Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 31. mars 2021. Artikkelen endret 23 tegn fra forrige versjon.

De besatte er en av Fjodor Dostojevskijs mest kjente romaner, utgitt i bokform i 1873. Boken er en kritisk fremstilling av et knippe rådende ideologier i dikterens samtid.

Tittelen henviser til den måten ideer og ideologier kan ta bolig i et menneske. Gjennom bokens dialogiske grunnstruktur lar Dostojevskij de ulike romanfigurene (og ideologiene) tørne sammen i heftige diskusjoner.

Med De besatte tok Dostojevskij utgangspunkt i en historisk hendelse fra 1869, der en ung revolusjonær, Sergej Netsjajev, initierte et brutalt mord på en tidligere meningsfelle, studenten Ivan Ivanov. Samtidig hadde Dostojevskij skrevet på en filosofisk roman med arbeidstittelen En stor synders levned. Disse to ideene fløt sammen i De besatte, som først og fremst er et oppgjør med nihilismen.

Romanen består av tre deler. I første del blir vi kjent med hovedpersonene: Nikolaj Stavrogin er en gåtefull person som de andre karakterene har en tendens til å lese sine egne ideer inn i. Nihilisten Petr Verkhovenskij (modellert etter Sergej Netsjajev) driver romanhandlingen fremover gjennom sine forsøk på å anstifte en gruppe revolusjonære til opprør. Hans far, den konservative Stepan Verkhovenskij, har vært Stavrogins huslærer og er tatt under vingene av Stavrogins mor, Varvara. Idealisten Sjatov, den kompromissløse ateisten Kirillov, de liberale Liputin og Virginskij, og den sosialistiske teoretikeren Sjigaljov er alle medlemmer av Petr Verkhovenskijs gruppe. Varvara spiller en sentral rolle i ulike forsøk på giftermål, og del en kulminerer i en skandaløs scene der det fremgår at Stavrogin er hemmelig gift med den mentalt og fysisk tilbakestående Marja Timofejevna.

I delene to og tre utvikles handlingen på flere parallelle plan. Flere dialoger om Guds eksistens står sentralt, sammen med Stavrogins bekjennelse til presten Tikhon om at han har voldtatt en 11 år gammel jente og forvoldt hennes selvmord. Parallelt konspirerer Petr Verkhovenskij og hans gruppe, det inngås ulike allianser og forberedelser til giftermål før det hele eskalerer i flere mord og selvmord.

Selv om de ulike karakterene representerer hver sine ideologier, fremstiller Dostojevskij dem som komplekse mennesker med et konfliktfylt indre som i varierende grad lar seg påvirke av menneskene rundt. Vi innvies også i forhistorien til mange av dem. I sentrum for alles oppmerksomhet står Nikolaj Stavrogin med sin motsetningsfylte karakter. «Alt ligger i Stavrogins karakter. Stavrogin er alt», skrev Dostojevskij i sine opptegnelser for romanen. Den sentrale spenningen ligger likevel i karakterenes forhold til hverandre, og først og fremst til Stavrogin.

Fortelleren i romanen er en navngitt fiktiv figur, Anton Lavrentjevitsj G., en venn av Stepan Verkhovenskij, som forsøker å få med seg det meste av det som skjer i alle de dramatiske scener og opptrinn, og ellers lar seg informere av sladder, rapporter og andre observatører i sin lett ironiske fremstilling av handlingsforløpet. Dialogene står sentralt i romanen og her trer fortelleren ofte tilbake, mens karakterene fremstår som selvstendige stemmer og brytes med og mot hverandre i det litteraturforskeren Mikhail Bakhtin har kalt Dostojevskijs polyfoniske romanstruktur.

  • De besatte, oversatt av Thomas Christensen, Oslo: Aschehoug, 1946
  • De besatte, oversatt av Geir Kjetsaa, Oslo: Solum 1991

De besatte er filmatisert en rekke ganger. En del av filmene forholder seg forholdsvis fritt til romanen. Et utvalg:

  • 1988, fransk, regissør: Andrej Wajda
  • 1992, russisk, regissører: Igor og Andrej Talankin
  • 2014, russisk serie, regissør: Vladimir Khotinenko
  • 2014, russisk, regissør: Roman Sjaljapin