Maharashtra er en delstat i India, på vestkysten av Deccan. Delstaten har et areal på 307 690 kvadratmeter med 112 373 000 innbyggere (2011). Hovedstaden er Mumbai (Bombay).
Natur
Maharashtra omfatter en kyststripe (Konkan) foran fjellkjeden Western Ghats, som når opp i 1000–1500 meters høyde. I det indre ligger et stort, bølgende lavaplatå som gjennomskjæres av en rekke større elver, blant annet Godavari, Krishna og Bhima. Kystsonen og fjellene får stor nedbør i regntiden om sommeren, mens platået er tørrere. Den mørke, fruktbare lavajorden holder imidlertid godt på fuktigheten. På kysten ligger temperaturen rundt 27 °C på årsbasis, med bare små døgn- og årstidsvariasjoner.
Befolkning
Det offisielle språket er marathi, men gujarati, hindi og telugu snakkes også. De aller fleste er hinduer. Største byer er hovedstaden Mumbai, Pune (Poona) og Nagpur.
Næringsliv
Nær 80 prosent av yrkesbefolkningen driver jordbruk. Det dyrkes ris, bomull og hvete, og på dårligere jord mest hirse, dessuten oljevekster og fôrplanter. Det er betydelig manganutvinning, ellers finnes forekomster av jern, kull, bauxitt og kobber. Maharashtra er sterkt industrialisert, med sterk konsentrasjon av industrien i Mumbai-området. Bomullsindustrien er den eldste og mest kjente, men det finnes også stor kjemisk industri og maskin-, elektro-, glass-, såpe-, sukker- og næringsmiddelindustri. Det er mange trykkerier og filmproduksjon.
Historie
Maharashtra er et gammelt hindurike som ble oppløst i 1310. Da staten Bombay ble delt i 1960, ble den marathi-talende befolkningen samlet i den nye staten Maharashtra; den gujarati-talende delen dannet staten Gujarat.
Et jordskjelv i september 1993 gav store skader med over 10 000 dødsofre. Særlig hardt rammet ble byen Latur i sørøst.
Ajanta er en dal i Maharashtra, 80 km nordøst for Aurangabad. I fjellsiden er det hugget ut 29 huletempler og klostre fra cirka 200 fvt. til 650 evt. Samtlige huler er buddhistiske og er berømte for sine vakre veggmalerier som dekker vegger og tak. Motivene viser blant annet episoder fra Buddhas liv, og gir et levende bilde av livet i indiske byer og palasser i klassisk tid.
Etter at buddhismen forsvant fra India, ble Ajanta forlatt og glemt, men ble gjenoppdaget av britene i 1819. Maleriene er godt bevart og er blant Indias fremste kulturminner; de står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.