Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Trine Krigsvoll Haagensen 19. mars 2012. Artikkelen endret 11 tegn fra forrige versjon.

Brasil (Forfatning og politisk system) (inndeling) (bilde)

Brasil er etter forfatningen fra 1988 en presidentstyrt og demokratisk forbundsstat. Presidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang. Dersom ingen kandidat får rent flertall, blir det en ny valgomgang mellom de to kandidater som fikk flest stemmer. Presidenten leder regjeringen og utpeker dens medlemmer. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling bestående av et deputertkammer (Câmara dos Deputados) og et senat (Senado Federal). Deputertkammeret velges i allmenne direkte valg etter forholdstallsprinsippet; det har 513 medlemmer og velges for fire år. Senatet har 81 medlemmer, valgt for åtte år (1/3 velges etter fire år og de øvrige 2/3 etter ytterligere fire år) etter flertallsprinsippet; de 26 delstatene og forbundsdistriktet velger tre senatorer hver. Stemmerettsalderen er 16 år, og for personer mellom 18 og 70 år er det stemmeplikt, med unntak for analfabeter.

Det politiske system er ustabilt. I hele etterkrigstiden har landet stadig skiftet mellom militært og relativt liberaldemokratisk styre. Store økonomiske problemer med sosial uro, stadige korrupsjonsskandaler, et økende internasjonalt press på landet for å ta sterkere hensyn til indianere og til økologien i Amazonasregionen og en personpreget og intrigeaktig politikk er de viktigste årsakene til den lave stabiliteten. Partisystemet er svært oppstykket, og de er ofte løse, fraksjonspregede koalisjoner omkring enkeltpersoner.

Brasil er som forbundsstat delt inn i 26 delstater og et forbundsdistrikt (Brasília). Hver av disse ledes av en folkevalgt (fire år) guvernør og en lovgivende forsamling. På lokalt plan er det nesten 4500 kommuner, styrt av valgte ordførere og rådsforsamlinger.

Det føderale domstolsvesenet omfatter en øverste forbundsdomstol med 11 dommere (som fungerer som riksrett), en høyere justisdomstol (høyesterett) med 33 dommere, fem regionale forbundsdomstoler og 26 delstatsretter, foruten domstoler og dommere i forbundsdistriktet og territoriene. Forbundsdommerne utnevnes av presidenten for livstid, men må godkjennes av senatet.

Brasil (nasjonalsang) (lyd)

Nasjonalsangen er Ouviram do Ipiranga as margens plácidas ('På Ipirangas fredfulle bredder lød ropet') med tekst av Joaquim Osório Duque Estrada og melodi av Francisco Manoel da Silva. Melodien ble komponert 1822 og brukt gjennom hele keisertiden uten tekst; offisiell status som tekstløs nasjonalhymne fikk den 1890, etter overgangen til repblikk. Med ny tekst (skrevet 1909) ble den offisielt antatt som nasjonalsang 1922.

Brasil er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, dessuten av Organisasjonen av amerikanske stater og den latinamerikanske handelsorganisasjonen ALADI.

Brasil er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Brasil ved sin ambassade i Brasília, generalkonsulater i Rio de Janeiro og São Paulo, samt konsulater i 11 øvrige byer.

I et forsøk på å stabilisere valutaen ble myntenheten real (plur. reais) innført i 1994, i utgangspunktet knyttet mot den amerikanske dollaren. 1 real (symbol R$, valutakode BRL) = 100 centavos.

Real erstattet den tidligere valutaen cruzeiro real i forholdet 1 real = 2750 cruzeiro reais. Denne omleggingen kom etter en lang rekke valutasaneringer. Brasil har således siden 1942 (da man gikk bort fra milreis à 1000 reis) hatt følgende myntenheter: cruzeiro (1942–86, sanert 1967), cruzado (1986–89), ny cruzado (1989–90), cruzeiro (1990–93) og cruzeiro real (1993–94). Ved valutasaneringene er en enhet av den nye valutaen satt lik 1000 gamle.

Metrisk mål og vekt ble obligatorisk i Brasil 1872.

Brasil har alminnelig verneplikt fra fylte 18 år med førstegangstjeneste i 12 måneder i hæren, 24 måneder i flyvåpenet og 36 måneder i marinen, men de fleste rekrutter blir fritatt. Styrketallene var i 2006 for hæren 190 000, for marinen 32 850 og for flyvåpenet 65 600. I tillegg kommer en halvmilitær styrke i reserve for den indre sikkerhet på ca. 385 000. I hærens materiell inngår bl.a. 331 stridsvogner og 70 kamphelikoptere. Blant marinens fartøyer er ett hangarskip, 114 fregatter og fem undervannsbåter. Flyvåpenet har ca. 180 kampfly.