I samfunnsvitenskap brukes indikatorer for å angi eller beskrive forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. Innenfor andre fagområder, som for eksempel teknikk og kjemi, er betydningen av begrepet indikator annerledes.
Når kompliserte forhold forenkles ved hjelp av en indikator i en samfunnsvitenskapelig studie, skal indikatoren gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. Ofte ønsker vi at en indikator skal angi et fenomen ved hjelp av tall eller andre målbare størrelser.
For eksempel kan en forsker være interessert i å studere hvor økonomisk utviklet et land er. For å kunne studere dette fenomenet på en systematisk og overkommelig måte vil forskeren velge ut en eller flere indikatorer som kan sies å måle økonomisk utvikling. Bruttonasjonalprodukt eller årlig spedbarnsdødelighet er eksempler på mulige indikatorer i denne sammenhengen.
Det å velge ut en indikator som mål på et gitt fenomen kalles operasjonalisering. Dersom den valgte indikatoren kan sies å representere det fenomenet vi er interessert i på en god måte sier vi at undersøkelsen har høy grad av validitet.
Ofte brukes en kombinasjon av flere indikatorer for å måle eller beskrive et fenomen. Kombinasjonen av indikatorene kalles en indeks. En indeks for en persons velferd kan for eksempel inkludere indikatorer for personens økonomiske situasjon, arbeidssituasjon, familieforhold, helsetilstand og fritidsaktiviteter.