Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1796 tegn.

Maharashtra, delstat i India, på vestkysten av Deccan; 307 690 km2 med 106 894 000 innb. (2008). Hovedstad: Mumbai (Bombay).

Maharashtra omfatter en kyststripe (Konkan) foran fjellkjeden Western Ghats, som når opp i 1000–1500 meters høyde. I det indre ligger et stort, bølgende lavaplatå som gjennomskjæres av en rekke større elver, bl.a. Godavari, Krishna og Bhima. Kystsonen og fjellene får stor nedbør i regntiden om sommeren, mens platået er tørrere. Den mørke, fruktbare lavajorden holder imidlertid godt på fuktigheten. På kysten ligger temperaturen rundt 27 °C på årsbasis, med bare små døgn- og årstidsvariasjoner.

Det offisielle språket er marathi, men gujarati, hindi og telugu snakkes også. De aller fleste er hinduer. Største byer er hovedstaden Mumbai, Pune (Poona) og Nagpur.

Nær 80 % av yrkesbefolkningen driver jordbruk. Det dyrkes ris, bomull og hvete, og på dårligere jord mest hirse, dessuten oljevekster og fôrplanter. Betydelig manganutvinning, ellers finnes forekomster av jern, kull, bauxitt og kobber. Maharashtra er sterkt industrialisert, med sterk konsentrasjon av industrien i Mumbai-området. Bomullsindustrien er den eldste og mest kjente, men det finnes også stor kjemisk industri og maskin-, elektro-, glass-, såpe-, sukker- og næringsmiddelindustri. Mange trykkerier, filmproduksjon.

Maharashtra er et gammelt hindurike som ble oppløst 1310. Da staten Bombay ble delt 1960, ble den marathi-talende befolkningen samlet i den nye staten Maharashtra; den gujarati-talende delen dannet staten Gujarat. Store skader med over 10 000 dødsofre etter jordskjelv i september 1993. Særlig hardt rammet ble byen Latur i sørøst.