Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

FNs naturpanel – IPBES

Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 18. august 2021. Artikkelen endret 79 tegn fra forrige versjon.

Naturpanelet (IPBES) er et globalt vitenskapspanel som vurderer og sammenfatter kunnskapsstatus om biologisk mangfold, naturtilstand og utvikling til jordas økosystemer og nytten av naturens goder (økosystemtjenester). IPBES har også i sitt mandat å gi vitenskapsbaserte råd med forslag til løsninger og strategier til beslutningstakere for å nå FNs bærekraftsmål om naturmiljø, og kapasitetsbygging i utviklingsland.

Panelet er etablert av FN, men uavhengig og har en lignende rolle for miljøfeltet som FNs klimapanel har for klimaspørsmål. Naturpanalet har det engelskspråklige navnet Intergovernmental Platform on Biodiversity & Ecosystem Services som forkortes IPBES. Panelet ble formelt opprettet i april 2012 og har over 100 medlemsland. Mange hundre nasjonalt oppnevnte eksperter utgjør det tverrfaglig sammensatte panelet. Panelet arbeider etter klare prosedyrer for å sikre faglig troverdighet og politisk legitimitet. Sekretariatet ligger i Bonn i Tyskland og ledes av franske Anne Larigauderie.

Formål

Naturpanelet skal styrke samspillet mellom forskning og forvaltning og bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester. Denne kunnskapen skal systematiseres og gjøres tilgjengelig som rapporter, som i sin tur blir til verktøy for politiske beslutningstakere. Arbeidsmåten og rollen til Naturpanelet ligner på den FNs klimapanel (IPCC) har. Naturpanelet la frem sin første hovedrapport i mai 2019.

I tillegg skal panelet gi råd om hvordan vi kan håndtere truslene mot dette mangfoldet og økosystemtjenestene som naturen leverer. Det er så opp til hvert enkelt land å ta nasjonale beslutninger som bevarer fungerende økosystemer. Alle land som har ratifisert konvensjonen om biologisk mangfold står allikevel ikke fritt til å nedprioritere miljøhensyn.

Forberedelser

Det ble arrangert fem forberedende møter og plenumsmøter i perioden 2008 til 2012. I desember 2013 deltok 400 delegater fra medlemslandene på Naturpanelets plenumsmøte i Antalya i Tyrkia. Der ble arbeidsprogram for de kommende årene vedtatt.

Oppgaver

Arbeidet startet for fullt i 2014. Da ble den første av flere delutredninger fra panelet igangsatt, flere hundre forskere bidro i prosessen. I 2019 leverte Det internasjonale Naturpanelet sin første hovedrapport om tilstanden til verdens økosystemer.

Det gjeldende arbeidsprogrammet løper frem til 2030. Det er definert tre hovedtema for denne perioden. Det første er å gi en bedre forståelse for betydningen biologisk mangfold har for at man kan nå FNs bærekraftsmål. Det andre hovedtemaet er å få bedre forståelse for hvilke faktorer som fører til tap av biologisk mangfold. Det tredje hovedtemaet er å utvikle bedre verktøy for å måle hvordan næringsaktivitet både påvirker og er avhengig av biologisk mangfold og naturressurser.

Den første temarapporten kom i 2016, og omhandlet betydningen av pollinatorer for verdens matvareproduksjon. Naturpanelet beregner den økonomiske verdien av pollinatorer og sammenstiller hvor betydningsfull bestøvning fra dyr (insekter og andre pollinatorer) er for verdens matvareproduksjon.

Den første hovedrapporten fra Naturpanelet kom i 2019, og er den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold. Naturpanelet gir her et tydelig budskap om at såvel artsmangfold, naturens tilstand som naturens goder har en sterkt og bekymringsfull utvikling, som det haster med å snu. Naturen er negativt påvirket av menneskelig påvirkning, særlig fordi mange naturområder er modifisert helt eller delvis av menneskelige inngrep (veier) og aktiviteter som ikke er bærekraftige. For store områder på jorden er dekket med sement, asfalt, gressplener og intensivt jord- og skogbruk. De eksemplifiserer dette med at 75 % av økosystemene på landjorda og i ferskvann er vesentlig påvirket, mens 66 % av verdens marine områder merker økende sumvirkninger fra menneskelig virksomhet, der overbeskatning av mange bestander er urovekkende. Naturpanelet konkluderer med at menneskelig påvirkninger (økologisk fotavtrykk) er så omfattende på arter, bestander og deres leveområder (habitat) at rundt 1 million arter er truet av utryddelse.

Følgende menneskelige påvirkningene (drivere) er godt dokumentert å ha den største effekten på økosystemene og naturens tilstand både globalt og i mange europeiske land (rangert etter hvor betydningsfulle disse er med eksempler);

  1. Arealbruk av land og sjøomårder (nedbygging av natur til byer, avskoging eller nedbygging av kystsonen)
  2. Høsting og overbeskatning (overbeiting eller fangst/fisk over bestandenes bæreevne, særlig av marine bestander)
  3. Klimaendringer (endrer abiotiske forhold, økologiske virkninger fra tørke eller mindre islegging)
  4. Forurensning (utslipp av urenset industriutslipp eller kloakk)
  5. Invaderende eller fremmede arter (arter som spres gjennom internasjonal handel og fortrenger stedegne arter)

Naturpanelet påpeker også at den menneskelig påvirkningen på naturen har økt raskere enn noen gang tidligere siste 50 år. Få av de økologisk relevante miljømål som FNs medlemsland tidligere har hatt som ambisjon (Aichimålene under CBD) ble nådd innen 2020. Selv om andelen vernede områder har økt for flere økosystemer i endel land, så fremhever Naturpanelet at det trengs en grunnleggende omlegging av mange politikkområder og bedre integrering på tvers.

Naturpanelet har i sitt mandat å framskaffe best mulig beslutningsrelevant kunnskap om naturen og hvordan den bør forvaltes bærekraftig framover (foreslå mulige løsninger). Mangler ved den etablerte forvaltningspraksisen er beskrevet, og panelet gir forslag til hvilke samfunnsendringer som kan snu utviklingen. IPBES anbefaler i stor grad at begrepet bærekraftig omstilling (transformasjon) av samfunnet bør overta for bærekraftig utvikling. De mest relevante løsningene (options for decition makers) for å snu utviklingen er viet nærmere 100 sider i den første hovedrapporten (2019). Et utvalgte av de sentrale anbefalingene til beslutningstakere fra Naturpanelets hovedrapport (2019) er;

  • Økologiske miljøhensyn bør vektlegges sterkere i samfunnsutviklingen og integreres på tvers av politikkområder.
  • Forandring må til, siden tidligere praksis i liten grad har tatt tilstrekkelig vare på naturen og livsgrunnlaget for mennesker og det biologiske mangfoldet.
  • Omstilling til nye måter å utøve effektiv og miljøvennlig forvaltning på, bør være mer kunnskapsbasert og adaptiv, mer inkluderende (av alle brukerinteresser), og sikre at verdisetting av naturens goder fremheves.
  • Det er behov for en ny modell for bærekraftig økonomi og finans (se økologisk økonomi og sirkulær økonomi), fordi tradisjonell økonomisk vekst som overforbruker naturressursene har mislyktes med å sikre miljømessig bærekraft.
  • Det er behov for at man innarbeide og kommuniserer bærekraftshensyn tydeligere innen forvaltning av skogbruk, landbruk, energiproduksjon og annen arealforvaltning. Dette er områder hvor flerbrukshensyn må anerkjennes og verdsettes annerledes framover.

Bidrag fra Norge

Norge sammen med mange andre land støtter Naturpanelets arbeid økonomisk. Plenumsmøtet i 2013 aksepterte Norges tilbud om å drive en støtteenhet for Naturpanelets sekretariat, som er lagt til Miljødirektoratet (Trondheim). Støtteenheten skal bygge opp kunnskap og kompetanse om naturmangfold i en del utviklingsland slik at disse får bidratt i Naturpanelets arbeid.

I Norge har Miljødirektoratet ansvaret for å koordinere arbeidet med Naturpanelet. En rekke norske forskere fra både universiteter og forskningsinstitutter (NINA, NIVA m. fl.) har blitt nominert til panelets arbeid og således bidratt til flere av Naturpanelets rapporter. Trondheimskonferansen om biomangfold (CBD) som er arrangert jevnlig sien 1993, er også et viktig bidrag fra Norge.

Basert på flere rapporter og anbefalinger bl.a. fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise i september 2020. Blant de som støttet erklæringen var Norges statsminister Erna Solberg, presidenten for EU-kommisjonen (Ursula von der Leyen) og statsminister Justin Trudeau for Canada (som det største enkeltlandet). I erklæringen skrev statslederne under på en rekke tiltak og lovet at hensynet til å snu denne katastrofale utviklingen måtte prioriteres langt høyere. Dette var en offentlig erkjennelse av at nødvendige tiltak for å snu den dramatiske utviklingen både for verdens natur, økologi og klima må ses og løses i sammenheng. Behovet for å snu den alarmerende utviklingen til verdens artsmangfold ble likestilt med behovet for å løse klimakrisen; altså at vi mennesker invaderer leveområdene til arter er like alvorlig som å ødelegge klima.

FNs miljøprogram (UNEP) foreslo og fikk medlemslandene med på at 2021-2030 blir tiåret for økologisk restaurering, bl.a. som en følge av rådene fra FNs naturpanel. Formålet er å sette søkelys på at det ikke er tilstrekkelig å stoppe tapet av biologisk mangfold. Dette må kombineres med naturrestaurering (reversere inngrep) som kan kompensere for habitatødeleggelser.

Naturpanelet er også tydelig på at intakte økosystemer er mer robuste mot klimaendringer, og derfor bidrar til å dempe virkningene. Et eksempel er betydningen av eksisterende våtmarker eller meandrerende (forgreinede) elver eller å restaurere slike natursystemer for å utjevne flomtopper ved mer intenst regnvær og redusere tørke, ofte omtalt som naturbasert flomdemping. For å få mer robuste og bærekraftige byer fremheves grønne tak og ivareta og restaurere blågrønn infrastruktur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur