgrenset (lokalisert) forandring som f.eks. ved mistanke om en svulst. Se også aspirasjonscytologi.