Mahaleb er et lite, løvfellende tre (eller busk) i rosefamilien. Det kan bli opptil åtte meter høyt. Det tilhører samme slekt som kirsebær og plomme.
De hvite blomstene står i halvskjerm og er velluktende. De springer ut samtidig med bladene. Bladene er eggformede og læraktige. Barken og veden lukter kumarin. Mahaleb har en kirsebærlignende steinfrukt, der steinkjernen fyller nesten hele frukten.
Bruk
Mahalebkjernene males til et kremaktig, gulhvitt pulver som først og fremst benyttes i bakervarer som brød, kjeks og kaker, men også i fruktdesserter og melkepuddinger. Kjernene virker i tillegg som et tykningsmiddel.
I Tyrkia framstilles en vermut hvor mahaleb-bærene er en viktig smakstilsetning.
Veden blir brukt til spaserstokker og munnstykker. Den brukes også som kirsebærgrunnstamme.
Historie
Mahaleb brukes hovedsakelig i Tyrkia, Armenia, Midtøsten og arabiske land og er vanskelig å få tak i her. Treet ble innført som prydbusk til Norge, sannsynligvis på 1800-tallet, og har blitt naturalisert noen få steder rundt Oslofjorden, men det setter lite frukt her i landet.
På 1700- og 1800-tallet var ved fra mahalebtreet mye brukt til å lage langpiper av. Veden ga en søtlig og parfymert smak til tobakken.