Versj. 40
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 27. oktober 2022. Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.

Marquis de Sade, fransk forfatter og marki. Helt opp til første halvdel av 1900-tallet var han mest kjent og beryktet for sine avvikende seksuelle tilbøyeligheter og sin tøylesløse kjønnsaktivitet, og hans navn lever videre i ordet sadisme. På 1920-tallet begynte man å rehabilitere Sade, og på 1980-tallet begynte forskerne å interessere seg for hans politiske skrifter og hans rolle i den franske revolusjon.

Gjennom ulike regimer tilbrakte han til sammen 32 år i fengsel, blant annet for mord på prostituerte, men mange av anklagene bygde på ubegrunnede rykter, ofte fabrikkert av politiske motstandere.

Som tenker og forfatter gir Sade en original behandling av dristige emner som seksuelle avvik og radikale/anarkistiske politiske ideer. Hans holdninger og idealer bygger på den libertinismen som var utbredt i samtiden, og hans tankeverden har sitt utgangspunkt i den filosofiske og naturvitenskapelige materialismen i Frankrike i siste del av 1700-tallet. I flere av hans romaner blandes pornografiske scener og filosofiske betraktninger, slik at perversitet og grusomhet fremstår som en del av menneskets natur.

Sade var også en konsekvent ateist, og ville i sitt forfatterskap trolig vise den ytterste konsekvens mennesket føres til når det blindt og uten hemninger bare følger sitt begjær og sine dypeste lidenskaper. Hans tanker har hatt avgjørende betydning for surrealistene, og for forfattere som Georges Bataille og Maurice Blanchot.

I Norge har Jens Bjørneboe bidratt til å gjøre Sades verk kjent gjennom sin oversettelse av den skandaløse romanen Justine, ou les Malheurs de la vertu (Justine eller Dydens ulykker).

  • Justine, ou les Malheurs de la vertu (1791)
  • Aline et Valcour (1795)
  • La Philosophie dans le boudoir (1795)
  • Juliette ou les Prospérités du vice (1797)
  • Les crimes de l'amour og Idées sur le roman (1800)
  • Les 120 journées de Sodome (publisert posthumt 1904)
  • Jean-Christophe Abramovici, Encre de sang. Sade écrivain, Garnier, Paris, 2013.
  • Roland Barthes, Sade, Fourier, Loyola, Seuil, Paris, 1971.
  • Simone de Beauvoir, Faut-il brûler Sade?, Gallimard, Paris, 1972.
  • Jens Bjørneboe, forord til Justine eller Dydens ulykker, Pax Forlag A/S, Oslo, 1970.
  • Michel Delon, Les vies de Sade, Editions textuel, Paris, 2007.
  • Svein-Eirik Fauskevåg, Sade dans le surréalisme, Privat-Solum Forlag, Toulouse-Oslo, 1982.
  • Svein-Eirik Fauskevåg, Sade ou la tentation totalitaire. Étude sur l’anthropologie littéraire dans La Nouvelle Justine et l’Histoire de Juliette, Honoré Champion, Paris, 2001.
  • Maurice Heine, Le Marquis de Sade, Gallimard, Paris, 1950.
  • Knut Stene Johansen, Forførelsens historie (Om Sade ss. 85-100), Spartacus forlag, Oslo, 1998.
  • Knut Stene Johansen, Libertinske strategier (Om Sade ss. 211-242), Spartacus forlag, Oslo, 1996.