Versj. 6
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 6. august 2021. Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.

Ull er en naturlig proteinfiber som brukes til fremstilling av tekstiler. Sau er den viktigste, men ikke en eneste kilden til ull. Med en årlig produksjon på en million tonn, er ull den mest brukte animalske fiberen. Den globale ullproduksjonen har gått ned de siste årene.

Alle sauer har ull, men ullen varierer veldig med rase. Det finnes minst 1000 saueraser i verden og dermed også store variasjoner i fiber. Rasene kan grovt deles i tre: Merinoull har finfibret ull, crossbredull er middels fin, mens landrasene, slik som spælsau, har en mer sammensatt fell som består av grovere dekkhår og fin underull.

Det finnes ville sauer, men det er de tamme som har betydning for ull. Sau og geit er av de eldste husdyrene. I Skandinavia kom sauen for 6000 år siden, og både sau og ull svært lang historie over hele verden. Dette gjør at kulturhistorien rundt utnyttelse av ull, og klær og tekstiler av ull, er rik, gammel og variert.

Sau gir kjøtt, ull, melk, innmat, bein med mer. Det varierer hvilke produkter som har vært de viktigste, og dette påvirker hvordan sauene holdes som husdyr og hva som vektlegges i avl. I dagens Norge er kjøttet hovedproduktet, mens ull er et biprodukt, også kalt plussprodukt. Dette er forholdsvis nytt. Ull betød mer før. Flere steder i verden er andre produkter viktigere.

Dagens saueraser kan klassifiseres ut fra hvor langt unna de opprinnelige sauene de er genetisk. I Norge har vi bevart en meget alderdommelig sau, gammalnorsk sau, også kalt villsau. Dette er ikke en rase i betydning et resultat av bevisst avl, men sauer bevart med svært opprinnelige egenskaper lite påvirket av bevisste valg.

Spælsau er en samlebetegnelse på flere saueraser med kort hale (spæl). Dette er sauer som i likhet med villsauen har en dobbelt fell med kort varm underull og lange blanke dekkhår. En annen felles betegnelse for spælsauer er landrase.

Crossbred er en samlebetegnelse på sauer med jevnlang ull i fellen og lang hale. Crossbred har middels grove fibre, og de aller fleste er hvite. Crossbred er sterk, god ull og rasene ble utviklet for å passe til tekstilindustriens krav om god, sterk og enkel ull for industriell prosessering. I Norge er de aller fleste sauer av denne typen, og omtales som NKS (Norsk kvit sau). Crossbred ble opprinnelig innført til Norge og andre land på grunn av sin gode ull, men har siden blitt avlet med tanke på kjøtt.

Merino er en rase med finfibret hvit ull. I dag er merino den sauen som holdes primært for ullen.

  • Berntsen, Sissel/Animalia (2018): Vi høster ull. Lærebok i saueklipping, ullhåndtering og ullklassifisering. ANIMALIA Fagtjenesten for ull. Oslo.
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solum Bokvennen.
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tone Skårdal Tobiasson (2017): Strikk med norsk ull. Haugesund: Vormedal Forlag.
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres. Manchester: The Textile Institute.
  • Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
  • Textile Exchange 2020: Preferred Fiber & Materials Market Report 2020.