Collett, Camilla (malt av Gørbitz) (bilde)
Collett, Camilla (Vigeland-statue) (bilde)
født i Kristiansand, norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper, datter av Nicolai Wergeland. Sammen med brødrene Henrik og Oscar vokste hun opp på Eidsvold prestegård, men ble som 14-åring sendt til herrnhuternes oppdragelses-anstalt i Christiansfeld. I Christiania møtte hun senere Welhaven, og opplevde både skuffelse og sorg da det ikke ble alvor mellom dem. Den mellomstillingen hun kom i mellom sin bror og Welhaven var en belastning, men kan i noen grad ha frigjort krefter hos henne som bl.a. viser seg i de opptegnelser hun gjorde på denne tiden.
Hun ble i 1841 gift med P. J. Collett, som utvilsomt medvirket til at hennes litterære interesse tok en mer seriøs vending. Ektemannen døde allerede i 1851, og «enkefru Collett» som hadde utgitt noen småarbeider, gav i 1854–55 ut Amtmandens Døttre (anonymt). Denne romanen alene sikrer henne en plass i litteraturhistorien som «den første norske tendensroman». Romanen var et dristig og moderne arbeid da den kom ut, og er tross opplagte svakheter i komposisjonen, fortsatt et viktig verk i vår litteratur. Den er et kraftig innlegg for kvinnens rett til selv å velge ektefelle og en skildring av unge, ugifte døtre i et embetsmannshjem. Det har vært hevdet at tendensen i romanen er mer moralsk enn sosial, men Colletts perspektiv på kvinnesaken utvidet seg sterkt etter hvert.
Ved siden av dette hovedverket er den skjønnlitterære produksjon liten: en samling Fortællinger (1860) og I de lange Nætter (1863), den siste en selvbiografisk skildring av livet på Eidsvoll og av broren Henrik.
En kan hevde at arbeidet for kvinnesaken ble begynt i Amtmandens Døttre, men saken blir klarere og synspunktene nyanseres og forsterkes i en rekke artikler, samlet i boken Fra de stummes leir (1877). En rekke erindringer og betraktninger som på en måte er forberedelser til kampskriftet i 1877 ble utgitt i fem bind mellom 1868 og 1873, Sidste Blade. Hennes innlegg i kvinnesaken er bl.a. sterkt personlige oppgjør med mannens totale dominans på alle områder, noe hun bl.a. viser ved å se på den rolle forfattere lar kvinner ha i sine verker. I to bind kom hennes senere artikler i kvinnesaken ut i 1879 og 1885, med den karakteristiske tittel Mod Strømmen. Som foregangskvinne og symbol har Camilla Collett spilt en betydelig rolle i kvinnesak og likestillingskamp også hundre år etter sin tid.
Gustav Vigelands monument av Camilla Collett ble reist i Slottsparken i Oslo i 1911 av norske kvinner. I 1977 ble en statue utført av Ada Madsen avduket på Eidsvoll. Samlede Verker. Mindeutgave ble utgitt ved H. Eitrem i 1912–13. Leiv Amundsen har gitt ut Camilla Colletts og hennes manns brev og dagbøker i Optegnelser fra ungdomsaarene (1926), Breve fra ungdomsaarene (1930), Frigjørelsens aar (1932), Før brylluppet (1933); dessuten, P. J. Collett, Studenteraar (1934).