Pablo Picasso var en spansk maler, tegner, grafiker, keramiker og billedhugger. Han utviklet nye kunst-ismer og var 1900-tallets mest innflytelsesrike billedkunstner.
Picasso inntar en ledende stilling i moderne maleri i første halvdel av 1900-tallet. Hans kunst spenner fra de ypperligste naturalistiske studier til abstraksjon. Hans eksperimenteringslyst, kombinert med en suveren sikkerhet i utførelsen og en altomfattende teknisk overlegenhet, har gjort ham til den enkeltpersonen som har ytt de fleste og mest verdifulle bidragene til europeisk kunstutvikling gjennom et halvt århundre.
Bakgrunn
Allerede 13 år gammel viste Picasso usedvanlige evner som tegner og maler. Som 15-åring begynte han på Barcelonas kunstskole der faren var lærer. I 1897 dro han til Madrid, studerte de gamle mesterne i Prado og avla et kortere besøk på Academia de San Fernando. Hans maleri viste på denne tiden innflytelse fra Théophile-Alexandre Steinlen og Henri de Toulouse-Lautrec samt fra El Greco og Francisco de Zurbarán. I Barcelona grunnla han i 1901 tidsskriftet Arte Jóven.
Billedkunst
Den blå periode
Under et opphold i Paris i 1901–1903 vek hans livlige og friske koloritt og den virtuose utføringen for et enstonig blålig maleri og en enkel uttrykksfull tegning, inspirert av Paul Gauguin. Samtidig forlot han de impresjonistiske motivene fra gater og veddeløpsbaner og viet seg til skildringen av ensomme mennesker. Perioden fra 1901 til 1904 kalles den «blå» perioden med sin markante motivkrets og koloritt båret av melankoli. I Nasjonalgalleriet i Oslo henger et bilde fra denne perioden: Mann og kvinne (Pauvre ménage) fra 1903.
Pikene fra Avignon
Picassos første separatutstilling var i 1902, og fra 1904 var han fast bosatt i Frankrike. Han malte nå særlig sirkusartister og harlekiner. «Sirkustiden» varte hele året 1905. Den har sterke klassisistiske drag og forbereder den etterfølgende «rosa» perioden», som varte til 1907. Nå traff han Henri Matisse, André Derain og Georges Braque, og interessen for skulpturale verdier og volum opptok ham mer og mer.
Allerede i 1906 begynte Picasso å arbeide med figurer sett samtidig fra to aspekter. Hovedverket fra denne tiden er Pikene fra Avignon (Les demoiselles d'Avignon) fra 1907, som danner utgangspunkt for kubismen. De første konsekvent gjennomførte kubistiske maleriene stammer fra året etter.
Kubismens tidligste fase
Picasso står som den egentlige grunnleggeren av kubismen ved siden av Georges Braque. Interessen for de konstruktive elementene i Paul Cézannes kunst, for den «primitive» kunst, masker og lignende, sammen med oppgivelsen av linjeperspektivet, førte til en billedgjengivelse bygd opp av volum og plan der tingens form etter hvert oppløses i et spill av fasetter. Picassos fasettkubisme varte fra 1907 til 1909. Koloritten er stort sett dempet ned til grått og oker.
Analytisk kubisme
I årene 1909–1911 utviklet Picasso den analytiske kubismen med en kaleidoskopisk oppløsning av virkeligheten, som for eksempel i maleriet Portrett av Ambroise Vollard fra 1910. Han arbeidet nå også tredimensjonalt i samme stil og utførte flere skulpturer, blant annet portretter. Perioden fra 1910 til 1912 kalles også den «hermetiske» perioden. Det er nå trekk som vitner om fornyet interesse for den konkrete gjengivelse av tingen; ord og bokstaver føres inn, gjenstander limes direkte på lerretet. Den såkalte collage-teknikken oppstod cirka 1911–1912. Picassos maleri gled over i det som kalles den syntetiske kubismen i 1912–1914, der komposisjonen er bygd fritt opp av abstrakte, gjerne konstruktivt forenklede virkelighetselementer.
Russisk ballett
Under det siste året av første verdenskrig innledet Picasso et samarbeid med Sergej Djagilevs russiske ballett og laget etter hvert flere ballettdekorasjoner. Fra årene 1917–1924 finnes også en rekke malerier av danserinner, pierroter og harlekiner. Fra 1918 dukker det opp klassisistiske former ved siden av hans mange sterkt abstraherte komposisjoner.
Neoklassisisme og surrealistiske tendenser
I begynnelsen av 1920-årene malte Picasso en rekke bilder med mor og barn i en tung, monumental stil. Denne neoklassisistiske fasen varte til cirka 1923 og ble avløst av surrealistiske tendenser, særlig i årene 1927–1929, da han fritt tumlet med organiske elementer som ører, neser, hender og bryst.
Omkring 1931 arbeidet Picasso med skulptur. På grunnlag av studier fra en lang reise i Spania i 1934 komponerte han de følgende årene sine store tyrekomposisjoner og laget det grafiske hovedverket Den blinde Minotauros (Minotauromachie). I 1937 malte han hovedverket Guernica – en protest mot krigen og fascismen.
Grafikk og keramikk
Under andre verdenskrig oppholdt Picasso seg i Paris. Han skrev det groteske skuespillet Le désir attrapé par la queue i 1941, malte mest stilleben og laget skulptur. I 1945 tok han for alvor opp litografiet. Han laget mer enn 200 litografier, mest i stort format. I 1947 begynte han å arbeide med keramikk i verkstedet Madoura i Vallauris og utførte en rekke epokegjørende keramiske arbeider.
Picasso hadde meldt seg inn i det franske kommunistpartiet allerede i 1944 og utfoldet i årene etter andre verdenskrig en sterk politisk virksomhet. Fra 1952 stammer de to hovedverkene Krigen og Freden, men for øvrig har hans kunst fra de senere årene en lettere karakter, inspirert av middelhavsnaturen, antikkens formverden og familielivet. I 1954 utførte han en serie på 39 bilder av Sylvette David – piken med hestehalefrisyren. Samme år begynte han serien på 15 lerreter over Eugène Delacroix' Kvinner fra Alger. Hans siste hovedverk er en serie bilder som bygger på Diego Velázquez' Hoffdamene (Las Meniñas) samt en stor veggdekorasjon til UNESCO-bygningen i Paris fra 1959. Hans senere grafiske produksjon utgjøres av håndkolorerte etsninger.
Som illustratør hadde Picasso gjort sin debut allerede 1905, men det var først i 1911 med illustrasjoner til Max Jacobs Saint Matorel at han tok denne kunstarten opp for alvor.
Et utvalg hovedverker
Maleri
| Tittel | ��r | Sted |
|---|---|---|
| Mann og kvinne | 1903 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo |
| Akrobat | 1905 | Pusjkin-museet, Moskva |
| Harlekins familie | 1905 | National Gallery of Art, Washington |
| Akrobatfamile med ape | 1905 | Göteborgs Konstmuseum |
| Gjøglerne | 1905 | National Gallery of Art, Washington |
| Harlekins familie | 1905 | Metropolitan Museum of Art, New York |
| Portrett av Gertrude Stein | 1906 | Metropolitan Museum of Art, New York |
| Pikene fra Avignon | 1907 | Museum of Modern Art, New York |
| Vennskap | 1908 | Eremitasjen, St. Petersburg |
| Portrett av Ambroise Vollard | 1910 | Pusjkin-museet, Moskva |
| Gitaren | 1912 | Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo |
| Mann med pipe | 1915 | The Art Institute, Chicago |
| Gitarspiller | 1916 | Moderna Museet, Stockholm |
| Tre kvinner ved brønnen | 1921 | Museum of Modern Art, New York |
| Tre musikanter | 1921 | Museum of Modern Art, New York |
| Harlekin | 1923 | Musee National de l'Art Moderne, Paris |
| Mandolin og gitar | 1924 | Salomon R. Guggenheim Museum, New York |
| Tre dansere | 1925 | Tate Gallery, London |
| Pike foran speilet | 1932 | Museum of Modern Art, New York |
| Tyrefekting | 1934 | Victor Ganz Collection, New York |
| Portrett av Dora Maar | 1937 | Musée Picasso, Paris |
| De badende | 1937 | Privat eie, Venezia |
| Gråtende kvinne | 1937 | R. Pencrose Collection, London |
| Guernica | 1937 | Centro de Arte Reina Sofia, Madrid |
| Nattfiske ved Antibes | 1939 | Museum of Modern Art, New York |
| La joie de vivre | 1946 | Grimaldimuseet, Antibes |
| Kvinnene ved Seinens bredd (etter Courbet) | 1950 | Kunstmuseum, Basel |
| Krigen og Freden | 1952 | Fredstempelet, Villauris |
| Sylvette | 1954 | Art Institute, Chicago |
| Kvinner fra Alger (etter Delacroix) | 1955 | Privat eie |
| Hoffdamene (etter Velazquez) | 1957 | Museo Picasso, Barcelona |
| Veggmaleri i UNESCO-bygningen | 1957 | Paris |
| Frokost i det grønne (etter Manet) | 1961 | Staatsgalerie, Stuttgart |
Grafikk
| Tittel | År |
|---|---|
| Det simple måltid (radering) | 1904 |
| Salome (radering) | 1905 |
| 30 raderinger til Ovids Forvandlinger | 1931 |
| Den blinde Minotauros (radering) | 1934 |
| Francos drømmer og løgner (raderinger) | 1937 |
| 31 raderinger til Buffons Naturhistorie | 1942 |
| Frokost i det grønne (linoleumssnitt) | 1962 |
| Suite 347 | 1968 |
Skulptur
| Tittel | År | Sted |
|---|---|---|
| Mannen med lammet | 1944 | Torget i Vallauris |
| Geit | 1950 |
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Askeland, Jan: Pablo Picasso som grafiker, 1956
- Léal, Brigitte: The ultimate Picasso, 2003
- Richardson, John: A life of Picasso, 1991-, 2 b.
- Rubin, William, red.: Pablo Picasso : a retrospective, 1980
- Zervos, Christian: Pablo Picasso, 1932-78, 33 b.